[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Virginia

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Virginia» har flere betydninger.
Commonwealth of Virginia
FlaggSegl
Basisdata
HovedstadRichmond
Største byVirginia Beach
Areal
- Totalt
- Land
- Vann
110 784,67 km²
102 548,17 km²
8 236,5 km²
Befolkning
- Tetthet		8 001 024 (2010)
72,22 innb./km²
Innlemmetnr: 10
år: 1788
ForkortelseVA
TidssoneUTC -5/-4
Politikk
Beliggenhet
Kart over Virginia
Commonwealth of Virginia (rødt) i USA
Virginia på Commons

Virginia er en delstat i USA. Den regnes som den nordligste sørstat, og var en av de tretten koloniene som løsrev seg fra Storbritannia under den amerikanske revolusjon. Virginia var den første engelske kolonien i det som senere ble til USA. Opprinnelig var Kentucky og Vest-Virginia deler av Virginia, men ble gjort til egne delstater i henholdsvis 1792 og 1861 (under borgerkrigen).

Åtte amerikanske presidenter har vært fra Virginia: George Washington, Thomas Jefferson, James Madison, James Monroe, William Henry Harrison, John Tyler, Zachary Taylor, og Woodrow Wilson.

Historie

[rediger | rediger kilde]

Urbefolkning

[rediger | rediger kilde]

Det hersker usikkerhet om når de første menneskene kom til Virginia, men én teori er at det skjedde for rundt 12 000 siden.[1][2] For 5 000 år siden hadde flere permanente bosetninger etablert seg i området. Jordbruksvirksomhet startet rundt år 900 e.Kr. Frem mot år 1500 hadde algonkinske folk dannet byer som Werowocomoco i dagens Tidewater-region, som de kalte Werowocomoco. Andre større språkgrupper var sioux i vest og irokesere, som inkluderte Nottoway og Meherrin, i nord og sør. Etter 1570 samlet det agonkinske folket seg under høvding Powhatan som svar på trusler fra andre grupper på sine handelsruter.[3] Powhatan kontrollerte over 30 mindre stammer og over 150 bosetninger som hadde felles Virginias lokale algonkinske språk. I 1607 bestod den bofaste Tidewater-befolkningen av mellom 13 000 og 14 000 mennesker.[4]

Koloni

[rediger | rediger kilde]
John Rolfe og Pocahontas, maleri fra rundt 1850.

Adskillige europeiske ekspedisjoner, herunder en gruppe spanske jesuitter, utforsket Chesapeake Bay på femtenhundretallet. I 1583 hadde dronning Elisabeth I av England gitt Walter Raleigh et charter med tillatelse til å etablere en koloni nord for Spansk Florida.[5] I 1584 sendte Raleigh en ekspedisjon til Nord-Amerikas atlanterhavskyst. Navnet Virginia kan ha blitt foreslått av enten Raleigh eller Elisabeth, muligens influert av hennes status som «jomfrudronningen», men det kan også være influert av lokale navn som «Wingandacoa» eller «Wingina».[6]

I begynnelsen dekket navnet Virginia hele kystregionen fra Sør-Carolina til Maine, i tillegg til Bermuda. The London Company ble etablert som et aksjeselskap i eiendomscharteret av 1606, som ga rettigheter til land i dette området.[7] Selskapet finansierte den første permanente engelske bosetningen i «Den Nye Verden»; Jamestown. Byen ble grunnlagt i mai 1607 av Christopher Newport[8] og oppkalt etter Kong Jakob I. I 1619 tok kolonistene større kontroll over den folkevalgte forsamlingen kalt House of Burgesses. Da London Company gikk konkurs i 1624 kom bosetningen under kongelig overhøyhet som en britisk kronkoloni.[9]

Livet i kolonien var farlig og mange døde under sulteperioden i 1609 og i kriger mellom engelskmenn og powhatan-indianere, inkludert massakren utført av indianere i 1622 som skapte en negativt bilde av alle indianerstammer hos kolonistene.[10] I 1624 var bare 3 400 av de 6 000 opprinnelig tidlige bosetterne i live.[11] Men europeisk etterspørsel etter tobakk førte til at det kom nye bosettere og tjenere til disse. Det såkalte headright-systemet prøvde å løse bristen på arbeidskraft gjennom å gi kolonister land for hver kontraktstjener de bragte til Virginia.[12] Afrikanske arbeidere ble for første gang importert i 1619 og slaveriordningen juridisk anerkjent i 1654 etter en søksmål av afrikaneren John Casor som mente han var kommet som kontraktstjener og hadde krav på å bli fri etter ferdigtjent periode.[13]

