Subsidier er overføringer som er knyttet til næringsvirksomhet. Det kan være ensidige eller vederlagsfrie ytelser. Tilsvarende ytelser som gis til private husholdninger, kan også kalles stønader.
Betegnelsen subsidier brukes mest om åpne subsidier, som bevilges over offentlige budsjetter. Det finnes også skjult subsidiering, som for eksempel kan bestå i at bedrifter får billige lån med lave renter eller produksjonsfaktorer, som for eksempel elektrisk energi til lave priser.
Formål
Subsidier kan ha ulike formål. I visse perioder, som umiddelbart etter andre verdenskrig, ble det utbetalt store subsidier for å holde prisene på varer nede. Subsidiene ble da i stor utstrekning utbetalt på importerte varer og andre varer hvor det var lett å kontrollere at subsidiene ikke ble tatt ut i form av høyere priser fra produsentene.
Senere har subsidiene for det meste hatt næringspolitiske eller inntektspolitiske formål.
- Les mer i artikkelen om økonomisk politikk i Norge
Fordeler og ulemper
Subsidieordninger blir ofte kritisert for at de hindrer en effektivisering av økonomien, både internt i de bedriftene som får subsidier, og strukturelt ved at de hindrer en omlegging til næringsvirksomhet som gir større avkastning.
På den andre siden blir subsidiene forsvart med at de kan bidra til en mer rettferdig inntektsfordeling og til å opprettholde næringsvirksomhet som er nødvendig for landets beredskap.