Personer med et utseende eller identitet som uttrykker et annet kjønn enn det som ble registrert for dem ved fødsel. Noen transpersoner føler at de verken er menn eller kvinner og utfordrer vårt todelte kjønnssystem ved å innta plassen som et tredje kjønn, eller ved ikke å definere seg i kjønnskategorier overhodet.
Ordet trans handler om en persons selvopplevde kjønnstilhørighet eller hvordan denne uttrykkes. Det sier ikke noe om personens seksualitet eller seksuelle legning. Transpersoner kan være skeive, lesbiske, heterofile, bifile eller homofile.
Ordet transperson er en oversettelse av det engelske «transgender». Internasjonalt brukes «transgender» som et paraplybegrep for personer som er transseksuelle eller har kjønnsoverskridende identitet eller kjønnsuttrykk, som for eksempel transvestitter. Ofte benyttes begrepet «the transgender specter» for å beskrive mangfoldet blant mennesker som definerer seg som transpersoner. «The transgender movement» eller transbevegelsen er betegnelsen på en internasjonal bevegelse som utfordrer tokjønnsbegrepet og arbeider for aksept av kjønnsvariasjon.
Transpersoner er en del av lhbt-begrepet (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) som er et paraplybegrep for personer som skiller seg fra majoriteten med hensyn til seksuell orientering eller kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.
Hvem er transpersoner?
Begrepet «transgender» kom i bruk på 1980-tallet. Det er blitt brukt dels for å referere, på en verdinøytral måte, til personer med uvanlig kjønnsidentitet, , dels som uformell betegnelse på enhver form for kjønnsidentitetstematikk. Men både i Norge og internasjonalt er det uenighet om hvem begrepet transpersoner skal dekke.
Dette gjelder særlig personer som har hatt diagnosen transseksualisme, som kan ønske å bli oppfattet og definert som det kjønn de har blitt operert til (se transseksualisme). Men det er også kvinner og menn som har hatt diagnosen transseksualisme som definerer seg inn under paraplybegrepet transpersoner. At kvinner og menn med diagnosen transseksualisme ikke nødvendigvis hører inn i begrepet transperson, er en viktig sak for pasientforeningen Harry Benjamin Ressurssenter.
Begrepsdiskusjonene finnes også innenfor forskningen. Innen sexologien har man for eksempel definert transpersoner som et paraplybegrep for personer som er transseksuelle eller har kjønnsoverskridende identitet eller kjønnsuttrykk (f.eks. Dhjene mfl. 2010). Men det er også forskere som stiller spørsmålstegn ved hvorvidt en transseksuell person som har gjennomført kjønnsskifte skal inkluderes i transbegrepet, siden individet da i prinsippet burde sees på som hvilken som helst kvinne eller mann.
Juridisk kjønn
Endring av en persons juridiske kjønnsstatus er forankret i forskrift om folkeregistrering § 2-2 5. ledd, som sier: ”Fødselsnummeret kan endres når fødselsdato eller kjønnsstatus endres.”
Transpersoner og personer som opplever kjønnsidentitetsutfordringer i Norge har ingen mulighet til selv å endre juridisk kjønn, det vil si det kjønn de er registrert med i Folkeregisteret. For å endre juridisk kjønn må de endre kjønnsstatus. Det vil si at de må gjennomføre en kjønnskorrigerende behandling.
Kvinne-til-mann, Mann-til-kvinne og Gender-queer
Kvinne-til-mann (female-to male, FtM, TS-mann, transmann) brukes ofte om en person som er født som kvinne, men som har en mannlig kjønnsidentitet.
Mann-til-kvinne (Male-to femanle, MtF, TS-kvinne, transkvinne) brukes ofte om en person som er født som mann, men som har en kvinnelig kjønnsidentitet.
TfM og FtM kan også brukes om menn og kvinner som har gjennomgått kjønnsbekreftende operasjoner, eller de som er på vei til å korrigeres fra et kjønn til et annet, kroppslig og/eller juridisk.