Geografiske forskjeller og spenninger mellom arbeidere og de herskende klasser ledet til Bacon-opprøret i 1676, på et tidspunkt da tidligere og eksisterende kontraktsarbeidere utgjorde hele 80 % av befolkningen.[14] Opprørere, stort sett fra koloniens yttergrense, var også imot det de oppfattet som en forsonlig linje overfor indianerstammer. Kolonister skaffet seg land ved makt og ved avtaler, inkludert 1677 avtalene som gjorde indianerstammene som signerte til en form for marionettstater.

Hovedstaden Jamestown var blitt herjet av brann i under Bacon-opprøret i 1676 og administrasjonen midlertidig flyttet til Middle Plantation. Der ble også The College of William & Mary etablert i 1693.[15] Da det gjenoppbygde rådhuset i Jamestown igjen brant ned i 1698 ble administrasjonen på ny flyttet til Middle Plantation. I 1699 ble stedet ny hovedstad under navnet Williamsburg.

I 1747 dannet en gruppe av Virginia-spekulanter Ohio Company med støtte av den britiske kronen for å etablere engelske bosetninger og handel i Ohio, vest for Appalachene. Frankrike, som hevdet dette området var del av deres koloni Ny-Frankrike, betraktet dette som en trussel og den påfølgende franske og indianske krigen ble del av syvårskrigen (1756-1763). En milits bestående av folk fra forskjellige britiske kolonier kalt Virginia-regimentet var ledet av daværende oberstløytnant George Washington.[16]

Delstat

[rediger | rediger kilde]

Det britiske parlamentets beslutning om å utstede nye skatter etter den franske og indianske krig var svært upopulær i koloniene. I House of Burgesses var motstanden mot skatt uten representasjon ledet av blant annet Patrick Henry og Richard Henry Lee.[17] Folk fra Virginia begynte å samordne sine aksjoner med folk fra andre kolonier i 1773 og sendte delegater til Continental Congress det neste året.[18] Etter at House of Burgesses ble oppløst av den kongelige guvernøren i 1774 fortsatte opprørslederne i Virginia å styre gjennom Virginia Conventions. 15. mai 1776 erklærte forsamlingen Virginia som uavhengig fra det britiske rike og vedtok George Masons Virginia Declaration of Rights, som ble inkludert i en ny grunnlov. En annen person fra Virginia, Thomas Jefferson, dro veksler på Masons arbeid da han utarbeidet den amerikanske uavhengighetserklæringen.

Den amerikanske borgerkrig

[rediger | rediger kilde]

Under den amerikanske borgerkrigen trådte Virginia ut av unionen og sluttet seg til Konføderasjonen. Flere fylker i nordvest nektet å støtte sørstatene, og forble en del av De forente stater under krigen som en egen delstat, Vest-Virginia. Virginia ble okkupert av Nordstatene etter krigen, og ble igjen en del av unionen i 1870.

Regjering og rettssystem

[rediger | rediger kilde]

Hovedstaden er Richmond. Nåværende guvernør er Terry McAuliffe (D). Delstatens (niende) konstitusjon er fra 1970, og deler statsmaktene i tre: lovgivende, utøvende og dømmende.

Den lovgivende makt er Virginias generalforsamling med to kamre: Delegatenes Hus, hvor medlemmene er valgt for to år, og Senatet, hvor medlemmene er valgt for fire år. I Senatet er det 21 republikanere og 19 demokrater, i Delegatenes hus er det 67 republikanere og 32 demokrater (1 vakant sete).

Den utøvende makt er guvernøren, viseguvernøren og justisministeren, samt guvernørens sekretariat (regjering). Alle blir valgt for uavhengige fireårsperioder.

Guvernøren er den øverste utøvende makt, og kan ikke velges for to påfølgende perioder. Viseguvernøren er også senatspresident.

