Kalv Arnesson var en norsk høvding av Arnmødlingætten og bror til Arne, Finn og Torberg Arnesson. Han var ifølge sagatradisjonen Olav den helliges lendmann.
I 1028 eller 1029 sluttet Kalv seg til den danske kongen Knud den store og var en av førerne for bondehæren på Stiklestad. Kalv ble snart misnøyd med danskestyret og dro i 1034 til Gardarike, sammen med Einar Tambarskjelve, for å hente Olavs sønn Magnus hjem.
Kalv Arnesson var en av de mektigste i riket under Magnus' mindreårighet, men måtte etter strid med Einar Tambarskjelve leve i utlendighet inntil han fikk Harald Hardrådes tillatelse til å vende tilbake. Kalv Arnesson falt på hærferd i Danmark i kong Haralds tjeneste.