Akershus slott og festning, festningsanlegg i sentrum av Oslo. Akershus ble påbegynt av kong Håkon 5 rundt 1300 og er norgeshistoriens viktigste festning.
Forvaltning
Akershus slott og festning eies av Staten ved Forsvarsdepartementet og forvaltes av Forsvarsbygg i nært samarbeid med andre sivile og militære instanser.
Slottet/borgen er definert som et middelalderanlegg og dermed automatisk fredet etter kulturminneloven, mens resten av festningen, med ytre festning og Myntgate-kvartalene, ble fredet av Riksantikvaren 17. desember 2014.
Bruk
Ytre festning huser blant annet Statsministerens kontor og Forsvarsdepartementet, i tillegg til at Forsvaret har tung tilstedeværelse med lokaler for blant annet Forsvarsstaben, Forsvarets skolesenter, Forsvarsmuseet, Forsvarets mediesenter, Forsvarets musikk og Forsvarets stabsmusikkorps. Akershus slott er representasjonslokale for regjeringen, men slottet er likevel åpent for publikum mesteparten av året.
Til de mest besøkte attraksjonene på festningsområdet hører Forsvarsmuseet, som også omfatter Norges Hjemmefrontmuseum.
Akershus slott og festning brukes ikke lenger først og fremst til formål med militær og/eller offisiell tilknytning. Festningen er en populær arena for en rekke kulturelle arrangementer samt rekreasjon, og har fra 2013 en helårs restaurant innenfor murene.
Årlig har anlegget flere enn 600 000 besøkende og Akershus er dermed blant de mest besøkte attraksjonene i landet.
Historikk
Middelalderen
Festningsanlegget ble påbegynt av kong Håkon 5, formodentlig i tiden 1299–1304, og var allerede i 1308 en sterk borg som kunne trosse den svenske hertug Erik Magnussons angrep. I middelalderen var festningen et omfattende borganlegg på høyde med datidens krav. De enkelte funksjoner som fruerstue, borgestue, fadebur og så videre lå ordnet omkring to gårder sør og nord for hovedtårnet Vågehals og det mindre tårnet Fuglesang. Nordvest for dette komplekset, forbundet med det ved en høy og bred mur, lå Knutstårnet. I sør lå den såkalte Jomfrugård med borgens porttårn Jomfrutårnet. Utgravninger i vest blottla i 1960-årene en ringmur som arkitekt Holger Sinding-Larsen hadde funnet spor av allerede på begynnelsen av 1900-tallet. I sør var det en forborg med vanntårn, staller og økonomibygninger.
Oppføringen av anlegget, som må være planlagt i sin helhet under Håkon 5, ble antagelig fortsatt under hans datter hertuginne Ingebjørg og hennes sønn Magnus Eriksson og avsluttet under Håkon 6, som ofte residerte der sammen med sin dronning Margrete. Vesentlige forandringer ble ikke foretatt før Christian 2 forhøyet sørfløyens salsbygning med en etasje og foretok andre tilbygninger og ominnredninger, da han som prinsregent i 1506–1512 bodde på Akershus. I 1527 brant hele slottet nordenfor Vågehals og Fuglesang, men motstod allikevel Christian 2s beleiring i 1531.
Dansketiden
Under høvedsmannen Peder Hanssøn Litle i 1536–1551 foregikk store gjenoppbyggings- og forandringsarbeider. Hans etterfølgere fortsatte denne virksomheten, men svenskenes riktignok mislykte beleiring i 1567 gjorde det klart at modernisering trengtes. Noe ble straks gjort etter forslag av kongelig byggmester Hans van Paschen. I henhold til løfte på stendermøtet ved kongehyllingen av Christian 4 i 1591 planla deretter Hans van Steenwinckel d.e. å gjøre Akershus til en festning etter den nye krigføringens krav. I tiden 1593–1604 og 1616–1646 ble det vesentlige av Øvre festning (Øvrevoll) bygd etter det meget anvendte italienske bastionssystemet med steinkledde jordvoller; tilleggsarbeider ble utført i 1655–1656.
Hånd i hånd med dette ble den gamle middelalderborgen under Christian 4 omskapt til et renessanseslott. Meget ble revet ned og nytt bygd (blant annet Blåtårnet og Romerikstårnet) eller gjenreist (blant annet Skriverstuefløyen og Romeriksfløyen), så stedet kunne være tjenlig som residens. Omfattende indre utstyrsarbeider ble foretatt, særlig mens Hannibal Sehested bodde der som stattholder.
