Civil law (eller kontinental lov) er det vanligste grunnlaget for lovsystemer i verden og stilles ofte opp mot common law.
Den viktigste forskjellen mellom de to systemene er at den hovedsaklig anerkjente rettskilden i det kontinentale rettssystem (civil law) består i en kodifisering av lover og sedvaner i et enhetlig lovverk. mens common law i det vesentlige har rettspraksis som rettskilde.
I Skandinavia (Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island) har vi et rettssystem som er basert på civil law og historisk har dette systemet funnet sin karakteristiske form ved at mer rendyrket gammelgermansk rett etterlevde betydelig lenger, og ved at innflytelsen fra romersk rett gjorde seg gjeldende vesentlig senere enn i det kontinentale Europa, skjønt rettslivet har likevel mye større innslag av romerrett enn den engelske common law.
I en moderne rettsstat er det forventet at demokratiet blant annet følger prinsippene om folkesuverenitet og maktfordeling, som innebærer at det er en folkeforsamling som er valgt av borgerne og at makten er fordelt mellom den lovgivende makt, den utøvende makt og den dømmende makt.