[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Steven Gerrard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Steven Gerrard
FødtSteven George Gerrard
30. mai 1980[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (44 år)
Whiston
BeskjeftigelseFotballspiller, fotballtrener Rediger på Wikidata
Utdannet vedCardinal Heenan Catholic High School
EktefelleAlex Curran
NasjonalitetStorbritannia[5]
UtmerkelserMedlem av Den britiske imperieordenen
PFA Player of the Year (2006)
Football Writers' Association Footballer of the Year (2009)
Høyde185 centimeter
PosisjonMidtbanespiller
Ungdomsklubb
År Klubber
1989–1998 Liverpool
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
1998–2015​ Liverpool 504 (120)
2015–2016​ LA Galaxy 34 (5)
1998–2016​ Totalt 538 (125")
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
1999 England U16 5 (0)
1998 England U18 2 (0)
1999 England U21 4 (1)
2000–2014 England 114 (21)
Trenerkarriere
2017–2018 Liverpool U18
2018–2021 Rangers
2021–2022 Aston Villa
2023– Ettifaq
Steven Gerrard på Commons
* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 27. november 2016.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 25. juni 2014.

Steven George Gerrard (født 1980) er en engelsk fotballtrener og tidligere fotballspiller som per 2023 er hovedtrener for den saudiarabisk klubben Ettifaq FC.[6]

Gerrard var midtbanespiller for Liverpool i 17 sesonger,[7] hvorav tolv sesonger (2003–2015) som klubbens kaptein.[8] Han avsluttet sin aktive karriere i USA hos Los Angeles Galaxy.[9] Gerrard spilte 114 landskamper for Englands herrelandslag i fotball.[10] Han ble utnevnt til medlem av Order of the British Empire (MBE) i 2007.[11]

Tidlig liv

[rediger | rediger kilde]

Gerrard ble født i Whiston[12]. Gerrard begynte å spille for sitt lokale lag Whiston Juniors, hvor han ble oppdaget av speidere fra Liverpool. Han ble tatt opp akademiet til «the Reds» allerede da han var åtte år gammel[13] Gerrard prøvde seg med treningsopphold hos flere klubber da han var 14 år gammel, men han hadde ingen umiddelbar suksess. Han prøvespilte blant annet for klubber som Manchester United FC, noe han i sin biografi fra 2006 hevdet var for å «presse Liverpool til å gi meg en ungdomskontrakt»[14]

Fotballklubb

[rediger | rediger kilde]

Liverpool

[rediger | rediger kilde]

Gerard Houllier (1998–2004)

[rediger | rediger kilde]

Han signerte sin første profesjonelle kontrakt med Liverpool den 5. november 1997, allerede da Roy Evans var manager i klubben.[14]

Gerrard debuterte som 18-åring på førstelaget for Liverpool FC 29. november 1998, da han kom inn som innbytter i sluttminuttene for Vegard Heggem i hjemmekampen mot Blackburn.[15] Gerrard begynte som back først på Liverpools førstelag, selv om han egentlig var midtbanespiller. Han imponerte, uavhengig om han spilte som høyre- eller venstreback. Mange mente han i de kampene han spilte back var ligaens beste i denne posisjonen.[16] Han fikk 13 kamper i sin debutsesong, da han fylte plassen til lagets skadde kaptein Jamie Redknapp på midtbanen[13]. Han fikk også noen kamper på høyrekanten, men gjorde sjelden noe særlig bidrag[17].

Gerrard begynte å spille jevnlig sammen med Redknapp på den sentrale midtbanen i 1999–2000-sesongen. Han kom inn som innbytter i et Merseyside-derby mot Everton og erstattet Robbie Fowler i 2. omgang, men fikk sitt første røde kort i karrieren da han taklet Evertons Kevin Campbell like etterpå.[18] Senere i sesongen skåret han sitt første offisielle mål for laget i en 4–1-seier over Sheffield Wednesday F.C..[19] Men han begynte etterhvert å merke konstante ryggplager, som sportskonsulent Hans-Wilhelm Müller-Wohlfahrt senere diagnostiserte som et resultat av for raskt vekst sammen med for mange kamper i løpet av tenårene.[14] Han ble så plaget med lyskeskader, som krevde fire ulike operasjoner.[14]

Fri for skader spilte han 50 kamper i alle turneringene i sesongen 2000–2001 og skåret ti mål. Denne sesongen vant han også sine første store trofeer med Liverpool, da han var med å vinne både FA-cupen, Ligacupen og UEFA-cupen. Gerrard scoret det andre målet da Liverpool vant 5–3 over Deportivo Alavés i Uefa-cupfinalen 16. mai 2001. I sesongen etterpå vant han både FA Charity Shield og UEFA Super Cup.

