Syenitt, dypbergart som vesentlig består av alkalifeltspat, noe plagioklas og dessuten mørke mineraler som biotitt, amfiboler eller pyroksener. Mindre mengder kvarts er vanligvis til stede (med økende mengder overgang til granitt), eller eventuelt nefelin (overgang til nefelinsyenitter).
Med økende innhold av plagioklas kommer man over i monzonitt, med avtagende innhold i alkalisyenitt.
Normalt har syenitter en jevnkornet tekstur, men det finnes også syenittporfyrer som fører store feltspatkrystaller, disse opptrer særlig som gangbergarter. Enkelte typer har utpreget miarolittisk tekstur, det vil si at de er rike på druserom, til dels med sjeldnere mineraler (for eksempel kjent hos grefsensyenitt og nordmarkitt i Oslofeltet). Også syenittaplitt og syenittpegmatitt kan forekomme.
Lavabergarten (dagbergarten) som svarer til syenitt, kalles trachytt.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Ark:
syenitt, kvartsfattig, eruptiv dypbergart med hovedbestanddel alkalifeltspat. Navnet kommer fra den egyptiske byen Syene. I Norge brutt bl.a. i Tjølling, Hedrum, Brunlanes, Stokke, Nøtterøy, Tjøme, Bjønnes og Lofoten. Brukt til bygninger (f.eks. interiøret i Trondhjems Sparebank: Lofotsyenitt fra Stamsund) og til gravstener, hvor den ofte er polert, slik at flaten nærmest blir sort, med indre reflekser som er synlige som små speil i alle retninger. En type syenitt (larvikitt) betegnes av norsk steinindustri som «labrador». Se også kvartssyenitt.