[go: up one dir, main page]

Versj. 38
Denne versjonen ble publisert av Jon Vidar Bergan 17. august 2022. Artikkelen endret 36 tegn fra forrige versjon.

Motorpsycho er et norsk rockeband som har blandet elementer fra flere stilretninger i rocken (for eksempel psykedelia og progrock) til en stil som er deres egen. De har opparbeidet seg en trofast tilhengerskare i flere europeiske land.

De ble dannet i Trondheim i 1989 av bassisten og vokalisten Bent Sæther (født 1969), gitaristen og vokalisten Snah (født Hans Magnus Ryan, 1969) og trommeslageren Killer Mike (født Kjell Runar Jenssen). Etter debutalbumet Lobotomizer (1991) ble Håkon Gebhardt (født 1969) ny trommeslager.

De fikk overstrømmende kritikk for albumene Demon Box (1993) og Timothy's Monster (1994). Siden har Motorpsychos album nådd Topp 10 i Norge: Blissard (1996; Spellemannprisen) og Angels And Daemons At Play (1997; Spellemannprisen), Trust Us (1998), Let Them Eat Cake (2000), Phanerothyme (2001), It's A Love Cult (2002), Black Hole/Blank Canvas (2006) og Little Lucid Moments (2008), Child of the Future (2009; kun utgitt på vinyl) og Heavy Metal Fruit (2010). Et samarbeidsalbum med jazzkeyboardisten Ståle Storløkken, The Death Defying Unicorn, kom i 2012. Og på Still Life With Eggplant (2013) og Behind The Sun (2014) samarbeidet Motorpsycho med den svenske gitaristen Reine Fiske. Førstnevnte ble nominert til Spellemannprisen.

Motorpsycho ble tildelt Gammleng-prisen i 1999. Trioen utgjør også Tussler, som spiller countryrock og fikk stor suksess i 2004 med albumet Presents The International Tussler Society (2004). Gebhardt sluttet i mars 2005 for å satse mer på sin karriere som produsent og medlem av det bluegrassinspirerte bandet HGH, hvor han hovedsakelig spiller banjo. Kenneth Kapstad (tidligere i Gåte) erstattet ham høsten 2007. Han sluttet i mai 2016. Motorpsycho har for øvrig nådd Topp 15 på den norske singlelista med The Nerve Tattoo i 1996; Baby Scooter, Lovelight, Have Spacesuit, Will Travel og Starmelt i 1997; Ozone og Hey Jane i 1998; The Other Fool EP og Walkin' With J EP i 2000; Serpentine EP i 2002.

I 2015 kom det en CD/DVD/vinyl-boks i et begrenset opplag som inneholder Motorpsychos bestillingsverk fra Olavsfestdagene i Trondheim, En konsert for folk flest, som ble oppført i Nidarosdomen 31. juli 2014. Forfatteren Johan Harstads 2013-roman Manifest for folk flest var referansepunkt (Harstad utga for øvrig i 2012 ei bok om Blissard). Ståle Storløkken medvirket som komponist, organist og arrangør på plata, og Kammerkoret Aurum sang de norske tekstene. Høsten 2015 ble det utgitt en samleplate og en essaysamling ved navn Supersonic Scientists. Året etter kom studioalbumet Here Be Monsters, som var basert på et bestillingsverk til Norsk Teknisk Museums 100-årsjubileum i 2014.

I oktober 2015 hadde Motorpsycho spilt Demon Box i sin helhet tre dager på rad under Motorpsycho-utstillingen Supersonic Scientists på Rockheim. Alt ble filmet og tatt opp, og til slutt utgitt i 2018 på trippel-LP/dobbel-CD, samt DVD/Blu-Ray, under tittelen A Boxful of Demons. Samme tittel har også boka som forfatteren Lars Ramslie skrev om albumet.

Motorpsycho fikk ny trommeslager i november 2016: svenske Tomas Järmyr. Han platedebuterte med dem på The Tower (2017), som ble nominert til Spellemannprisen. Høsten 2016 framførte Motorpsycho i løpet av et trettitall teaterforestillinger ny og spesialskrevet musikk til Begynnelser av Carl Frode TillerTrøndelag Teater. Denne ble utgitt på vinyl, CD og DVD i 2017. Et nytt livealbum kom i 2018: Roadwork Vol 5: Field Works – The Fantastic Expedition of Järmyr, Ryan, Sæther & Lo live in Europe 2017. Studioalbumet The Crucible (2019) besto av tre lange låter.

I 2020 kompet de Ole Paus på albumet Så nær, så nær, og de ga selv ut The All Is One, i samarbeid med Reine Fiske, Ola Kvernberg og Lars Horntveth (Jaga Jazzist). Sistnevnte var siste plate i en trilogi der coverne var malt av Håkon Gullvåg. Den ble nominert til Spellemannprisen. Våren 2021 kom Motorpsycho med Kingdom of Oblivion. Høsten 2022 kom Ancient Astronauts.