Etter et år som Liverpools visekaptein, erstattet Gerrard Sami Hyypiä som kaptein i oktober 2003, da manager Gérard Houllier sa at han så at Gerrard hadde vist lederskap allerede tidlig som spiller, men trengte å vokse[20] Han valgte å forlenge kontrakten sin med klubben og signerte en ny fireårskontrakt[21].

Houllier gikk av som Liverpool manager etter en trofe-løs 2003–04 sesong, og Gerrard ble koblet med en overgang til Chelsea F.C. etter sesongens slutt. Han innrømmet selv at han ikke var «fornøyd med fremdriften Liverpool har gjort» og at han «for første gang i min karriere har jeg tenkt på muligheten for å flytte på meg»[22]. Til slutt avslo Gerrard et £20 millioner tilbud fra Chelsea for å bli i Liverpool og deres nye manager Rafael Benítez.[23]

Rafael Benítez (2004–2010)

[rediger | rediger kilde]

Liverpool var plaget med skader tidlig i 2004–05-sesongen, og en fotskade i september i en kamp mot Manchester United satte Gerrard på sidelinjen til sent i november. Han kom tilbake og skåret et avgjørende siste mål i de siste fem minuttene av gruppespillskampen i Mesterligaens gruppe A mot Olympiakos på Anfield 8. desember 2004 og sikret dermed at Liverpool gikk videre til åttendedelsfinalen.[24] Han har selv sagt at dette var hans viktigste, om ikke hans beste, mål for Liverpool.[25] Men senere i sesongen, den 27. februar, skåret Gerrard et selvmål i finalen i ligacupen, som viste seg å være avgjørende da Liverpool tapte 3–2 for Chelsea.[26]

Liverpool fortsatte suksessen i Mesterligaen med å først slå Bayer Leverkusen 6–2 over to kamper i åttendedelsfinalen, før Juventus ble slått 2-1 sammenlagt i kvartfinale-kampene. Semifinale-kampene mot rivalene i Chelsea ble dramatiske; første kamp på Stamford Bridge 27. april endte 0-0[27]. Returkampen på Anfield ble et drama, der Luis Garcia skåret allerede etter 4 minutter, og kampen tilslutt endte 1-0 og «the Reds»[klargjør] gikk til sin første Mesterliga-finale på 20 år[28].

Mirakelet i Istanbul 25. mai 2005
[rediger | rediger kilde]

25. mai 2005, da de røde fra Anfield snudde 0-3 til 3-3 på knappe fem minutter i Mesterliga-finalen, ble Gerrard en av de legendariske heltene i Liverpool FC med sitt 1–3-mål som han headet inn etter et innlegg fra John Arne Riise.[29] Like etterpå skårer Vladmir Smicer på et langskudd, bare to minutter etter Gerrards redusering.[29] Bare noen minutter etter dette, blir Gerrard felt på vei mot mål av Gattuso, og Alonso, setter returen fra sitt eget straffespark.[29] Etter ekstraomganger og en dramatisk straffespark-konkurranse, der daværende Liverpool-keeper Jerzy Dudek utmerket seg, kunne Gerrard endelig, som Liverpool-kaptein, motta trofeet fra president i FIFA, Lennart Johansson, til odel og eie etter Liverpools femte triumf i Mesterligaen. Han ble også kåret til banens beste i finalen etter sin utrolige innsats.[29]

Med referanse til sine kontraktsforhandlinger med Liverpool, sa Gerrard til media etter finalen: «How can I leave after a night like this?»[30] Men forhandlingene stoppet opp, og den 5. juli, etter at Liverpool avslo nok et tilbud fra Chelsea, avslo Gerrard et rekordhøyt kontraktstilbud på £100,000-i-uken. Liverpool chief executive Rick Parry innrømmet så at klubben hadde tapt Gerrard og uttalte: «Now we have to move on. We have done our best, but he has made it clear he wants to go and I think it looks pretty final.»[31] Dagen etterpå signerte allikevel Gerrard en ny fireårs kontrakt da Parry ga feilkommunikasjon skylden for sammenbruddet i samtalene[32][33]

