Caen er en by i det nordlige Frankrike, i regionen Normandie, hovedstad i departementet Calvados, ved elven Orne, 15 kilometer fra Den engelske kanal. Byen har 106 230 innbyggere (2019), med forsteder 205 708 innbyggere (2018).
Caen hadde en betydelig vekst etter andre verdenskrig. Havnen har forbindelse med Den engelske kanal ved Ouistreham gjennom en skipskanal, og brukes vesentlig til transport av stål og jernmalm. Stålindustrien er betydelig, og baserer seg på jernmalm fra feltene i Orne-dalen sør for byen. Industrien for øvrig omfatter produksjon av biler, kjemikalier, elektrisk og elektronisk utstyr, sement m.m. Universitetet i byen ble grunnlagt i 1432.
Bybeskrivelse
Mesteparten av byen ble ødelagt under andre verdenskrig, særlig i kampene etter landgangen i Normandie i juni 1944, men bybildet er ennå vakkert med Place Saint-Sauveur og Rue Saint-Pierre. Bevart er den gotiske Saint-Pierre-kirken (1300-tallet), foruten Saint-Étienne-kirken, der Vilhelm Erobreren er gravlagt sammen med sin hustru, og Sainte-Trinité-kirken, begge typisk normannisk-romanske byggverk fra 1000-tallet. Innenfor de gamle festningsmurene ligger blant annet Musée des Beaux-Arts med verker av Rubens, Dürer, Rembrandt, Monet og andre. Et fredsmuseum, dels til minne om kampene i 1944, dels allment orientert mot freds- og konfliktspørsmål i nyere tid, ble innviet i 1988.
Historie
Det var bosetninger i Caen både i keltisk og romersk tid. Vilhelm Erobreren og hans kone Matilda av Flandern grunnla hvert sitt kloster her rundt 1060, og de ligger begge begravet i byen, i henholdsvis L'abbaye aux Hommes og L'abbaye aux Dames.
Caen ble sammen med resten av Normandie erobret 1204 av den franske kongen Filip 2. Den ble okkupert av engelskmennene i 1346 og i 1417 til 1450. Under revolusjonen var byen et av girondinernes viktigste støttepunkter. Under den annen verdenskrig var byen okkupert av tyskerne fra 1940 til 1944. Caen ble bombet og ødelagt av de allierte i 1944. Gjenoppbyggingen av byen var ikke ferdig før i 1960-årene.