Det er som regel en anestesilege eller annen intensivlege som er ansvarlig for respiratorbehandlingen.
Det er mulig å justere oksygenkonsentrasjon i innåndingsluften, tidevolumenes størrelse og hvor ofte respiratoren skal ventilere lungene, eventuelt i hvilken grad pasienten skal puste delvis selv. For å holde lungene normalt utspilt, er det vanlig å holde trykket i lungene høyere enn atmosfæretrykket ved avslutning av en utånding (se PEEP). Man justerer behandlingsopplegget på grunnlag av observasjon av pasienten, målinger gjort av respiratoren, samt målinger av oksygeninnhold i arterieblodet og karbondioksidinnhold i arterieblod eller utåndingsluft. Til dette bruker man pulsoksymeter, blodgasser og kapnografi.
Ved svært alvorlige lungesykdommer kan det være vanskelig å opprettholde tilstrekkelig oksygenforsyning til blodet, selv med moderne respiratorer og høy oksygenkonsentrasjon i innåndingsluften. Et tiltak kan da være å bytte fra tradisjonelt rygg- eller skråleie til mageleie i perioder, for å ventilere alle deler av lungene optimalt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.