Edvard Moser

Edvard Moser er utdannet cand.psychol. fra Universitetet i Oslo, der han i 1995 tok doktorgraden i nevrovitenskap under veiledning av professor Per Andersen. Sentralt her sto betydningen av hjernestrukturen hippocampus for dyrs (og menneskers) evne til å orientere seg i rommet.

I 1996 flyttet han til NTNU sammen med sin kone og ble førsteamanuensis i biologisk psykologi. I 1998 ble han professor i nevrovitenskap ved samme universitet.

På 2000-tallet begynte ekteparet Moser å interessere seg for entorhinalkorteks, en hjernestruktur som ligger nær hippocampus og som kommuniserer med denne. Ved å registrere aktiviteten til nerveceller i entorhinalkorteks hos forsøksdyr som går rundt i et bur, oppdaget de nerveceller som bare var aktive når dyret var på bestemte punkter i buret. Disse punktene var fordelt svært regelmessig ut over buret og utgjorde til sammen et gitter (engelsk «grid»). Disse cellene blir kalt gitterceller («grid cells»). Gittercellene antas å representere, eller kode, omgivelsene rundt oss, og deltar i dannelsen av et mentalt kart over omgivelsene våre.

Oppdagelsen må ses i sammenheng med John O’Keefes oppdagelse av stedceller («place cells») i hippocampus tidlig på 1970-tallet. Stedcellene er aktive når et forsøksdyr bare er på ett bestemt sted i buret sitt. Viktige er også hoderetningsceller («head direction cells») i en annen struktur som ligger nær hippocampus (presubiculum) og som ble oppdaget av James Ranck på 1980-tallet.

Man kan tenke seg at kombinasjonen av disse strukturene danner et mentalt kart over omgivelsene og angir det stedet på kartet der dyret befinner seg og hvilken retning det har. Dette systemet registrerer også hastigheten som dyret beveger seg med gjennom egne hastighets-nerveceller («speed cells»). En egen type nerveceller er kantceller («border cells»). Disse registrerer når dyret nærmer seg en begrensning av omgivelsene, som kant eller en vegg. Kantcellene ble beskrevet av Moser i 2008. I 2018 fant de nerveceller som registrerer tid.

Mosers arbeid kaster lys over dyrs og menneskers tid- og stedsans og vår evne til å orientere oss i våre omgivelser. Funnene har også betydning for forståelsen av sykdommer som angriper entorhinalkorteks og omkringliggende hjernestrukturer. Viktigst i så måte er Alzheimers sykdom, en demenssykdom som blant annet kan gi redusert orienteringsevne.

Moser har publisert mange og viktige arbeider, blant annet beskrivelsen av gittercellene fra 2005 i tidsskriftet Nature, beskrivelsen av kantceller fra 2008 (også i Nature).

Moser har fått flere viktige priser og utmerkelser, blant annet Fernströmpriset (2008), Louis-Jeantets pris i medisin (2011), Anders Jahres pris (2011), Körberprisen (2014) og Nobelprisen i fysiologi eller medisin (2014).

• gitterceller
• May-Britt Moser

• Om Moser-gruppa ved Kavli-instituttet
• Om May-Britt Moser og Edvard Moser hos NTNU
• Om May-Britt og Edvard Moser i Nature
• Om tildelingen av Nobelprisen 2014 hos Nobelprize.org
• Se oversikt over utvalgte publikasjoner ved Kavli-instituttet
• Se oversikt over alle publikasjoner i Cristin
• Grid cells and cortical representation i Nature Neuroscience, juni 2014
• Coordination of entorhinal–hippocampal ensemble activity during associative learning i Nature, april 2014
• Grid Cells and Neural Coding in High-End Cortices i Neuron, oktober 2013
• Optogenetic Dissection of Entorhinal-Hippocampal Functional Connectivity i Science, april 2013
• Hippocampus-independent phase precession in entorhinal grid cells i Nature, juni 2008
• Microstructure of a spatial map in the entorhinal cortex i Nature, august 2005