Etter arvehyllingen i 1661 av den senere Christian 5 ble Akershus verken brukt til hyllinger og stendermøter eller som kongebolig. Fra 1650-årene til 1690-årene ble en ytre befestningslinje på østsiden og den gamle Hovedtangen (Nedrevoll) anlagt. I 1704–1721 hadde Norges midlertidige regjering Slottsloven sitt sete på Akershus, som i 1716 motstod den svenske kongen Karl 12s beleiring.
Under Christian 6 ble sørfløyen restaurert, der ble den ominnredede kirke innviet i 1742 (se Garnisonskirken), og overhoffretten fikk lokale der.
1800- og 1900-tallet
Ifølge kongelig resolusjon i 1815 og 1817 ble det bestemt at Nedre festning skulle sløyfes, og de fleste utenverkene forsvant etter det. Men militæretaten nyttiggjorde seg flere bygninger som stod på området, og oppførte en rekke nye (blant annet Det gamle ridehuset, Generalintendanturens kontorbygning, Depotet, Forsvarsdepartementet, Kommandantboligen og Gymnastikksalen).
I tilknytning til Peter Andreas Blix' og Gustav Storms utredninger av Akershus historie ble det satt i gang et arbeid for å bevare og restaurere slottet. Bølgene gikk høyt om hvorvidt man skulle rive de senere hundreårs tilføyelser og gå tilbake til middelalderen, eller om man skulle la de forskjellige perioder fortelle borgens historie. Det siste synet seiret, ikke minst takket være den unge kunsthistorikeren Harry Fett.
Bygningshistorien ble så tilrettelagt gjennom Holger Sinding-Larsens grundige undersøkelser i 1905–1925, og omfattende restaureringsarbeider ble utført under hans ledelse. I 1929 fikk arkitekt Arnstein Arneberg i oppdrag å utarbeide planer for videre forandrings- og innredningsarbeider. Restaureringsarbeidet lå nede i krigsårene 1940–1945, men etter at Akershus kom på norske hender 11. mai 1945, kunne arbeidet fortsettes etter Arnebergs planer.
Andre verdenskrig
Under andre verdenskrig ble Akershus brukt av den tyske okkupasjonsmakten som forlegningssted (brakkeleir på Festningsplassen), fengsel og rettersted. Over 40 norske motstandsmenn ble henrettet på det stedet der det etter krigen ble reist et minnesmerke.
Borgen ble brukt som ramme omkring den såkalte «Statsakten» på Akershus 1. februar 1942, da Vidkun Quisling fikk tittelen ministerpresident. 24. oktober 1945 ble Quisling henrettet ved skyting på vestsiden av det gamle kruttmagasinet, etter å ha blitt dømt til døden 10. september.
Arkeologisk og materielt led borgen mindre overlast enn man kunne ha forventet under krigen.
Etterkrigstiden
Etter andre verdenskrig ble borgen innviet til festbruk i anledning av kong Haakon 7s 75-årsdag i 1947. Restaureringsarbeider og nybyggingsarbeider ble fullført, både det kongelige gravkapell ved Jomfrutårnet og garderoben over Vågehalsens murer. Restaureringen ble avsluttet i 1962. Nordhallen ble satt i stand i 1976, og fikk navnet Olavshallen etter kong Olav 5.
Dronning Maud, kong Haakon 7, kronprinsesse Märtha og kong Olav 5 er bisatt i gravkapellet på Akershus. Videre er kong Håkon 5s og dronning Eufemias hodeskaller innmurt i kjelleren. Lenge mente man at også Sigurd Jorsalfares levninger fantes i kjelleren, men nyere undersøkelser har konkludert med at skallen ikke kan ha tilhørt kongen.
I 1951 ble Akershus Slotts Venner stiftet for å fremme restaureringsarbeidet.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Berg, Arno: Akershus slott i 1600-1700-årene, 1950-51, 2 b.
- Ellefsen, Johan: "[Akershus Slott og Festnings bibliografi]" i Tschudi-Madsen, Stephan, red.: 50 år for Akershus 1951-2001, 2001, 277-374 (supplement i Akerhus slotts venners Årsskrift, 2003), isbn 82-7694-091-9
- Kaldager, Christian R.: Akershus : festning, mennesker og begivenheter gjennom 700 år, 2. utg., 1993, isbn 82-00-21695-0, Finn boken
- Pedersen, Bjørn Sverre: "Akershusområdet i 1800-årene" i FNFB. Årbok 119 (1964), 109-26
- Sinding-Larsen, Holger: Akershus : bidrag til Akershus' slots bygningshistorie [...], 1924-25, 2 b.
- Storm, Gustav: Akershus Slot : fra 14de til midten af 17de Aarhundrede, 1901, Finn boken
- Tschudi-Madsen, Stephan: Akershus slotts restaurering : historikk 1895-1963, 1964
- Widerberg, C.S.: Akershus festning : et bidrag til dens bygningshistorie [...], 1932