bedriftshelsetjeneste

Arbeidsgivere er pliktige i å knytte en godkjent bedriftshelsetjeneste til virksomheten dersom risikoforholdene i virksomheten tilsier det, jamfør Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning. Paragraf 13–1 i denne forskriften angir hvilke næringskoder som skal være tilknyttet godkjent bedriftshelsetjeneste. Arbeidstilsynet har en oversikt over krav til godkjente bedriftshelsetjenester, samt hvilke som er godkjente.

Arbeidsgivere skal sørge for at bedriftshelsetjenesten bistår med:

• planlegging og gjennomføring av fysiske og organisatoriske endringer i virksomheten,
• retningslinjer for bruk av kjemikalier, maskiner og utstyr, samt øvrige arbeidsprosesser,
• løpende kartlegging av arbeidsmiljøet,
• undersøkelser av arbeidsplassene og arbeidsprosessene og
• vurderinger av risiko for helsefare.

Bedriftshelsetjenesten skal på selvstendig grunnlag fremme forslag om forebyggende tiltak og sammen med virksomheten arbeide med tiltak som reduserer risikoen for helseskade. Bedriftshelsetjenesten skal i tillegg bistå i arbeidet med:

• å overvåke og kontrollerer arbeidstakernes helse
• med informasjon og opplæring om relevant helse-, miljø- og sikkerhetsrisiko og aktuelle tiltak
• svare på henvendelser fra arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg
• med individuell tilrettelegging

Det er arbeidsgiverne som skal sørge for at bedriftshelsetjenesten prioriterer forebyggende arbeid når den bistår arbeidsgiveren i å planlegge og gjennomføre endringer i virksomheten.

Bedriftshelsetjenesten har vanligvis ikke noe ansvar for behandling av sykdom hos arbeidstakerne. Et unntak fra dette finnes i petroleumsvirksomheten der operatørselskapet ikke bare har ansvar for å organisere bedriftshelsetjeneste, men også for helsemessig beredskap og helsetjeneste på offshoreinstallasjonene. Se offshorehelsetjeneste.

Opprinnelig var bedriftshelsetjenesten en bedriftslegeordning. I dag består bedriftshelsetjenesten av forskjellige profesjoner, som leger (arbeidsmedisinere), bedriftssykepleiere, ergonomer, psykologer, yrkeshygienikere og annet teknisk personell som for eksempel HMS-ingeniører. Dette er nødvendig fordi helse, miljø og sikkerhetsarbeidet i en bedrift ikke bare er et medisinsk tema. Tverrfaglige team er ofte en nødvendighet for å bistå med riktig kompetanse i forebyggende arbeid i bedriftene.

Helsepersonell ansatt i bedriftshelsetjenesten har samme taushetsplikt som annet helsepersonell og er for øvrig underlagt helsepersonellovgivningen, se helsepersonelloven.

Ansatte i bedriftshelsetjenesten skal ifølge arbeidsmiljølovens bestemmelser ha en fri og uavhengig stilling. Dette er fastsatt for å sikre at de kan være i stand til å påpeke risikoforhold uavhengig av instruksjoner fra de som er ansvarlig for å utbedre forholdene. Ansatte i bedriftshelsetjenesten skal således ikke ha driftsansvar for tjenesteytings- eller produksjonsprosesser som utføres av ansatte som de skal ha tilsyn med.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har et kompetansesenteret for bedriftshelsetjeneste. Kompetansesenteret er et virkemiddel for å bedre bedriftshelsetjenesten i Norge. Kompetansesenteret kan gi faglig veiledning og bidra med relevant kunnskap.

Statsforvalteren ved avdeling for helse (tidligere fylkeslegen) fører tilsyn med helsepersonellet i bedriftshelsetjenesten på samme måte som med annet helsepersonell. Arbeidstilsynet fører tilsyn med tjenesteytingen fra bedriftshelsetjenesten for landbaserte næringer. Petroleumstilsynet fører tilsyn med bedriftshelsetjenesten i offshoreindustrien.

• arbeidsmedisin
• yrkeshygiene
• HMS-ingeniør
• ergonomi

• Arbeidstilsynet: Bedriftshelsetjeneste (BHT)
• Arbeidstilsynet: Arbeidsmiljøloven §3–3 Bedriftshelsetjeneste
• Arbeidstilsynet: Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning – kapittel 13 Bedriftshelsetjeneste
• Arbeidstilsynet: Godkjente bedriftshelsetjenester
• STAMI: Kompetansesenter for bedriftshelsetjeneste
• Norsk sykepleieforbund: Bedriftssykepleier