Ål er en kommune i øvre Hallingdal i Viken fylke, og omfatter hoveddalføret fra Trillhus til Kleiva med fjelltraktene på begge sider. Disse er klart størst på nordsiden, og her har Hallingdal flere sidedaler mot nordvest; viktigst av disse er Votndalen som fører opp til fjellbygdene Leveld og Vats. I nord omfatter kommunen deler av fjellområdet Skarvheimen.
Ål ble opprettet som kommune i 1837 da det kommunale selvstyret ble innført. Fra kommunen ble Hol utskilt i 1877, og siden har Ål hatt uendrete grenser. Kommunen grenser til Hemsedal i nordøst, Gol i øst, Nesbyen i sørøst, Nore og Uvdal i sør, Hol i sørvest og vest og Lærdal i Sogn, Vestland fylke, i nord.
Natur
Ål strekker seg mot nordvest til fylkesgrensen mot Sogn og Fjordane. Den er en utpreget fjellkommune, der 81 prosent av arealet er fjell og vidde over 900 moh., og med nesten 1700 sjøer og vann. Berggrunnen består av grunnfjell i sør, både i selve Hallingdal og i fjellet på sørsiden. På nordsiden av hoveddalføret er grunnfjellet dekket av omdannede kambrosiluriske sedimentlag (fyllitt), og over fyllitten er de såkalte skyvedekkene skjøvet frem i kaledonsk tid; mange av disse er til dels mye eldre. Skyvedekkene består av harde bergarter, blant annet gabbro, og de danner de høyeste partiene i kommunen nord for Votndalen. Høyeste fjell er Raudbergnuten (1819 moh.) på Raudebergskarvet i nordvest, på grensen til Lærdal og Hemsedal, og noe lenger sør Reineskarvet (1791 moh.). Sør for skyvedekkene er fjellviddene betydelig lavere, 1050–1250 moh.
Hallingdal har retning vestsørvest–østnordøst gjennom kommunen, og Hallingdalselva danner her den lange og smale Strandafjorden (445 moh.).
Bosetning
Bosetningen er tettest i hoveddalføret; her finner en rundt 3/4 av kommunens befolkning. Gårdene ligger høyt, de fleste på en fruktbar sidemorene på nordsiden av dalen (solsiden). Det er også en del gårdsbebyggelse i sidedalene mot nord (fra vest): Kvindas dalføre med Kvinnegardslie, Votndalen og Lyas dalføre med Oppheimsgrenda. Tettstedet og administrasjonssenteret Ål (Sundre; 2317 innbyggere 2019) ligger midt i hoveddalføret, ved den østlige enden av Strandafjorden. Lenger øst ligger kommunens andre tettsted, Torpo (393 innbyggere 2019). I alt bodde 58 prosent av Åls innbyggere i tettsteder i 2019, samme andel som i Hallingdal som helhet; tettstedsandelen i Viken fylke var til sammenligning 87 prosent dette året.
Folketallet i Ål var stabilt fra andre verdenskrig frem til 1970-årene, deretter har det vist svak vekst eller vært noenlunde stabilt. I tiårsperioden 2010–2020 hadde kommunen et stabilt folketall mens det økte med gjennomsnittlig 0,2 prosent årlig i Hallingdal som helhet og 1,5 prosent i Viken fylke.
Næringsliv
Ser en bort fra offentlig administrasjon og tjenesteyting, er næringen bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon med 22 prosent av arbeidsplassene den største næringen i Ål, 29 prosent dersom en inkluderer industri (2019). Den høye andelen skyldes flere entreprenørfirmaer med sete i kommunen, likeledes en rekke håndverksbedrifter. Til sammenligning har primærnæringene og varehandel/turisme henholdsvis tre og 12 prosent av arbeidsplassene i Ål (2019).
Jordbruket i Ål er i sterk grad preget av husdyrhold, både storfe, sau og geit. Saueholdet er størst blant kommunene i Viken, og Ål er eneste kommune i fylket med geitehold av betydning i fylket. Ål har størst jordbruksareal blant hallingdalskommunene; det er mye eng og beitemark, og mange setrer er fortsatt i drift. Det har frem til 2020 vært noe pelsdyravl (mink, rev) i kommunen.
Viktigste industribransjer er trelast- og trevareindustri med 43 prosent av industriens sysselsatte (2019). Andre viktige bransjer er bergverk, verkstedindustri og næringsmiddelindustri med henholdsvis 22, 13 og fem prosent av industriens ansatte. Kommunen har variert småindustri for øvrig. Næringsområdet ved Kleiva på grensen til Hol har en stor del av virksomheten i industrien.
Turistnæringen er av stor betydning for Ål, først og fremst nord for hoveddalføret der en finner en rekke hoteller og pensjonater, leilighetskomplekser og store hytteområder. Relativt sett er betydningen av turismen likevel mindre i Ål enn i de andre hallingdalskommunene.
