DNA-vaksine er DNA som sprøytes inn under huden eller inn i muskulaturen for å stimulere til en immunrespons. DNA-vaksiner brukes forebyggende mot .
Den eneste DNA-vaksinen som er godkjent for bruk i mennesker er en kreftvaksine. Det er flere DNA-vaksiner for ulike virussykdommer (Zika, SARS-CoV-2) som er i klinisk utprøving, men ingen er godkjent av FDA. Noen få DNA-vaksiner er godkjent for husdyr (bl.a. fugleinfluensa-vaksine for høns og West Nile Virus-vaksine for hest).
Virkningsmekanisme
Med tradisjonelle vaksiner sprøyter man inn drepte eller svekkede smittestoffer (bakterier eller virus) eller deler av disse. I DNA-vaksiner er det smittestoffets arvemateriale (DNA-et) som sprøytes inn i kroppen. DNA er arvematerialet i levende organismer. Det inneholder gener, som kroppens celler bruker for å lage proteiner. DNA-et i DNA-vaksiner inneholder gener som koder for proteindeler av bakterier eller virus. Løsrevet fra bakterien eller viruset vil disse delene være ufarlige. Immunresponsen er rettet mot protein som dannes fra DNA-et, ikke mot DNA-et i seg selv.
Kreftbehandling
DNA-vaksiner kan også brukes som kreftvaksiner. Genene i DNA-vaksinen vil da ofte kode for proteiner forbundet med kreftceller og stimulere immunsystemet til å angripe kreftceller som lager disse proteinene.
DNA-et i DNA-vaksiner blir ofte festet til mikroskopiske gullpartikler som gjør DNA-et lettere å ta opp for cellene. For å kunne avleses, må DNA tas inn i levende celler i det området vaksinen settes. Når en celle lager proteiner basert på DNA, vil den alltid vise eksempler på hva den lager ut på overflaten av cellen. Noen immunceller har som oppgave å kontrollere hva slags proteiner som lages inni hver celle. Når en celle har laget protein fra det fremmede DNA-et i DNA-vaksinen, vil cellen også vise disse proteinene på overflaten. De kontrollerende immuncellene vil da merke at det er fremmede proteiner som lages, og derfor starte en immunrespons mot proteinet. I tillegg til å vise proteiner på overflaten, vil cellen slippe ut proteinene i omgivelsene. Det er med på å stimulere andre deler av immunsystemet.
En fordel med DNA-vaksiner sammenlignet med tradisjonelle vaksiner er at DNA er mer stabilt og kan lagres i lengre tid, også uten mulighet for kjølelagring. I tillegg kan DNA festet til gullpartikler settes (injiseres) med en genpistol, som er en type vannpistol med sterk nok sprut til at væskestrømmen kan trenge gjennom huden. DNA-vaksiner er også raskere å produsere enn tradisjonelle vaksiner. Disse egenskapene gjør DNA-vaksiner egent for massevaksinering.
En utfordring med DNA-vaksiner er at de gir svakere immunresponser sammenlignet med tradisjonelle vaksiner, og kun få DNA-vaksiner er godkjent for bruk i mennesker.