NAV er en offentlig etat underlagt Arbeids- og sosialdepartementet som har ansvaret for organisering og finansiering av arbeidsmarkedstiltak, trygdeytelser og sosialhjelp.
NAV er en av de største offentlige etatene i Norge og forvalter en tredjedel av statsbudsjettet gjennom en rekke ulike ordninger som sykepenger, dagpenger, pensjon, kontantstøtte, arbeidsavklaringspenger og barnetrygd.
NAV har vært under oppbygging siden 2006, og i 2007 ble 110 nye NAV-kontor opprettet. I 2008–2009 ble ytterligere cirka 160 nye kontor etablert, og i 2018 var det 391 NAV-kontor i norske kommuner og bydeler. Hver enkelt kommune har egen avtale med NAV om hvilke tjenester det lokale NAV-kontoret skal tilby, noe som betyr at tjenesteinnholdet ved NAV-kontorene vil variere fra kommune til kommune.
Hans Christian Holte er fra 2020 arbeids- og velferdsdirektør (NAV-direktør). Han overtok etter Sigrun Vågeng som hadde vært direktør siden oktober 2015.
Historikk
NAV (som opprinnelig sto for Ny arbeids- og velferdsforvaltning) ble opprettet 1. juli 2006 ved en sammenslåing av Aetat og trygdeetaten. NAV-kontorene overtok også ansvaret for økonomisk sosialhjelp. Organiseringen av etaten foregikk over flere år fram til 2013, og etableringen av NAV regnes som en av de største reformene i norsk offentlig forvaltning de siste 20 årene. I 2013 ble det etablert en ytelseslinje og en tjenestelinje, en organisering som lignet på den man hadde før reformen.
Det er gjort omfattende evalueringer av denne reformprosessen i regi av blant annet Norges Forskningsråd. Evalueringene viste i grove trekk at flere av Stortingets forutsetninger ved opprettelsen av NAV ikke var oppfylt. En av ambisjonene med reformen var tanken om en «generalistmodell» hvor medarbeiderne kunne veilede brukerne om alle ordningene og virkemidlene i forvaltningen. Denne ambisjonen ble forlatt etter kort tid, og man gikk tilbake til den tidligere modellen med spesialister innenfor de ulike feltene. Forskere som evaluerte reformen kom fram til at det ligger en demokratisk utfordring i at resultatet av reformen i så stor grad ble annerledes enn det politikerne hadde forutsatt.
NAVs forsøk på å oppdatere sine IT-systemer har flere ganger ført til kontroverser. Problemene med foreldede systemer som viser seg svært kostbare å modernisere, toppet seg i 2015 med overskridelser i milliardklassen. Dette var en av grunnene til at Joakim Lystad gikk av som direktør i 2015.
I 2019 ble den største skandalen i norsk forvaltning noensinne avslørt, da det kom fram at flere titalls NAV-brukere feilaktig hadde blitt idømt fengselsstraffer for misbruk av ulike ytelser. Skandalen rundt den uriktige forståelsen av EØS-regelverket viste seg å omfatte svikt fra de fleste av statsmaktene: både forvaltningen, rettsvesenet og Stortinget hadde misforstått regelverket som Norge er forpliktet av gjennom EØS-avtalen.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
- NAV
- Forskningsrådets evaluering av NAV-reformen
- NAV: Feiltolkning av EØS-reglene
- Granskingsrapporten om NAV-EØS-saken
Litteratur
- Andreassen, Tone Alm og Jacob Aars (2015). Den store reformen. Da NAV ble til. Universitetsforlaget.