Bergensavisen er en dagsavis i Bergen, grunnlagt i 1927 og utkommer alle dager i uken. Den er eid av Amedia og redaktør er Sigvald Sveinbjørnsson.
Historie
I 1921 gikk den sosialdemokratiske opposisjonen ut av Arbeiderpartiet, og i november 1923 forlot kommunistene partiet. Ved splittelsen i 1923 hadde kommunistene flertall i Bergens Arbeiderparti og overtok partiapparatet og partiavisen Arbeidet. Arbeiderpartiet hadde dermed ingen avis i Bergen.
Det var nå tre arbeiderpartier i Bergen, avdelinger av henholdsvis DNA, NKP og Norges socialdemokratiske Arbeiderparti. I desember 1923 var NKP størst og DNA minst, men styrkeforholdet endret seg raskt i DNAs favør. Sosialdemokratene hadde alt i 1922 etablert avisen Bergens Social Demokrat. I 1924 forsøkte DNA å opprette egen avis, men mislyktes.
I begynnelsen av 1927 gikk i Bergen, som i landet for øvrig, det sosial- demokratiske partiet og et betydelig antall kommunister inn i DNA. For å markere at samlingen innebar et brudd med fortidens splittelsesperiode, opphørte Bergens Social-Demokrat. I stedet ble Bergens Arbeiderblad opprettet som organ for det nye forente DNA i Bergen. Sentralt i redaksjonen sto Gunnar Ousland (redaktør), Oscar Ihlebæk og Frithjov Bergmann. Bergmann hadde vært redaktør i Arbeidet, og Ousland var redaktør av Bergens Social-Demokrat ved nedleggelsen.
Som de fleste andre arbeideravisene ble Bergens Arbeiderblad forbudt under andre verdenskrig. Etter krigen ble avisen hovedorganet for Arbeiderpartiet på Vestlandet, det vil si for Bergen, Hordaland og Sogn og Fjordane.
Alf Hildrum ble ansatt som redaktør i 1981 og Olav Terje Bergo i 1984. 1980-årene var en periode med en rekke redaksjonelle og driftsmessige endringer. I 1981 ble avisen lagt om fra en helformat ettermiddagsavis for hele Vestlandet, til å bli en halvformat morgenavis for Bergen. Et nytt trykkeri ble samtidig tatt i bruk. Som en av de første avisene kjøpte avisen i 1983 datautstyr til bruk i teknisk avdeling og i redaksjonen samtidig. I 1984 løsrev avisen seg redaksjonelt fra Arbeiderpartiet.
Avisen var nær ved å gå konkurs i 1984, men salg av trykkeriet, nye tekniske endringer og en økning av opplaget bidro til at avisen i 1989 for første gang siden 1930-tallet gikk med overskudd. I 1992 skiftet avisen navn til Bergensavisen BA. Avisen gikk i 1994 fra halvformat til tabloid i forbindelse med at trykkingen ble flyttet til eget trykkeri.
Bergensavisen ble grunnlagt som Bergens Social-Demokrat, het i 1927–1991 Bergens Arbeiderblad. H. Raaheim var den første ansvarlige redaktør.
Opplag
| År | Opplag |
|---|---|
| 1932 | 8000 |
| 1950 | 17689 |
| 1960 | 16102 |
| 1970 | 21572 |
| 1983 | 15300 |
| 1990 | 23875 |
| 1998 | 31022 |
| 2008 | 27406 |
| 2015 | 13659 |
| 2020 | 27068 |
Til og med 2015 gjelder opplagstallene papirutgaven. Fra 2020 brukes netto opplagstall for digitalt abonnement og papirabonnement. Kilden er opplagstallene avisene rapporterer til Mediebedriftenes Landsforening (MBL) for andre halvår.
Fakta
- Bergens Arbeiderblad: første nr. 23.3.1927, Foreløpig siste nr. 4.2.1941.
- Første nr. etter krigen 9.5.1945.
- Skiftet navn til Bergensavisen 10.8.1992
- Søndagsutgave fra 1990 til 1996.
- Nettutgave fra 1996.
Redaktører
| Årstall | Redaktør |
|---|---|
| 1927-1938 | Gunnar Ousland |
| 1938-1941 | Oscar Ihlebæk |
| 1945-1958 | Torstein Selvik (stortingsrepresentant fra 1950-69) |
| 1950-1958 | Jørgen Hustad |
| 1958-1962 | Per Bratland |
| 1962-1964 | Egil Helle |
| 1964-1983 | Odd Ragnar Torvik |
| 1981-1983 | Alf Hildrum |
| 1984-2009 | Olav Terje Bergo |
| 2009-2016 | Anders Nyland |
| 2016- | Sigvald Sveinbjørnsson |