FODMAP

For at kroppen skal kunne absorbere karbohydrater, må de først brytes ned til enkle sukkerenheter (monosakkarider). Dette skjer i tynntarmen.

FODMAP er ulike typer av kortkjedede, tungtfordøyelige karbohydrater. Det er vanskelig for kroppen å bryte dem ned til enkle sukkerenheter og absorbere disse, og dermed passerer slike karbohydrater mer eller mindre ufordøyd fra tynntarm til tykktarm. Der møter de milliarder av bakterier som bryter dem ned ved en naturlig prosess kalt fermentering, også kjent som gjæring.

I denne prosessen produseres gasser og fettsyrer, samtidig som ufordøyde karbohydrater trekker med seg vann fra blodet og inn i tarmen. Et stort inntak av FODMAP kan altså føre til økt mengde væske, gass og fettsyrer, som igjen resulterer i en utvidelse av tarmen.

FODMAP er en opprinnelig engelsk forkortelse som står for fermenterbare oligosakkarider, disakkarider, monosakkarider og (and) polyoler.

Fermentering: prosessen hvor tarmbakterier bryter ned ufordøyde karbohydrater og produserer fettsyrer og gasser (hydrogen, karbondioksid og metan).

Oligosakkarider: betegnelse på karbohydrater som består av to til ti monosakkarider. Fruktaner og galaktaner er oligosakkarider som hører til FODMAP-gruppen fordi de ikke brytes ned i tynntarmen og absorberes dårlig hos alle mennesker. Fruktaner finnes i matvarer som hvete, rug og løk, mens kål og belggrønnsaker er kilder til galaktaner.

Disakkarider er karbohydrater som består av to sukkermolekyler som er bundet sammen. Denne bindingen må spaltes i tynntarmen før opptak. Melkesukker (laktose) regnes som en FODMAP ved mangel på laktase, enzymet som spalter laktose. Laktasemangel er svært utbredt på verdensbasis, men er sjelden i den etnisk norske befolkningen. Brunost og melk er eksempler på kilder til laktose.

Monosakkarider er karbohydrater med ett sukkermolekyl. De vanligste monosakkaridene i kosten er druesukker (glukose) og fruktose. Glukose alene og fruktose sammen med lik mengde glukose absorberes godt i tynntarmen. Fruktose i overskudd av glukose absorberes dårligere, derfor regnes fruktose som en FODMAP. Honning, mango, fiken og asparges er eksempler på kilder med overskudd av fruktose.

Polyoler, eller sukkeralkoholer, er en type oligosakkarider som er en hybrid mellom sukkermolekyler og alkohol. Mennesker mangler transportsystemer for opptak av polyoler. Opptaket av disse stoffene skjer derfor langsomt og ufullstendig, og de regnes derfor som FODMAP. Polyoler brukes som søtstoff, for eksempel sorbitol og mannitol i sukkerfri tyggegummi og pastiller. Naturlige kilder er blant annet bjørnebær, sopp og blomkål.

Personer med irritabel tarm-syndrom (IBS) har ofte symptomer som luftplager, vekslende løs og hard avføring, ofte slim, og varierende magesmerter. En mulig årsak til dette ser ut til å være et overfølsomt fordøyelsessystem, også kalt visceral hypersensitivitet. Slik hypersensitivitet kan føre til at matvarer med høyt innhold av FODMAP kan gi symptomer fra mage-/tarmsystemet.

Det varierer mellom individer hvilke symptomer de forskjellige typene FODMAP-karbohydrater kan gi. Mens fruktaner og galaktaner er tungt fordøyelig for alle, vil fruktose og laktose kun gi symptomer hos noen. Absorpsjonsgraden av polyoler vil også kunne variere noe mellom mennesker.

Matvareallergi er en immunologisk reaksjon på stoffer i maten, og dette har i utgangspunktet ikke noe med FODMAP å gjøre.

Karbohydrater finnes i de fleste matvarer, unntaket er matfett (smør, margarin, olje). Animalsk mat (rent kjøtt, fisk, skalldyr, fugl, egg og fast hvitost) inneholder også svært lite karbohydrater. Matvarer med høyt innhold av FODMAP kalles høyFODMAP. Kilder til høyFODMAP finner vi i noen typer korn og kornprodukter, belgfrukter, grønnsaker, frukt, bær, melk og melkeprodukter.

En lavFODMAP-diett innebærer å utelate matvarer med et høyt innhold av tungt fordøyelige kortkjedede karbohydrater (høyFODMAP) i en periode, mens matvarer med lavFODMAP kan brukes. Det er viktig å være oppmerksom på at mange av høyFODMAP-matvarene er næringsrike og mettende matvarer med et lavt energiinnhold, som ikke bør ekskluderes med mindre det et er strengt nødvendig. Matvarer med små mengder FODMAP både kan og bør inngå i kostholdet for å sikre et variert kosthold som dekker kroppens næringsbehov. Matvarer uten karbohydrater, som matfett og animalsk mat, kan spises ubegrenset på en lavFODMAP-diett.

Dietten er inndelt i de to følgende fasene:

FODMAP-dietten ble utviklet i løpet av 2000-tallet av forskere ved Monash University i Australia. Effekten av denne kostbehandlingen har blitt undersøkt og bekreftet i flere internasjonale studier, inkludert i studier fra Norge.

• irritabel tarm-syndrom
• karbohydrater

• Nasjonal Kompetansetjeneste for Funksjonelle Mage-tarmsykdommer