Den dømmende makt er Virginias høyesterett, kjæremålsutvalg og distriktsdomstoler. Høyesterett har en justitiarius og seks andre dommere. Den er bare underlagt den føderale høyesterett i Washington, D.C..

Justis

[rediger | rediger kilde]

Virginia, - er den delstaten, - som gjennom alle århundrer, - til sammen, - har utført flest henrettelser.

Delstaten avskaffet imidlertid dødsstraff den 24. mars 2021

Delstaten er den 23. - som avkaffer dødsstraff.[19]

Politikk

[rediger | rediger kilde]
Sentrale politikere i Virginia: Tidligere guvernør og kandidat til Senatet 2012 Tim Kaine, tidligere senatorJohn Warner og tidligere senator og kandidat i Senatsvalget 2012 George Allen.

I løpet av nittenhundretallet endret Virginia seg fra en hovedsakelig landlig og konservativ sørstat til å bli en mer urbanisert, pluralistisk og politisk moderat stat. Fra til 1970-tallet var Virginia en rasemessig delt «ettpartistat», dominert av den såkalte Byrd-organisasjonen[20] (dominert av Harry F. Byrd, Sr.. Først med borgerrettighetene på 1960-tallet fikk de svarte i delstaten full reell mulighet til valgdeltakelse, og dette sammen med en økende innvandring fra Latin-Amerika har gjort stemmer fra minoritetsvelgere viktigere.

Regionale forskjeller spiller en stor rolle i politikken i Virginia. De tradisjonelle og landlige sør- og vestområdene i delstaten stemmer i stor grad republikansk, mens urbane strøk og forsteder heller mer mot demokratene, særlig i Nord-Virginia[21] og byer med stor studentbefolkning (Charlottesville og Blacksburg). Sørøstlige regioner med stor svart befolkning er også et støttepunkt for demokratene.

I april 2016 avskaffet guvernør Terry McAuliffe bestemmelsen om at straffedømte ikke har stemmerett. Vedtaket ville ført til at fler enn 200 000 personer med dom bak seg fikk tilbake stemmeretten.[22] Endringen gjaldt straffedømte som har sonet sin straff. Tap av stemmerett for straffedømte har vært kritisert for å ramme i hovedsak afroamerikanere. I Virginia har 25 % av den afroamerikanske befolkningen vært fratatt stemmeretten fordi de har vært dømt til fengselsstraff.[23] Virginias høyesterett erklærte imidlertid McAuliffes amnesti for grunnlovsstridig.[24] McAuliffe har senere omgått rettens avgjørelse, ved å innvilge tusenvis av individuelle benådninger og dermed gi disse personene stemmeretten tilbake.

Delstatspolitikk

[rediger | rediger kilde]

I 2015 tok republikanerne kontroll over delstatssenatet med 21 - 19. I 2017 beholdt de flertallet i Delegatenes hus med 51 - 49, ned fra 66 - 34 i forrige periode; det ene valget ble avgjort ved loddtrekning. Demokratene beholdt i 2017 alle tre delstatsverv (guvernør, viseguvernør og justisminister).

Føderal politikk

[rediger | rediger kilde]

I senatsvalg har demokratene vært dominerende siden 2006. Demokraten Jim Webb vant med en populistisk valgkamp et meget spennende senatsvalg i 2006 over den sittende republikanske senatoren George Allen.[25] Da Mark Warner i 2008 slo tidligere guvernør Jim Gilmore i det åpne senatsvalget, ble begge Virginias senatsseter demokratiske.[26] Webb avsto fra gjenvalg i 2012 og ble erstattet med partifelle og tidligere guvernør Tim Kaine, som i 2016 var visepresidentkandidat for Hillary Clinton

Virginia har 13 stemmer i valgmannskollegiet. Disse ble vunnet av Barack Obama i 2008 og 2012 og Hillary Clinton i 2016, etter å ha blitt vunnet av republikanske kandidater i de ti forrige valgene.[27] I valget til Representantenes hus i 2016 vant republikanerne syv seter, mot fire for demokratene. I presidentvalg er Virginia regnet som en svakt demokratisk lenende vippestat.

