Hodebunnssopp er en soppinfeksjon i håret eller huden i hodebunnen. Slike soppinfeksjoner forårsakes av dermatofyttarter i slekten Microsporum eller Trichophyton. I Norge sees hodebunnssopp hyppigst hos barn i innvandrermiljøer fra Afrika.
Avhengig av hvilken soppart det dreier seg om, kan smitten skje fra jordsmonnet (geofile arter), fra dyr, særlig husdyr og kjæledyr (zoofile arter) eller mellom mennesker (antropofile arter).
Microsporum canis kan smitte fra katter og hunder, hyppigst til barn, og kan smitte videre fra barn til barn (mikrospori). Sykdomsutviklingen skyldes at soppen sprer seg utenpå eller i håret og i keratinet i huden, særlig rundt hårsekkene. Soppen angriper ikke levende celler, bare den forhornede delen av håret og forhornet hud. Soppangrepet kan føre til at håret brekker og til at det blir betennelse i og rundt hårsekkene, som uttrykk for at soppen utløser en immunologisk reaksjon i vevet.
Symptomene varierer fra lette forandringer med tørre flekker med delvis brukne hår, til store, væskende betennelsesforandringer med puss og hårtap (kerion). I kroniske tilfeller kan det utvikles store bikakelignende skorper, såkalt favus. Forstørrede lymfeknuter bak ørene styrker mistanken om at det er en soppinfeksjon og ikke en annen årsak til håravfallet. I tilfeller der infeksjonen medfører kraftig betennelse, kan det oppstå arrdannelser med et permanent hårtap, såkalt cicatriciell alopeci. Men i de fleste tilfeller kommer hårveksten tilbake etter vellykket behandling.
Diagnosen stilles på grunnlag av kliniske funn og bekreftes med mikroskopisk undersøkelse av hår og hudavskrap fra hodebunnen. Dyrkningsprøve fra hår og angrepet hud er nødvendig for å bestemme hvilken soppart som er årsaken. Ofte vil hudforandringene i hodebunnen gi sårdannelser som fører til sekundær vekst av gule stafylokokker. Dette kan føre til feil diagnose; at det dreier seg om en bakterieinfeksjon og ikke en soppinfeksjon.
Infeksjonen forsvinner ofte av seg selv, men det kan ta lang tid. Soppinfeksjonen behandles effektivt med systemiske midler som griseofulvin eller terbinafin. For å redusere faren for smitte, kan håret i tillegg vaskes med soppdrepende sjampo. Det bør undersøkes om andre personer i nærmiljøet også kan være smittet, for eksempel søsken. Det er særlig viktig når det påvises antropofile sopparter. Hvis det dreier seg om infeksjon med zoofile sopparter, bør eventuelle husdyr og kjæledyr undersøkes med tanke på infeksjon.
Flass i hodebunnen er en vanlig forekommende plage, særlig hos personer med fet hud, såkalt seboreisk eksem. Seboreisk eksem skyldes overvekst av gjærsoppen Pityrosporum ovale, som normalt forekommer på huden. Dette er altså ingen soppinfeksjon, men snarere en forskyvning av det normale mikrobiologiske miljøet i hodebunnen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.