Giovanni Lanfranco, italiensk maler. Gikk i lære hos Carracci, og kom 1612 til Roma. Sammen med Reni og Domenichino videreførte han Annibale Carraccis klassiserende stil, men med et sterkt islett av poetiserende clairobscur og med markerte illusjonistiske effekter. Ved sin kuppelutsmykning i Sant'Andrea della Valle i Roma (1621–25), utsmykningen av San Gennarokapellet i katedralen i Napoli og i Santi Apostoli i Napoli (fra ca. 1640), danner Lanfranco sammen med Pietro da Cortona opptakten til det høybarokke dekorasjonsmaleriet i Italia.
Versj. 1
Denne versjonen ble publisert av Store norske leksikon (2005-2007) 14. februar 2009.
Artikkelen endret 561 tegn.