Gerrard skåret 23 mål på 53 kamper i 2005–06 sesongen og ble i april den første Liverpool-spiller siden John Barnes i 1988 som ble kåret til PFA Player of the Year.[34] 13. mai 2006 møttes West Ham United og Liverpool i FA-cup-finalen[35]. Nærmest som en reprise fra den magiske kvelden i Istanbul året før, var det West Ham som tre ganger tok ledelsen over Merseyside-laget[35]. Liverpool slo tilbake med skåringer av Djibril Cissé, etter pasning fra Gerrard, før Gerrard selv skåret to mål[35], det siste et langskudd fra 30 meter på overtid, som ga ekstraomganger og straffespark-konkurranse, der Liverpool til slutt vant 3–1. Kampen ble senere kalt for «The Gerrard Final». Målene hans gjorde han til den eneste spilleren som har skåret i både FA-cup. Ligacup, UEFA-cup og Mesterliga-finaler[36].

Steven Gerrard signerer autrografer foran en treningskamp mot Mainz 4. august 2006

Gerrard skåret sesongen etter på en straffe da Liverpool igjen slo ut ligarivalene Chelsea fra semifinalene i Mesterligaen_2006/2007 og sendte laget til sin andre Mesterliga-finale på tre sesonger, som de tapte 2-1 for Milan[37][38].

Foran sesongen 2007/2008 signerte Gerrard en forlengning av kontrakten sin frem til 2011[39].

Gerrard spilte sin 300. kamp i Premier League den 13. april 2008 i en kamp mot Blackburn Rovers, og skåret også det første målet[40][41], og endte sesongen med totalt 21 mål for alle turneringene, noe som var over hans total fra 2006/07-sesongen.

Gerrard måtte opereres på grunn av skade ved begynnelsen av 2008–09-sesongen, men skaden var ikke alvorlig, og han returnerte raskt[42]. Han skåret sitt 100. mål i karrieren i en seier i Mesterligaen over PSV[43]. Senere i sesongen var han med å skåre flere viktige mål. Han gjorde bl.a to mål for de røde, derav et på straffe, i 4–0 seieren på Anfield mot Real Madrid i Mesterligaens åttendedelsfinale den 10. mars 2009.[44] Kampen mot det spanske storlaget var også Gerrard sin 100. kamp i en av europeiske turneringene[45]. Noen dager senere ble Gerrard igjen en av flere røde helter da han satte inn det andre målet på straffe etter 44 minutt da Liverpool knuste Manchester United 1–4 borte på Old Trafford den 14. mars 2009.[46] Den 22. mars 2009 skåret Gerrard så sitt aller første hattrick i Premier League da Liverpool slo Aston Villa hele 5-0 hjemme på Anfield.[47]

Den 3. april 2009 ble det klart at Gerrard var blitt enig med Liverpool FC om en kontraktsforlengelse på to år, helt frem til sommeren 2013.[48] Benitez kommenterte nyheten ved å si: «Dette er fantastiske nyheter for klubben. Steven har igjen vist prov på sin lojalitet, og det var en avtale det var lett å enes om. Så snart vi tilbød ham muligheten til å forlenge kontrakten, takket han ja. Det var ingen problemer i det hele tatt. Han ønsker å bli i klubben hele livet».[48]

Roy Hodgson (2010–2011)

[rediger | rediger kilde]

Steven Gerrard vendte tilbake til sin gamle rolle som sentral midtbanespiller da Roy Hodgson overtok som manager sommeren 2010. Hodgson gikk tidlig ut og sa at kapteinen ikke ville bli solgt[49].

Kenny Dalglish (2011–2012)

[rediger | rediger kilde]
Gerrard etter å ha skåret et hat-trick i Merseyside derbyet i mars 2012

Våren 2011 undergikk Gerrard en operasjon, som gjorde ham uaktuell for spill de siste to månedene[50]. Han gjorde sin debut, med 15 minutters innbytte, mot Brighton i ligacupen i september.[51]. I sin andre kamp etter skadeavbrekket ble han byttet inn for Charlie Adam mot Everton og fikk 23 minutter[52]. De vant 2-1 etter scoringer av Carroll og Suárez[52]. Gerrard sin første kamp fra start etter skaden var først i oktober, i hjemmekampen mot Manchester United[53]. Gerrard skåret Liverpools eneste mål i kampen på et frispark, som endte 1–1[53].

