Benjamin Netanyahu, israelsk politiker og diplomat, leder av høyrealliansen Likud 1993–99. Ved Israels USA-ambassade 1982–84, FN-ambassadør 1984–88. Viseutenriksminister 1988–91. Opposisjonsleder 1993–96, da han vant det første direkte statsministervalget i landet på et program som bl.a. inneholdt skepsis til det høye tempoet i fredsprosessen. Israels statsminister 1996–99. I 1999 tapte han klart for Ehud Barak i statsministervalget og fikk 43 % av stemmene. 2002–03 var Netanyahu israelsk utenriksminister, finansminister 2003–05, da han trakk seg i protest mot den israelske tilbaketrekkingen fra Gaza. Netanyahu overtok ved årssikftet 2005/06 gjen som leder av høyrepartiet Likud, som ble splittet da statsminister Sharon forlot partiet og startet sitt nye sentrumsparti Kadima.
Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009.
Artikkelen endret 820 tegn.