Hol, kommune i Buskerud fylke, øverst i Hallingdal. De sentrale og nordre deler av kommunen består av to større dalfører, Holsdalføret og Ustedalen, hvis elver Holselva og Usta ved sammenløpet nedenfor Hagafoss danner Hallingdalselva. Til Hol hører også de to fjelldalene Seterdalen (Dagali) og Skurdalen i sør; begge ligger i Numedalslågens nedslagsfelt. Kommunen omfatter i tillegg store fjellområder omkring disse hoveddalførene, Skarvheimen i nord og Hardangervidda i sør.
Kommunens grenser har vært uendret siden 1944 da Dagali ble overført til Hol fra daværende Uvdal kommune. Hol har grense mot Ål i nordøst og øst, Nore og Uvdal i sør, Eidfjord og Ulvik i Hordaland i vest og Aurland og Lærdal i Sogn og Fjordane i nordvest.
Natur
Hol er en utpreget fjellbygd; 91 prosent av arealet ligger over 900 moh., og laveste punkt i kommunen, Hallingdalselva på grensen til Ål, ligger ca. 450 moh. I de østre og søndre deler av kommunen dominerer grunnfjellet berggrunnen. Stedvis er grunnfjellet dekket av omdannede kambrosiluriske skifere (fyllitt), for eksempel sør for øvre del av Ustedalen og nord for nedre del av Holsdalføret. Landskapet her preges av slake fjellvidder, 1000–1200 moh. i øst, noe høyere vestover. Fyllitten har tidligere dekket grunnfjellet i hele kommunen, men er senere slitt vekk de fleste steder.
Over fyllitten er i vest og nord skjøvet harde, kvartsrike dypbergarter fra nordvest i forbindelse med den kaledonske fjellkjedefolding. Der skyvedekkene ligger over den løse fyllitten, opptrer høye, bratte skrenter, og disse skyvedekkene utgjør de høyeste fjellene i Hol. Særlig markant er Hallingskarvets ca. 35 km lange rygg som når 1933 moh. (Folarskardnuten, Buskeruds høyeste fjell). Lenger nord når Blåbergi 1802 moh.
I vestre del av Hol ligger Hallingskarvet nasjonalpark, og lengst i sørvest strekker det nordøstlige hjørnet av Hardangervidda nasjonalpark seg så vidt inn i kommunen.
Bosetning
Bosetningen ligger særlig i solliene i hoveddalførene, dvs. på nordsiden av dalene, og ofte nokså høyt over dalbunnen. Folkemengden fordeler seg med 24 prosent i Holsdalføret, 64 prosent i Ustedalen, 8 prosent i Skurdalen og Dagali og 3 prosent Hallingdal nedenfor Hagafoss (2016). Tettsteder er administrasjonssenteret Hol nederst i Holsdalføret og Geilo med henholdsvis 319 og 2 459 innbyggere (2016). I alt 62 prosent av kommunens befolkning bodde 2016 i tettsteder.
Folketallet i kommunen var i vekst i noen tiår fra 1960-tallet, men fra omkring 1990 viste folketallet svak tilbakegang til omtrent århundreskiftet da nedgangen ble avløst av ny vekst. I tiårsperioden 2007–17 økte folketallet i Hol med gjennomsnittlig 0,5 prosent årlig mot en økning på 0,4 prosent i de seks hallingdalskommunene samlet og 1,2 prosent i Buskerud.
Næringsliv
Hol har den laveste andelen sysselsatte i primærnæringene blant kommunene i Hallingdal. I 2015 utgjorde arbeidsplassene i disse næringene 3,2 prosent av alle arbeidsplassene i kommunen mot 4,4 prosent i Hallingdal som helhet. Også industrien har en noe lavere andel av sysselsettingen i Hol, 4,2 prosent i Hol mot 6,7 prosent i Hallingdal som helhet. Industrien inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning hadde 24 prosent av arbeidsplassene i Hol i 2015.
Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er Hols viktigste næring varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet med 28 prosent av kommunens arbeidsplasser. Reiselivet har et tyngdepunkt på Geilo. Her er en rekke hoteller og overnattingsbedrifter. Det er stor hyttebebyggelse mange steder i kommunen, blant annet rundt Ustaoset. Betydelige alpinanlegg ved Geilo.
Jordbruket er i all hovedsak basert på husdyrhold (storfe og særlig sau). Skogbruket er relativt beskjedent. Med et avvirket kvantum for salg på 8200 km3 har Hol den laveste avvirkning blant kommunene i fylket (2015).
