Tyggemusklene er tverrstripet muskulatur mellom over- og underkjeven. Tyggemusklenes funksjon er i første rekke å skape et tilstrekkelig trykk mellom tennene for oppdeling av mat. Trykket kan være opptil 4000 newton. Dette krever en stor grad av stabilitet i kjeveleddet.
tyggemusklene
Ansiktet. Ansiktsmuskulaturen.
De egentlige tyggemusklene
Store tyggemuskel
Den store tyggemuskelen (musculus masseter) springer ut fra kinnbuen (arcus zygomaticus) og dekker utsiden av underkjevegrenen (ramus mandibulae) før den fester seg langs undersiden av underkjevekanten. Dens funksjon er å lukke kjevene.
Tinningmuskelen
Tinningmuskelen (musculus temporalis) er den største og sterkeste tyggemuskelen. Den går vifteformet ut fra tinningbeinet og vertikalt ned under eller bak kinnbuen, til underkjevegrenens processus coronoideus.
Dens funksjon er å løfte underkjeven, det vil si lukke munnen. De bakre fibrene trekker også underkjeven litt bakover.
Den laterale vingemuskelen
Kjeve. Hodeskallen sett fra siden.
Den laterale (ytre) vingemuskelen (musculus pterygoideus lateralis) på innsiden av underkjevegrenen går horisontalt og har to hoder: et øvre hode som utgår fra kilebeinets ala major til kjeveleddskiven og kapselen, og et nedre hode fra kilebeinets processus pterygoideus, og som fester seg foran underkjevens leddhode.
Den laterale vingemuskelens funksjon er å skyve underkjeven fremover når begge musklene er i funksjon. Ved ensidig funksjon blir underkjeven forskjøvet sideveis.
Den mediale vingemuskelen
Den mediale (indre) vingemuskelen (musculus pterygoideus medialis) utgår fra kilebeinets fossa pterygoidea og fester seg på innsiden av underkjeven, nær kjevevinkelen. Ved dobbeltsidig funksjon løfter muskelen underkjeven. Ved ensidig funksjon skyver den underkjeven skrått fremover på tyggesiden. Begge de to vingemusklene bidrar dermed til å gi kjeven en «malende» funksjon.
Andre tyggemuskler
Også noen av de små hals- og tungemusklene er involvert i kjevens bevegelser, spesielt ved åpning av kjevene; her må spesielt platysma og de suprahyoide musklene nevnes, men også tyngdekraften kan bidra til å åpne munnen. Vi betegner dem som såkalte aksessoriske tyggemuskler, i motsetning til de egentlige tyggemusklene, som lukker kjevene med stor kraft.
Nerveforsyning
Tyggemuskulaturen blir innervert av nervus masticatorius, som er en viktig motorisk gren av nervus mandibularis, tredje gren av nervus trigeminus (femte hjernenerve).
Tyggemusklene kan trekke seg sammen ufrivillig under forskjellige grader og former for krampetilstand (trismus);
- klonisk, for eksempel ved kulde
- tonisk, for eksempel ved stivkrampe
Tyggemusklene er de første musklene som stivner, både ved stivkrampe og ved den normale dødsstivhet (se Nystens regel).
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.