Den 29. oktober måtte Gerrard igjen i behandling, nå for å fjerne en infeksjon i sin høyre ankel. Han mistet dermed flere seriekamper samt to landskamper[54] Gerrard returnerte ikke til spill før i kampen mot Blackburn den 26. desember 2011 da han kom inn som innbytter[55]. Fire dager senere kom han igjen inn som innbytter i hjemmekampen mot Newcastle og skåret 3-1 målet[56].

Senere i sesongen 2011/12, den 26. februar 2012, var han med på å vinne klubben sitt første trofe siden 2006 da de vant ligacupen 2012 over Cardiff[57]. Kampen gikk til straffespark-konkurranse etter uavgjort etter forlening, og denne vant «Pool» 3–2, selv om Gerrard selv misset på den første av straffene[57].

På sin 400. Premier League-kamp for Liverpool, skåret Gerrard et hat-trick mot erkerivalen Everton i Merseyside-derbyet den 13. mars 2012 på Anfield[58].

Brendan Rodgers (2012–2014)

[rediger | rediger kilde]
7.-plass (2012–2013)
[rediger | rediger kilde]

Gerrard spilte sin 250. kamp som kaptein for Liverpool i den første kampen i 2012-13-sesongen med West Bromwich den 18. august, som endte med 3-0 tap[59] og ga dermed den nye manageren Brendan Rodgers en verst mulig start på sesongen[60]. Dette var starten på en dårlig Liverpool-periode med flere tap og uavgjorte kamper. Gerrard skåret sitt første mål i sesongen i 1-2 tapet hjemme mot rivalene i Manchester United.[61] Han fortsatte i neste kamp ved å fremprovosere et selvmål i 5-2 seieren borte over Norwich City.[62] Den 9. desember 2012 skåret Gerrard selvmål i Liverpool 3-2 seier mot West Ham borte på Boleyn Ground[63]. Gerrard endte sesongen med 36 seriekamper og ni seriemål, og Liverpool endte på 7.-plass i serien.

Den 15. juli 2013 signerte Gerrard en forlengelse av kontrakten sin med Liverpool.[64] Den 3. august 2013 spilte Liverpool mot greske Olympiakos, laget som Gerrard skåret sitt mest berømte mål mot, på Anfield for Gerrards testimonial-kamp, der pengene som kom inn fra kampen, gikk til Alder Hey Children's Charity[65], en veledighetsorganisasjon som Gerrard er en av grunnleggerne av.[66] Liverpool vant kampen 2–0, der spillere som Jamie Carragher og Robbie Fowler var med.

I gullkampen (2013–2014)
[rediger | rediger kilde]

2013–2014-sesongen startet bedre enn den foregående, med flere viktige seire, bl.a i åpningskampen mot Stoke og påfølgende kamper mot Aston Villa og Manchester United. I sesongens fjerde serierunde 16. september ledet Gerrard Liverpool som kaptein 400. gang i en 2–2 kamp borte mot Swansea City.[67] 5. oktober skåret Gerrard i en 3-1 seier over Crystal Palace og ble med det Liverpools første spiller noensinne til å skåre i 15 sesonger på rad, og han slo dermed den forrige rekorden holdt av Liverpool-legenden Billy Liddell.[68] Den 19. oktober 2013 skåret Gerrard sitt 100. mål i Premier League, på en straffe mot Newcastle United i en kamp som endte 2–2.[69]

Den 16. mars 2014 skåret Gerrard på to straffer og bommet på en tredje i Liverpools 3–0 seier over Manchester United på Old Trafford.[70] Den 6. april skåret han igjen på to straffer da Liverpool slo West Ham United 2–1 og gikk dermed til topps i Premier League med bare fem kamper igjen av serien. Disse målene gjorde også at han passerte Kenny Dalglish som Liverpools sjette mestskårende spiller noensinne.[71] Liverpool ledet serien da de skulle møte Chelsea hjemme på Anfield i den tredje siste kampen i sesongen 27. april 2014.[72] Gerrard skled da han skulle motta en pasning, og han mistet ballen, som førte til at Demba Ba skåret det første målet for Chelsea. Chelsea vant til slutt 2-0. Det betydde at Liverpools gullsjanser ikke lenger var opp til de selv.[72] Etter en uavgjortkamp mot Crystal Palace svant håpet om seriegull hen, og Manchester City vant Premier League 2013-2014. Gerrard avsluttet sesongen med 34 seriekamper og 13 seriemål.

