Jan van Oldenbarnevelt var en nederlandsk jurist og politiker. Han hadde mange offentlige verv i Holland fra 1570, framfor alt var han statsleder (rådspensjonær) i Holland i perioden fra 1586 til 1619. Da Åttiårskrigen spredte seg til Holland i 1572, valgte Oldenbarnevelt å støtte Vilhelm 1 av Oraniens opprørere, og han ble en av Vilhelms viktigste medarbeidere i krigen mot spanjolene. Etter at Vilhelm ble myrdet i 1584, ble Oldenbarnevelt en av lederne for de forente nederlandske provinsene. I 1609 ledet han den nederlandske delegasjonen i forhandlinger med spanjolene, og de forhandlet fram en våpenhvile som skulle vare i tolv år, til 1621.
I løpet av våpenhvilen kom Jan van Oldenbarnevelt i konflikt med stattholder Maurits av Oranien, sønn av Vilhelm. Maurits var tilhenger av sentralisering og støttet den strenge kalvinistiske teologen Franciscus Gomarus, mens storborgeraristokraten Oldenbarnevelt var tilhenger av provinsenes uavhengighet overfor sentralmakta, samt at han støttet remonstrantene, tilhengerne av den mer liberale teologen Jacobus Arminius. I 1618 fikk Maurits Oldenbarnevelt arrestert, og i 1619 ble han henrettet for høyforræderi.