Magnus Poulsson

Versj. 12

Denne versjonen ble sendt inn av Anne Margrethe Sørseth 9. august 2021. Innsenders kommentar til endringsforslaget: «lenke». Den ble godkjent av Guro Djupvik 10. august 2021. Artikkelen endret 10 tegn fra forrige versjon.

Magnus Poulsson, født i Drammen, norsk arkitekt. Utdannet ved Kunst- og håndverksskolen i Oslo 1900–03, som elev av Herman M. Schirmer, og ved Tekniska högskolan i Stockholm 1905. 1905–09 assistent hos Carl Westman, senere praktiserende arkitekt i Oslo. Bosatt først på Lysaker og deretter Nesøya.

Av hans større arbeider kan nevnes Oslo kommunes boligbebyggelse på Lille Tøyen (1916–22), Det Forenede Dampskibsselskabs hus (Karl Johans gt. 1, 1917–19), KNA-hotellet (nå Scandic Hotel KNA, 1932), samtlige i Oslo, og Bærum rådhus (1925–26, utvidet 1958). Dertil et stort antall villaer og landsteder, foruten flere kirker, bl.a. på Dombås (1939), Kvam i Gudbrandsdalen (gjenreising, 1952), Gravberget (ofte regnet som et av hovedverkene i norsk 1900-tallsarkitektur, 1956) og Vadsø (1958). Sine to største byggeoppgaver utførte han i samarbeid med Arnstein Arneberg: Telegrafbygningen i Oslo (1916–24) og Oslo Rådhus (1916–51), begge vunnet i konkurranser.

Poulsson står som en av forgrunnsskikkelsene blant dem som ønsket å skape en ny og norsk arkitektur, inspirert av 1600- og 1700-tallsarkitektur. Mesteparten av hans tidlige produksjon er preget av denne nasjonale eller nordiske nybarokken, disse byggene kjennetegnes av en tung, kraftig karakter, ofte med gedigne materialvirkninger. Senere ble han mer preget av funksjonalismen, selv om han i hytte- og landstedsbebyggelsen ofte holdt seg til sin nasjonale stil.

Videre lesning

ARNE

Poulsson, Magnus (1881–1958), norsk arkitekt, utd. ved Kunst- og håndverksskolen 1903, så ved Kungliga Tekniske Högskolan i Stockholm 1905. Arbeidet deretter hos professor Carl Westman. Egen praksis i Kristiania fra 1909. Vant 1910 konkurranse om arbeiderbruk for fjellbygdene, Oslofjorden og Sørlandet. Gikk 1916 i partnerskap med Arnstein Arneberg, se Arneberg, Arnstein og Magnus Poulsson, i anledning av konkurransene om Kristiania Rådhus og Telegrafbygning samme år (de vant begge). Blant de ledende i utviklingen av «norsk panel- og tømmerstil»; hans byggekunst har preg av kraftig, «norsk», skulpturalt utformede masser. Tidlige eksempler er Oxenøen Brug med inngang i mektig tårnlåve (1921); Bærum Rådhus i Sandvika (1926, Houens fonds diplom 1930, fullført 1960); DFDS’ kontorbygning i Karl Johans gt. 1 (1918, Houens fonds diplom 1925) med ornamenter av huggen labrador; kontorbygning i Bygdøy allé 4 (1924). Han tegnet en rekke villaer: her må fremheves Frederik Stangs gt. 16 (1916, Sundts premie 1916), med fasader av slemmet tegl. Influens fra nyklassisisme gjorde seg gjeldende i noen av hans trevillaer: Scott-Hansen på Skøyen (1928), Stømnes på Frøen (1930) og Montebellovn. 10 (1930), dessuten i murvilla i Kristinelundvn. 7 (1930). Tegnet forretningsbyggene Stortingsgt. 18 og 20 (1932 og 1935) influert av funksjonalisme, i likhet med KNA-gården (Parkvn. 68, 1932) og Klaveness-gården på Lysaker (1933); alle av pusset armert betong. Funksjonalisme preget også hans sommerhus på Nesøya (1933), trevillaer i Wettergreens vei 4 (1933) og Midgardsveien 1 i Bærum (1934). Etter krigen fortsetter Poulsson sin nasjonale stil, f.eks. i komplekset Lysebu (om- og utbygget fra 1947), hytteanlegget Breskeroe (1915 og 1942). I kirkene holder han på denne stilen hele tiden: eksempler er Dombås kirke (1934) av oppdalsstein i hulmur, Kvam (1952), begge greskkorskirker; Gravberget kirke (1955); Vadsø kirke (1958); Eysteinkyrkja på Dovrefjell (1969). Far til Esben Poulsson og Anton Poulsson. Se Poulsson, Magnus og Esben Poulsson. Se også Poulsson, Magnus og Anton Poulsson. Direksjonsmedlem i Fortidsminneforeningen fra 1912, formann 1915– 29. Var blant lærerne ved Det norske arkitektakademi. Medlem av Tilsynskomitéen for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider 1920–58. (Tilleggsliste over bygg og litt.: se suppl.)

Poulsson, Magnus og Anton Poulsson tegnet bl.a. Vadsø kirkeanlegg (1947– 58); Vestmarkkapellet ved Oslo (prosjekt 1947); Vrådal kirke (prosjekt 1947).

Poulsson, Magnus og Esben Poulsson tegnet bl.a. villaområdet Solbakken (g.nr. 3/b.nr. 7) i Vestre Aker, nord for Skøyen jernbanestasjon, med 13 villaer av tre (1933) i funksjonalisme.

Deriblant: Villa Mordt i Askevn. 6; Villa Bjørnson i Astrids vei 10; Villa Romsaas i Astrids vei 12 og villa Bødtker i Astrids vei 14. Tegnet dessuten f.eks. enebolig Larsen, Snarøya (1935); enebolig Eng i Sogn haveby (1935) og enebolig Sundt, Stabekk (1935). Einar Jarmund: Vellykkete synteser anno 1933, «Byggekunst» 1993 ss. 121–25.