Geografi

[rediger | rediger kilde]

Virginia grenser til Maryland i nord, Vest-Virginia og Kentucky i vest, og Tennessee og Nord-Carolina i syd. Dessuten ligger Columbia-distriktet (der hovedstaden Washington D.C. ligger) mellom Virginia og Maryland. Chesapeake-bukten deler staten i to; Delmarvahalvøya er adskilt fra resten av delstaten.

Demografi

[rediger | rediger kilde]

Bureau of the Census anslo i juli 2011 at innbyggerantallet i Virginia var 8 096 604, noe som tilsvarte en økning på 1,19 % fra folketellingen i 2010.[28][29] som viste at Virginia hadde en befolkning på 8 001 024.[30]

Befolkningsutviklingen i Virginia 1790–2010
År Folkemengde %±
1790
  
 691 737 - %
1800
  
 807 557 16,7%
1810
  
 877 683 8,7%
1820
  
 938 261 6,9%
1830
  
 1 044 054 11,3%
1840
  
 1 025 227 −1,8%
1850
  
 1 119 348 9,2%
1860
  
 1 219 630 9,0%
1870
  
 1 225 163 0,5%
1880
  
 1 512 565 23,5%
1890
  
 1 655 980 9,5%
1900
  
 1 854 184 12,0%
1910
  
 2 061 612 11,2%
1920
  
 2 309 187 12,0%
1930
  
 2 421 851 4,9%
1940
  
 2 677 773 10,6%
1950
  
 3 318 680 23,9%
1960
  
 3 966 949 19,5%
1970
  
 4 648 494 17,2%
1980
  
 5 346 818 15,0%
1990
  
 6 187 358 15,7%
2000
  
 7 078 515 14,4%
2010
  
 8 001 024 13,0%
Kilder: 1910–2010[31]

Hvite uten latinamerikansk bakgrunn utgjorde 64,5 %. Svarte utgjorde 19,8 %, personer med latinamerikansk bakgrunn (av alle raser) 8,2 %, asiater 5,8 %, personer av to eller flere raser 2,5 %.

Tidligere, da Virginia var den største og rikeste kolonien i Ny-England, var omtrent halvparten av befolkningen afrikanske slaver som arbeidet på plantasjene. På 1900-tallet emigrerte mange sorte til nordstatene, og andelen sorte sank til rundt 20 %.

I den senere tid har det vært en betydelig innvandring av latinamerikanere og asiater, særlig i forsteadene til Washington D.C. 10,2 % av befolkningen er nå utenlandsfødt. 14,1 % av befolkningen over 5 år snakker et annet språk enn engelsk hjemme.[28]

Religion

[rediger | rediger kilde]

Protestantisk og evangelisk kristendom er den mest utbredte religiøse retningen i Virginia, fulgt av katolisismen. 18 % oppgir at de ikke har tilknytning til noe spesielt religiøst samfunn. Andre religiøse grupper er små.

Pew Forum 2010[32]
Religiøs tilknytning Andel i prosent
Evangelisk kristendom 31
Tradisjonell protestantisk 20
Romersk-katolsk 14
Tradisjonelle svarte kirker 10
Mormonere 1
Jødisk 1
Hindu 1
Buddistisk 1
Uten tilknytning 18

Økonomi

[rediger | rediger kilde]

Virginia har en relativt balansert økonomi, med inntekter fra militærvesenet, tobakk- og peanøttdyrking, industri og transport.

Økonomiske nøkkeltall verdi % av BNP År. kilde
BNP 369,3 mrd US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US
Arbeidsløshet 3,0 % 2006, Labor Dept, Bureau of Labor Statistics, US
Andel fattige 8,9 % 2005-06, Commerce Dept, Bureau of the Census, US
Inntekt per innb 39 173 US$ 2006, Commerce Dept, Bureau of Economic Analysis, US

