Jozef Tiso var en slovakisk katolsk geistlig og politiker. Han var først statsminister, deretter president, i Slovakia fra 1938 til 1945. Under Tiso var Slovakia en tysk vasallstat.
I 1938 etterfulgte Tiso Andrej Hlinka som leder for det klerikale og antitsjekkiske slovakiske folkepartiet, og etter München-forliket høsten 1938 ble Tiso statsminister i den autonome slovakiske regjeringen. I mars 1939 ble Slovakia med tysk støtte proklamert som selvstendig stat, og i oktober samme år ble Tiso valgt til president. I realiteten var Slovakia da en tysk satellittstat, selv om det ikke stod tyske tropper i landet før etter den antifascistiske oppstanden høsten 1944.
Tiso ble dømt til døden og henrettet i 1947 for landsforræderi.