I tettstedet Ål kommer avisen Hallingdølen ut tre ganger i uken.
Vassdragene er sterkt utnyttet til kraftformål, men kommunen har bare seks kraftstasjoner innen sine grenser. Dette gjør Ål til en mellomstor kraftkommune, med en samlet makininstattalsjon på 198 megawatt (MW) og en midlere årsproduksjon på 936 gigawattimer (GWh) per 2019. I nordøst er Gyrinosvatn og Flævatn demt opp og utgjør hovedmagasin for Hemsil I i Hemsedal. I nordvest er innsjøene Djup, Stolsvatna, Olsennvatn, Buvatn med flere demt opp til et kjempemagasin i nesten 1100 meters høyde, Stolsvannsmagasinet. Vannet utnyttes i kraftstasjoner i Hol kommune. Usta kraftstasjon (i drift fra 1965), som er det eneste større kraftverket innen kommunens grenser, ligger i Sangelie og nytter vann fra blant annet Ustevatnet i Hol. Lenger øst går vannet i Hallingdalselva i tunnel i fjellet på sørsiden av dalen helt til Nes kraftverk ved tettstedet Nesbyen, se Usta–Nes-kraftverkene.
Samferdsel
Bergensbanen går gjennom Ål på sørsiden av dalen med stasjonene Ål og Torpo i kommunen. På nordsiden av dalen går Rv.7 (strekningen Hønefoss–Hardangerbrua på en av hoveforbindelsene mellom Oslo og Bergen). Fylkesvei fører fra Rv.7 nordover Votndalen til bygdene Leveld og Vats, likeledes opp Kvindas dalføre til Myking.
Det er en rekke veier i fjellet, noen eldre knyttet til seterdriften, noen i tilknytning til utviklingen av turisttrafikken i området, og mange i forbindelse med kraftutbyggingen. En av disse fører over fjellet til Holde bru i Hemsedal, to over til Holsdalføret, til henholdsvis Hol og Hovet.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
I administrasjonssenteret ligger Ål vidaregåande skule og Ål folkehøyskole og kurssenter for døve, og på Torpo er det landbruksskole (Lien landbruksskole). Ål har lokalmedisinsk senter for Hallingdal. Torpomoen, som ligger på området til den tidligere heimevernskolen, er et regionalt utdannings- og øvelsessenter innen HMS.
Ål hører til Sør-Øst politidistrikt, Hallingdal tingrett og Borgarting lagmannsrett. Ål kommune svarer til de tre soknene Leveld, Torpo og Ål i Hallingdal prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.
Kommunen er med i regionrådet Hallingdal regionråd sammen med Flå, Gol, Hemsedal, Hol og Nesbyen.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Ål til Ringerike og Hallingdal fogderi i Buskerud amt.
Delområder og grunnkretser i Ål
For statistiske formål er Ål kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 17 grunnkretser:
- Sundre: Breie/Strand, Vestlia, Stave, Sundre, Øvre Ål, Kvinnegardslia
- Torpo/Nordbygden: Uri, Torpo/Torpomoen, Opheim, Satakroken, Sando, Bergsgard, Tveito, Leveld, Søre Vats, Nordre Vats, Reine/Versjøen
Historikk og kultur
Torpo stavkirke, som er Hallingdals eldste bestående bygning, er trolig oppført på slutten av 1100-tallet. Den har rik takdekorasjon fra siste del av 1200-tallet. Både Torpo og Ål fikk nye kirker i 1880, begge er trekirker. Ål kirke er prostikirke for Hallingdal.
Ål bygdemuseum i Øvre Ål med i alt 33 hus har blant annet det intakte tunet på Leksvoll med blant annet en tingstue, likeledes et par våningshus fra 1600-tallet.
Navn og kommunevåpen
Kommunevåpenet (godkjent 1984) har tre enkelttindede sølvruter mot en rød bakgrunn; gjenspeiler husflidstradisjonen i kommunen, her ved et åklemotiv. Det tredelte motivet henspiller også på kommunens tre sogn, Ål, Torpo og Leveld.
Navnet kommer trolig av norrønt áll, ‘stripe, smal renne’, og sikter til at bygda ligger i en trang elvedal.
Ekstern lenke
Litteratur
- Fonnum, Helge m.fl.: Aal bygdesoge, 1952-69, 4 b., Finn boken
- Oppsato, Olav: Gamle Aal i tekst og bilete, 2007-, 3 b., Finn boken
- Søyland, Aud: Me og uss, de og dikko : dialekt i Ål og Torpo, [2006], Finn boken
- Warberg, Thor: Aal bygdesoge : slektssoga, 2008, 10 b., Finn boken