Gender-queer (ev. se skeiv) kan forstås som en identitetsmarkør som brukes av personer hvis kjønnsidentitet og/eller kjønnsrolle ikke følger samfunnets to-kjønnsnorm.
Anbefalte lenker
- Foreningen for Transpersoner Norge (FTPN)
- Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH)
- Skeiv Ungdom
- LHBT-senteret
Anbefalt litteratur
Almås, E: Sex og sexologi. Universitetsforlaget, Oslo, 2004
Benestad og Almås: Kjønn I bevegelse, Universitetsforlaget, Oslo, 2001
Benestad: Transekjønn og diagnose, Hertervig Forlag, Stavanger, 2004
Almås og Benestad: Sexologi I praksis, Universitetsforlaget, Oslo, 2006
Bockting, W. O. (2008). Psychotherapy and the real-life experience: From gender dichotomy to gender diversity. Sexologies, 17(4), 211-224.
Commissioner for Human Rights, Council of Europe (2009): Human Rights and Gender Identity. Issue Paper, Strasbourg: Council of Europe Publishing
Commissioner for Human Rights, Council of Europe (2011): Discrimination on grounds of sexual orientation and gender identity in Europe. (2. Utgave). Strasbourg: Council of Europe Publishing
Helsedirektoratet (2011), Behandlingstilbudet til transseksuelle og transpersoner i Norge. Helsedirektoratets gjennomgang og vurderinger 2011 (er under arbeid, ikke offentlig)
Regjeringens handlingsplan: Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 2009-2012.
Bockting, W. O. (1999). From construction to context: Gender through the eyes of the transgendered.
Bockting, W. O. (2008). Psychotherapy and the real-life experience: From gender dichotomy to gender diversity. Sexologies, 17(4), 211-224.
Dhejne, C. Ô., Katarina & Arver, Stefan. (2010). Transsexualism - diagnostik och behandling med Särskild tonvikt på hormonbehandling. I P. O. L. L. Löfgren-Mårtenson (red.), Sexologi (s. 214-227). Stockholm, Sweden: Liber.
Diamond, M. (2009). Human intersexuality: Difference or disorder? Archives of Sexual Behavior, 38(2), 172.
Knudson, G., de Cuypere, G., & Bockting, W. (2010). Recommendations for revision of the DSM diagnoses of gender identity disorders: Consensus statement of the world professional association for transgender health. International Journal of Transgenderism, 12(2), 115-118.
Ruble, D. N. M., C.L., & Berenbaum, S.A. (2006). Gender development. I W. D. R. M. L. N. Eisenberg (red.), Handbook of child psychology (6th ed., s. 858-932). Hoboken, N.J.: John Wiley & Sons Inc.
Haakon Aars (2011): Menns Seksualitet. Oslo: Cappelen Damm Akademisk
Betina Hvejsel (2009), En kritisk analyse av det danske sundhedsvæsens behandling af transseksuelle. WIMBS. http://www.wimbs.org/?vm=17319
Sam Larsson, John Lilja & Bjørn Fossum i samarbeid med MB Bergström-Walan og M. Berg (2008), Vem får man vara i vårt samhälle? Om transpersoners psykosociala situation och psykiska hälsa. Östersund: Statens Folkhälsoinstitut
The World Professiona Association for Transgender Health (2011), Standards of Care for the Health of Transsexual, Transgender, and Gender Nonconforming People (7th ed.). Minneapolis: WPATH
The European Commission, Directorate-General for Justice (2012), Trans and intersex people: Discrimination on the grounds of sex, gender identity and gender expression. Brussel: European Commission
United Nations High Commissioner for Human Rights (2012), Born free and equal – Sexual orientation and gender identity in international human rights law. New York: United Nations.
Regjeringens handlingsplan Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 2009-2012
Skeiv Ungdom (2009): Vanskelig å kjønne? Et hefte om kjønn og identitet. Oslo: Skeiv Ungdom