Viktigste industribransjer i Hol er gummi-/plast-/mineralsk industri, verkstedindustri (særlig metallvareindustri) med henholdsvis 43 og 28 prosent av industriarbeidsplassene (2014). Andre viktige bransjer er næringsmiddelindustri og trelast/trevareindustri med henholdsvis 11 og 10 prosent av industriarbeidsplassene i kommunen. Verkstedindustrien finner en særlig på Geilo, der man har jern- og metallvareindustri med lange tradisjoner (kniver, økser og andre redskaper og verktøy). Det er også en del industri og andre næringer på næringsområdet i Kleivi ved grensen til Ål.
Hol er en stor kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 1217 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er ni kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 98 meter. Kraftverkene med høyest snittproduksjon er Hol I (Votna) kraftverk (i drift fra 1949), Hol I (Urunda) kraftverk (1955), Hol III kraftverk (1958) og Hol II kraftverk (1957).
Samferdsel
Fra gammelt av har Hol betydd mye for trafikken mellom Øst- og Vestlandet. Tidligere gikk ferdselsveien opp Holsdalføret på nordsiden av Strandavatnet, over Geiteryggen, ned til Aurland eller vestover til Hallingskeid og Vossevangen. I den sørlige del av Hol går en gammel ferdselsvei (Nordmannsslepa) fra Numedal, gjennom Skurdalen over Krækkjeheia og over Hardangervidda.
Gjennom Ustedalen går nå både Rv. 7 (Oslo-)Sandvika-Hønefoss-Trengereid over Hardangervidda og Bergensbanen. Dagali og Skurdalen krysses av Fv. 40 mellom Geilo og Kongsberg. Ved Hagafoss tar Fv. 50 av fra Rv. 7 og går videre gjennom Holsdalføret over Geiteryggen til Aurland i Sogn.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Hol hører til Sør-Øst politidistrikt, Hallingdal tingrett og Borgarting lagmannsrett. Hol kommune tilsvarer de tre soknene Dagali/Skurdalen, Geilo og Hol i Hallingdal prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.
Kommunen er med i regionrådet Hallingdal regionråd sammen med Flå, Gol, Hemsedal, Nes og Ål.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Hol til Ringerike og Hallingdal fogderi i Buskerud amt.
Delområder og grunnkretser i Hol
For statistiske formål er Hol kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 23 grunnkretser:
- Østre Hol: Vestlia, Moen, Østre Holet, Vestre Holet, Sør-Hovet østre, Sør-Hovet vestre, Nord-Hovet, Sudndalen, Bjørkedalen, Øvre Urundidalen
- Vestre Hol: Dagali, Sør-Skurdalen, Skurdalen, Kvisla, Nedre Lien, Øvre Lien, Geilomoen, Timrehaugen, Geilolia, Ustedalen, Fjellet, Monsbuhei, Kyrkjehovda
Historikk og kultur
I høyfjellet går et tett nett av merkete turistruter sommer og vinter. Hol kirke (Hol gamle kirke) ligger ved nordvestenden av Holsfjorden, med fredet tingstue og prestestue like ved. Hol (nye) kirke, bygd 1924, ligger ved sørøstenden av Holsfjorden, ved Hagafoss. Her ligger også Hol Bygdemuseum, et friluftsmuseum som viser bondesamfunnet på 1800-tallet. Flere gamle fredede gårder bl.a. Gudbrandsgard, Veslegard og Dokken i Sudndalen, med hus fra 1720-årene, og andre vernede bygninger.
Navn og kommunevåpen
Kommunevåpenet (godkjent 1991) har tre sølv ambolter over hverandre mot en blå bakgrunn; illustrerer kommunens tradisjoner innen jernvinning i tidligere tider frem til dagens produksjon av jernvarer (bl.a. økser og kniver).
Navnet kommer fra norrønt hóll, ‘rund høyde’.
Litteratur
- Alsvik, Marit Karin & Jan Alsvik: Bilete frå Hol: kvardag og høgtid i gamle Hol, 1993, isbn 82-7590-008-5, Finn boken
- Reinton, Lars & Sigurd S. Reinton: Folk og fortid i Hol, 1938–1982, 8 b., Finn boken
- Solhjell, Kåre Olav: Hol i hundre år, 2000–2006, 2 b., isbn 82-995751-0-9, Finn boken