Lærdalselvi er ei elv i Lærdalen, Lærdal kommune, Vestland fylke. Nedre del av Lærdalselvi er blant Norges beste lakseelver.
Lærdalsvassdraget
Fra de grunne og flate elvestrekkene opp fra munningen ved Lærdalsfjorden, eskalerer elven til voldsomme stryk som bryter seg gjennom juv og fjellhamre ned fra Filefjell og Hemsedalsfjellet.
Lærdalselvi dannes ved sammenløpet av Smeddøla og Mørkedøla ved Borlaug bru. Smeddøla kommer fra en rekke vann på Filefjell, og Mørkedøla har sine øverste kilder sør for Jukleegga på 1920 meter over havet. Lærdalselvi renner med hovedretning vestover til botnen av Lærdalsfjorden. Nedbørfeltet er på 1173 km2, som gjør dette til det største vassdraget i Sogn og Fjordane.
Laksefiske
Den nedre delen av elva på 25 kilometer er rolig med store høler. Denne elvestrengen er kjent som en av landets beste sportsfiskeelver. Fisket etter laks og sjøørret der er kjent over hele verden, og der er Norsk Villakssenter med observatorium av villaks i elva og innsyn i Atlanterhavslaksen og tradisjonene omkring laksefisket. Øvre del av Lærdalselvi er stri med mange kulper. Der finnes Husumfossen, Kaolgryta og Svarthjelfossen.
Middelstørrelse på laks som er fanget i Lærdalselvi, er på 6,5 kg og på sjøørret 1,5 kg. I årene 2004-13 ble det i gjennomsnitt fanget 458 lakser. I 2013 ble det landet 900 laks som tilsvarer en normalsesong. Totalt ble det fisket 978 lakser i elva i 2014 hvorav hele 484 lakser var på over sju kilo. I august 2014 ble det landet en hannlaks i Old Pastor-hølen på mellom 26,4 og 27,5 kilo. I 2015 ble det fisket 1116 laks ifølge foreløpige tall fra oktober. I 2019 ble det fisket 584 kg sjøørret hvorav halvparten ble satt ut igjen. Fisket har gått tilbake de senere år. I 2020 ble det fanget 600 laks og 400 sjøørret. Se artikkelen laks – fangst, utnyttelse.
I årene fra 1997 til 2016 var fisken angrepet av sykdom. Lakseparasitten Gyrodactylus salaris kom første gang i elva i 1997. Det ble gjennomført rotenonbehandling samme år, men gyroen kom på ny i oktober 1999. I 2005 ble elva forsuret med aluminiumsulfat og det ble innført fiskestopp i 2008 til 2011. I 2011 til 2012 ble elva på ny behandlet med aluminiumsulfat. På begynnelsen av 2016-sesongen var fisket svært godt og elva ble friskmeldt fra 2017. DNA-studier av lakseskjell som er samlet inn i over 40 år, viser at sykdom og regulering ikke har medført noen genetisk endring av laksen i Lærdalselvi.
Kultivering av laksestammen stiller krav til minstevannføring og mulighet for å slippe vann forbi turbinene ved driftsstopp. Et eget klekkeri for lakse- og ørretyngel like ved Stuvane kraftverk sørger for sikker tilgang på settefisk til vassdraget.
Lærdalselvi er vernet mot forurensning og utbygging med status som nasjonalt laksevassdrag.
Vannkraft
Utbyggingen av vannkraft i Lærdalsvassdraget foregikk etappevis i årene fra 1971 til 1988. Vassdraget ble utbygd i 1972 ovenfor Sjurhaugfossen, som er det øverste punkt som laksen går til. Borgund kraftstasjon (186 MW, 1034 GWh) utnytter sideelvene fra sør; blant annet Dilma og Nivla, med fallhøyde 874 meter. Øljusjøen pumpekraftstasjon (50 MW) brukes i sommertiden til å pumpe vann fra hovedsamletunnelen for Borgund kraftstasjon på 1100 meter over havet til magasinering i Øljusjøen på 1333–1307 meter over havet. Om vinteren utnyttes dette vannet og tilløpet fra ovenforliggende nedslagsfelter i begge kraftstasjonene. Fallet fra Borgund til Stuvane blir om vinteren utnyttet til kraftproduksjon i Stuvane kraftstasjon (38 MW, 190 GWh), som har fallhøyde 162 meter. Total midlere årsproduksjon i Lærdalsvassdraget er 1267 GWh.