2014–2015
[rediger | rediger kilde]

Gerrard skåret også i 3-0 seieren borte over Tottenham da han satte inn en straffe etter 49 minutter.[73] Denne skåringen betydde at Gerrard har skåret seriemål i 16 sesonger på rad i Premier League. Kun debutsesongen gikk uten scoringer fra StevieG. Denne straffen var også hans 43. i klubbkarrieren, noe som var ny klubbrekord, en bedre enn danske Jan Mølby.[74] Etter en skuffende kamp mot Leicester som endte 2–2, der Gerrard skåret begge Liverpools mål på straffer, kom han med nyheten om at han etter sesongen ville forlate klubben, med USA i kikkerten.

22. mars ble Gerrard utvist 38 sekunder etter at han kom inn som innbytter i pausen i en kamp mot Manchester United for å ha stemplet på Ander Herrera. Gerrard gjorde sin 500. ligakamp for Liverpool i en målløs uavgjort mot West Brom den 25. han ble bare den tredje spilleren noensinne til å oppnå 500 eller flere Premier League-opptredener for en klubb, etter Ryan Giggs og tidligere lagkamerat Jamie Carragher. Hans siste opptreden for Liverpool på Anfield var 16. mai mot Crystal Palace i et 3-1-tap. Hans siste opptreden for klubben var åtte dager senere i et 6-1-tap mot Stoke, hvor Gerrard scoret Liverpools eneste mål i kampen.

LA Galaxy

[rediger | rediger kilde]

2015–2016: Legger opp

[rediger | rediger kilde]

7. januar 2015 kunngjorde LA Galaxy signeringen av Gerrard til en 18-måneders kontrakt, angivelig verdt 9 millioner dollar. Han begynte på laget i juli, etter slutten av Premier League-sesongen 2014–15. 11. juli debuterte Gerrard for LA, og kom inn ved pause for Ignacio Maganto i et 1–0-tap på Real Salt Lake i kvartfinalen i U.S. Open Cup.

Han debuterte i MLS 17. juli, og scoret én gang, mens han assisterte ett mål av sin tidligere Liverpool-lagkamerat Robbie Keanes hat-trick, under et 5–2-nederlag for andre Californians San Jose Earthquakes på StubHub Center. Den måneden var Gerrard en av de 22 spillerne som ble kåret til 2015 MLS All-Star Game. Han spilte 13 kamper over den ordinære sesongen, og scoret ett mål til, lagets siste av en 3–2 hjemmeseier over FC Dallas 27. september.

Etter at Galaxy ble eliminert fra 2015 MLS Cup-sluttspillet av Seattle Sounders FC, kunngjorde Gerrard at han kan trekke seg i 2016, og sa at det var på grunn av de lange reisene til bortekamper i USA, og det varierte været på tvers av landet.

Gerrard spilte sin siste kamp for Galaxy 6. november 2016 i et straffesparkkonkurranse-tap mot Colorado Rapids i MLS Cup Playoff. Gerrard tok og scoret Los Angeles sitt første spot-spark, men klubben ble eliminert etter at Giovani dos Santos og Ashley Cole ikke klarte å konvertere. Ni dager senere uttalte han at han ville forlate ved slutten av kontrakten hans. Han kunngjorde at han trakk seg fra profesjonell fotball 24. november, i en alder av 36.

Landslagsspill

[rediger | rediger kilde]
Gerrard mot Franck Ribéry under EM 2012
Gerrard før kampen mot Italia i EM 2012
Gerrard passerer Daniele De Rossi under EM 2012

Gerrard debuterte mot Ukraina den 31. mai 2000, dagen etter sin 20. bursdag[75].

EM i fotball 2000

[rediger | rediger kilde]

Sommeren etter sin debut ble han plukket ut av landslagssjef og Liverpool-legende Kevin Keegan til den engelske troppen til EM i fotball 2000. Han spilte bare en av Englands tre kamper i Gruppe A, da han kom inn som innbytter i 1-0 seieren over Tyskland den 17. juni 2000. England røyk ut av turneringen etter å ha endt på 3.-plass i gruppen etter å ha tapt de to andre kampene mot Portugal og Romania[76][77].

