Tærne er fotens fremste del. Hver fot har fem tær. Hver tå består av et sett bevegelige knokler kalt falanger (phalanges). Tærne er forsynt med negler, og er forøvrig bygd opp på samme måte som fingrene. Tærnes knokler (ossa digitorum pedis) er betydelig kortere og spinklere enn fingrenes knokler, med unntak av stortåen (hallux). Mens håndens tredje finger er den lengste, er fotens første eller andre tå lengst.
Oppbygning
Hver tå består av tre knokler, slik som fingrene, med en grunnfalang, en midtfalang og en endefalang, med unntak av stortåen som bare har to, slik som tommelfingeren. Alle grunnfalangene i foten har kuleledd-forbindelse med mellomfotknoklene (metatarsene). De enkelte tåbena er innbyrdes forbundet med hengselledd.
Bevegelighet
Stortåen kan bare bøyes og strekkes. Dette står i motsetning til håndens tommelfinger, som også kan opponere, det vil si vende seg mot de andre fingrene. Foten er derfor uegnet som griperedskap hos menneskene. Verken tærne eller foten som helhet, har den samme evnen til fint avstemte bevegelser, slik som hånden og fingrene, selv om opptrening kan gi forbløffende resultater, for eksempel hos munn- og fotmalere.
Muskulatur
Tærne har i prinsippet den samme type muskulatur som fingrene: lange og korte strekk- og bøyemuskler, ad- og abduktorer, interossalmuskler (musculi interossei) og lumbrikalmuskler (musculi lumbricales). Tærnes lange bøyemuskler (musculus flexor hallucis longus og musculus flexor digitorum longus) har sine utspring baktil i leggen, mens de korte bøyemusklene kommer fra hælbeinet og området rundt plantaraponevrosen (musculus flexor digitorum brevis og musculus flexor hallucis brevis). De lange strekkemusklene springer ut fra forsiden av leggen (musculus extensor hallucis longus og musculus extensor digitorum longus), mens de korte strekkemusklene har sine utspring fra lateralsiden av fotroten (musculus extensor hallucis brevis og musculus extensor digitorum brevis). Se også foten.
Funksjon
Tærne har forholdsvis stor bøyekraft, og de er dermed en avgjørende faktor for den normale gangen ved at de med sitt fraspark fører kroppen fremover, sammen med resten av forfoten. De bidrar også til å opprettholde fotens stabilitet ved gange og i oppreist stilling ved at de danner støttepunkter for mellomfotknoklene. Ved tap av tær vil foten bli svakere og mindre stabil å stå på. Se også benet (avsnittet om gangfunksjonen).
Skader og sykdom
Brudd i tåben kan forekomme hvis man snubler, klemmer tærne, eller man mister noe tungt på dem. Slike brudd er som regel ukompliserte og heles relativt lett.
Tærne i kunsten
Fotens fasong og tærnes innbyrdes lengde har faktisk hatt en viss betydning i kunsten gjennom tidene. I det gamle Egypt gjaldt idealet for en fullkommen fot når stortåen var lengst – noe som idag er vanlig hos nesten halvparten av den europeiske befolkningen. Senere endret dette 'idealet' seg gjennom den såkalte 'greske fot', hvor andre tå er lengre enn stortåen – et 'skjønnhetsideal' som holdt seg i kunsten (maleri og skulptur) til langt inn på 1700-tallet.