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Paleoamerican Origins Arkivert 5. januar 2009 hos Wayback Machine. Encyclopedia Smithsonian, hentet 7. august 2012
  2. ^ the Virginia Indian heritage trail Arkivert 4. juli 2009 hos Wayback Machine., hentet 7. august 2012
  3. ^ Heinemann, Ronald L.; Kolp, John G.; Parent, Jr., Anthony S.; Shade, William G. (2007). Old Dominion, New Commonwealth, s. 4-11
  4. ^ Lee Cotton (juli 1999): Powhatan Indian Lifeways National Park Service, via WaybackMachine, hentet 7. august 2012
  5. ^ Peter Wallenstein: Cradle of America: four centuries of Virginia history
  6. ^ George Stewart (2008): Names on the Land: A Historical Account of Place-Naming in the United States.
  7. ^ THE VIRGINIA COMPANY OF LONDON, 1606-1624 Jamestown 350th Anniversary Historical Booklet Number 5, hentet 7. august fra gutenberg.org
  8. ^ Conlin, Joseph R. (2009): The American Past. A survey of American History s.30-31
  9. ^ John Steele Gordon: An Empire of Wealth: The Epic History of American Economic Power s. 17
  10. ^ Grizzard, Frank E.; Smith, D. Boyd (2007): Jamestown Colony. A political, social and cultural history s. 128-133
  11. ^ Stahle, David W., Cleaveland, Malcolm K., Blanton, Dennis B., Therrell, Matthew D., og Gay, David A: The Lost Colony and Jamestown Droughts National Climatic Data Centre, hentet 7. august 2012
  12. ^ Hashaw, Tim (2007): The Birth of Black America, 76–77, 239–240
  13. ^ Hashaw, Tim (2007): The Birth of Black America.
  14. ^ Heinemann, Ronald L.; Kolp, John G.; Parent, Jr., Anthony S.; Shade, William G. (2007). Old Dominion, New Commonwealth, s. 51-59
  15. ^ Heineman m.fl (2007) s. 76-77
  16. ^ Fred Anderson (2000) Crucible of War: The Seven Years' War and the Fate of Empire in British North America, 1754-1766 s. 42-43
  17. ^ Richard Henry Lee National Park Service, hentet 8. august 2012
  18. ^ Gutzman, Kevin R. C. (2007): Virginia's American Revolution: From Dominion to Republic, 1776–1840, s. 24-29
  19. ^ «Historisk når delstaten med flest henrettelser forbyr dødsstraff». NRK.no. 25. mars 2021. 
  20. ^ Byrd Organization Encyclopedia Virginia, hentet 6. august 2012
  21. ^ Northern Virginia Edge Could Be Pivotal for Obama Realclearpolitics, 13. juni 2012
  22. ^ «Virginia restores voting rights to over 200,000 convicts - BBC News». BBC News (på engelsk). 22. april 2016. Besøkt 23. april 2016. 
  23. ^ «About 200,000 convicted felons in Virginia will now have the right to vote in November». Washington Post. 22. april 2016. Besøkt 23. april 2016. 
  24. ^ «Va. high court invalidates McAuliffe’s order restoring felon voting rights». Washington Post. 1. november 2016. Arkivert fra originalen 9. november 2016. Besøkt 1. november 2016. 
  25. ^ Democrats Take Control of Senate As Allen Concedes to Webb in Va. Washington Post, 10. november 2006
  26. ^ Biography Offisiell hjemmeside, Det amerikanske senatet
  27. ^ Election alters face of the South USA Today, 5. november 2008
  28. ^ a b Virginia Arkivert 2. august 2012 hos Wayback Machine. United States Census Bureau, hentet 7. august 2012
  29. ^ «Annual Estimates of the Resident Population for the United States, Regions, States, and Puerto Rico: April 1, 2010 to July 1, 2011» (CSV). 2011 Population Estimates. United States Census Bureau, Population Division. desember 2011. Besøkt 21. desember 2011. 
  30. ^ «Virginia Sees Another Decade of Double-Digit Growth». WUSA 9. Associated Press. 21. desember 2010. Arkivert fra originalen 13. mai 2012. Besøkt 12. april 2011. 
  31. ^ Resident Population Data. «Resident Population Data - 2010 Census». 2010.census.gov. Arkivert fra originalen 19. oktober 2013. Besøkt 15. mars 2012.  Arkivert 20110823162839 hos WebCite
  32. ^ Religious composition of West Virginia The Pew Forum of Religion and Public Life, hentet 6. august 2012

Kjente personer

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Virginia&oldid=24222560»