karolinger

Karolinger, frankisk dynasti med røtter i Austrasia (området mellom Maas og Rhinen). Slektens stamfar er biskop Arnulf av Metz (ca. 600), men den har navn etter Karl Martell (ca. 690–741). Karolingerne var det frankiske rikets reelle herskere som hushovmestere (major domus) hos de merovingiske kongene fra slutten av 600-tallet frem til 751, da Karl Martells sønn Pipin den lille avsatte den siste merovingerkongen og utropte seg selv til konge. Pipin ble etterfulgt av sønnen Karl den store, som utvidet riket med erobringer i Italia og sør for Pyreneene. Da riket ble delt i tre mellom Karls sønner 843, fortsatte karolingerne i en italiensk, en tysk og en fransk linje. Den sistnevnte mistet kongemakten 987, den tyske linjen døde ut 911, den italienske 875.