Viljen til makt
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. (28. august 2018) |
Viljen til makt er oversettelsen av det tyske Wille zur Macht, og er et begrep lagt frem for første gang av Friedrich Nietzsche i verket Also sprach Zarathustra, og som senere omtales på den ene eller andre måten i alle hans senere bøker. Sporen finner man i et av forfatterens tidligere verk, hans psykologiske analyser av den menneskelige maktviljen i boken Morgenröte. Nietzsche utfoldet begrepet langt mer detaljert i sine etterlatte håndskrifter fra omkring 1885.
Viljen til makt er også den planlagte tittelen på et skrift Nietzsche aldri fikk utgitt. Det finnes også en kompilasjon kalt Viljen til makt, og som bygger på materiale fra hans etterlatte håndskrifter.
Det filosofiske begrepet
[rediger | rediger kilde]Hva begrepet viljen til makt betyr er sterkt omstridt. For Martin Heidegger var dette Nietzsches svar på det metafysiske spørsmålet om alt det værendes årsak: Han mente at Nietzsche anså at viljen til makt var et metafysisk prinsipp som var iboende i alle ting, og parallelt med det Schopenhauer kalte «(livs)viljen».
Filosofen Wolfgang Müller-Lauter mener at fortolkningen må være en helt annen. Ifølge ham kan Nietzsche umulig ha tenkt metafysisk på heideggersk måte når det gjelder viljen til makt, ettersom Nietzsche var kritisk til enhver form for metafysikk. Snarere skulle Nietzsche med dette begrepet ha forsøkt å finne en konsistent tolkning av alt som skjer, og han skal ifølge denne hypotesen ha ment - feilaktig, ifølge Müller-Lauter - at han med viljen til makt hadde funnet et begrep som unngikk både metafysisk blendverk og et atomært materialistisk verdensbilde. For å forstå Nietzsches begrep bedre, burde Heidegger heller ha snakket om viljene til makt, altså i flertall. For Nietzsche kunne det ikke finnes noe helhetlig som var verdensforklarende, siden verden ifølge ham var et evig kaos.
De ovenstående forklaringsforsøkene utgjør ytterpunkter blant tolkningsforsøkene, og de fleste nåtidige tolkninger ligger i mellom, om enn nærmere Müller-Lauters.
Skriftet Der Wille zur Macht
[rediger | rediger kilde]Der Wille zur Macht var som nevnt også tittelen på et verk Nietzsche planla, men aldri fikk skrevet. Det skulle utgjøre en nyvurdering av alle verdier (Umwertung aller Werte). Det man finner av nedtegnelser viser at tankene som skulle bringes til uttrykk var særlig beslektet med elementer i bøkene Götzen-Dämmerung og Der Antichrist.
Kompilasjonen
[rediger | rediger kilde]Det finnes også en kompilasjon kalt Viljen til makt, og som bygger på de etterlatte håndskriftene til Nietzsche. Bak den står hans søster Elisabeth Förster-Nietzsche og Peter Gast. Boken anses som tendensiøst redigert i retning av det politiske standpunktet til søsteren, som var en sterk beundrer av Adolf Hitler. Adolf Hitler var sterkt fascinert av Nietzsche og tok eksplisitt til seg uttrykket viljen til makt, omenn det er tvilsomt hvorvidt han forsto Nietszches intensjoner, eller overhode tilla dem noen vekt.