Flateyjarbók, på norsk ofte kalt Flatøybok, er et islandsk håndskrift fra middelalderen. Flateyjarbók er det største av alle bevarte islandske håndskrifter med 225 pergamentblad i stort format. Boken har navn etter Flatey, en øy utenfor Islands vestkyst, hvor boken ble oppbevart.
Forfattere og eiere
Flateyjarbóks hoveddel er skrevet rundt 1390 av to islandske prester for den nord-islandske stormannen Jon Håkonsson. På midten av 1600-tallet samlet skálholtsbiskopen Brynjólfur Sveinsson inn gamle islandske manuskripter for å levere dem til den danske kongen. Falteyjarbóks daværende eier, bonden Jón Finnsson på Flatey i Breiðafjörður, måtte gi boken til Brynjólfur. Biskopen gav i 1656 boken videre til kong Frederik 3. Flateyjarbók ble deretter oppbevart i Det kongelige bibliotek i København inntil den i 1971 ble brakt tilbake til Island, der det nå er oppbevart ved Det arnamagnæanske institutt i Reykjavík.
Innhold
Flateyjarbók er et praktverk, med fargede illustrasjoner og dekorerte initialer. Innholdet er et utvalg av eldre verker. Her er avskrifter av en rekke kongesagaer, først og fremst sagaene om Olav Tryggvason og Olav Haraldsson, i tillegg til flere andre sagaer som blant annet Jómsvíkinga saga, Færeyinga saga, Orkneyinga saga, Hallfreðar saga og Fóstbrœðra saga. Boken inneholder også stoff av annet slag, blant annet eddadiktet Hyndluljod og Flateyjarannáll (en annal over hendelser på Flatey).
Flateyjarbók er også kjent som Codex Flatöiensis, og håndskriftet har arkivsignatur fra Gammel kongelig Samling i København, GkS 1005 fol.