Kvalifisering til VM 2002

[rediger | rediger kilde]

Gerrard skåret sitt aller første landslagsmål i den berømte 5-1 seieren over Tyskland i en kvalifiseringskamp til VM i fotball 2002 i september 2001, og selv om England gikk videre til sluttspillet, måtte Gerrard selv trekke seg fra troppen på grunn av sine gjentatte skadeproblemer[78].

EM i fotball 2004

[rediger | rediger kilde]

Gerrard skåret et mål i kvalifiseringskampene til EM, mot hhv Makedonia og et mål i en vennskapskamp mot Serbia og Montenegro før selve EM[79]. Gerrard ble tatt med av landslagssjef Sven-Göran Eriksson i troppen til EM. Han spilte samtlige av Englands tre kamper i Gruppe B mot Frankrike (tap 2-1), Sveits (seier 3-0) og Kroatia (seier 4-2). Gerrard skåret også det tredje målet i seieren over Sveits. England kom på andreplass i gruppen og møtte vinneren av Gruppe A i kvartfinalen, Portugal. Her stoppet det for England og Gerrard. Han ble byttet ut etter 81 minutter, og England tapte kampen etter 6-5 i straffesparkkonkurransen[80].

VM i fotball 2006

[rediger | rediger kilde]

Gerrard skåret to mål i kvalifiseringskampene til VM, mot hhv Østerrike[81] og Aserbajdsjan[82], samt et mål i en vennskapskamp mot Ungarn[83], før selve VM.

Gerrard ble igjen plukket ut av landslagssjef Eriksson til den engelske troppen til VM i fotball 2006. Dette var Gerrard sitt først verdensmesterskap som spiller. Han spilte samtlige av Englands tre kamper i Gruppe B mot Paraguay (seier 1-0), Trinidad og Tobago (seier 2-0) og Sverige (uavgjort 2-2). Gerrard skåret både mot Trinidad og Tobago og Sverige. England vant gruppen sin og møtte nr 2 i Gruppe A i åttendedelsfinalen, Ecuador. England vant 1-0 og møtte Portugal i kvartfinalen, som i EM i fotball 2004. Igjen gikk kampen til straffesparkkonkurranse, og engelskmennene ble sendt hjem. Gerrard var en av tre som misset på sin straffe.[84] Han endte opp som Englands mestskårende spiller i turneringen.

Kvalifisering til EM 2008

[rediger | rediger kilde]

Gerrard ble utpekt til visekaptein av landslagssjef Steve McClaren[85], og mens han vikarierte som kaptein for John Terry, tapte England mot både Russland og Kroatia i kvalifiseringkampene til EM som stoppet sjansene for å komme til Euro 2008[86] Etter at landslaget fikk sin nye trener Fabio Capello tidlig i 2008, fikk Gerrard en kort periode som kaptein, før Capello igjen ga rollen tilbake til Terry[87]. Gerrard mistet like etterpå også rollen som visekaptein til Rio Ferdinand[88].

VM i fotball 2010

[rediger | rediger kilde]

Gerrard bidro i Englands kvalifiseringskamper til VM med å bl.a skåre to mål i 5-1 seieren over Kroatia[89]. John Terry ble erstattet av Rio Ferdinand som kaptein i 2010 etter avsløringer om utroskap[90], og Gerrard ble visekaptein igjen. Da det engelske laget dro til VM, var Gerrard den meste erfarne spilleren i troppen, med 80 landskamper bak seg. Under forberedelsene til VM i fotball 2010 i Sør-Afrika ble Ferdinand skadet, noe som betydde at Gerrard fikk rollen som kaptein av Capello for turneringen[91].

Han spilte samtlige av Englands tre kamper i Gruppe C mot USA (1-1), Algerie (0-0) og Slovenia (0–1). Gerrard skåret målet mot USA. England kom på andreplass i gruppen og møtte vinneren av Gruppe D i 8-dels finalen, Tyskland. I åttendedelsfinalen den 27. juni 2010, vant Tyskland tilslutt 4-1, og England måtte igjen dra tidlig hjem fra et VM i fotball.

EM i fotball 2012

[rediger | rediger kilde]

Han ble utpekt som permanent kaptein av landslagets nye trener Roy Hodgson før selve Euro 2012[92]. Dette var første gang at han ble utpekt direkte og ikke var vikar.

Han var med i alle Englands tre kamper i Gruppe D mot Frankrike (1-1), Sverige (seier 3-2) og arrangørlandet Ukraina (seier 1-0). England vant gruppen og møtte nr. 2 i Gruppe C i sluttspillet, Italia. I kvartfinalen den 24. juni 2012 vant Italia tilslutt 4-2 i straffesparkkonkurransen. Gerrard stod for tre målgivende pasninger og ble utpekt som banens beste i to av kampene. Gerrard ble den eneste engelske spilleren som ble kåret i «UEFA Team of the Tournament».

VM i fotball 2014

[rediger | rediger kilde]

Gerrard bidro i Englands kvalifiseringskamper til VM, han skåret bl.a i 4-0 seieren hjemme over Moldova, 2-0 seieren hjemme over Polen, og England vant dermed sin gruppe H ett poeng foran Ukraina og var direkte kvalifisert til VM i fotball 2014.

Han fortsatte som kaptein for VM i fotball 2014. Han spilte de to første av Englands tre kamper i Gruppe D mot Italia (tap 1-2)[93] og Uruguay (tap 1-2).[94] I kampen mot Uruguay og lagkamerat Luis Suarez viste en feilpasning fra Gerrard seg fatal og ga Suarez muligheten til å sette inn seiersmålet. Etter at Costa Rica så slo Italia i sin inbyrdes kamp, betydde dette at England var ute av VM etter bare to kamper i gruppespillet.[95] Foran den siste og dermed (for England) ubetydelige kampen mot Costa Rica benket landslagssjef Roy Hodgson Gerrard.[96]

Trener og manager

[rediger | rediger kilde]

Etter å ende spillerkarrieren sin i LA Galaxy var det naturlig å vende tilbake til Liverpool. Her har Gerrard sesongen 2017/18 hatt hovedansvaret for U18 laget til Liverpool FC med tredjeplass i U18 Premier League som resultat, etter elleve seire, fem uavgjort og seks tap.[97]

I mai 2018 skrev han under en fireårskontrakt som manager for den skotske storklubben Glasgow Rangers.[98] Fallhøyden er kanskje stor uten topp erfaring som manager, men Gerrard mener selv at han har erfaringen og ambisjonene som skal til. Mange mener at dette er et stort steg mot en framtid som manager for Liverpool F.C. I sin tredje sesong som manager for Glascow Rangers ledet han klubben til deres første seriemesterskap på ti år.[99]

Gerrard ble 11. november 2021 manager for Aston Villa Football Club.[100] Avtalen gjelder inneværende sesong samt de tre neste sesongene.[101]

I 2023 ble han ansatt som hovedtrener for den saudiarabisk klubben Ettifaq FC.

Karrierestatistikk

[rediger | rediger kilde]

Klubb

[rediger | rediger kilde]

Oppdatert etter kamp spilt den 31. august 2014.

Klubb Sesong Liga Nasjonal Cup Liga Cup Kontinental Andre Totalt
Divisjon Kamper Mål Kamper Mål Kamper Mål Kamper Mål Kamper Mål Kamper Mål
Liverpool
Englands flagg 		1998–99[102] Premier League 12 0 0 0 0 0 1[a] 0 — 13 0
1999–2000[103] 29 1 2 0 0 0 — 31 1
2000–01[104] 33 7 4 1 4 0 9[a] 2 — 50 10
2001–02[105] 28 3 2 0 0 0 15[b] 1 — 45 4
2002–03[106] 34 5 2 0 6 2 11[b] 0 1 0 54 7
2003–04[107] 34 4 3 0 2 0 8[a] 2 — 47 6
2004–05[108] 30 7 0 0 3 2 10[b] 4 — 43 13
2005–06[109] 32 10 6 4 1 1 12[b] 7 2 1 53 23
2006–07[110] 36 7 1 0 1 1 12[b] 3 1 0 51 11
2007–08[111] 34 11 3 3 2 1 13[b] 6 — 52 21
2008–09[112] 31 16 3 1 0 0 10[b] 7 — 44 24
2009–10[113] 33 9 2 1 1 0 13[b] 2 — 49 12
2010–11[114] 21 4 1 0 0 0 2[a] 4 — 24 8
2011–12[115] 18 5 6 2 4 2 — 28 9
2012–13[116] 36 9 1 0 1 0 8[a] 1 — 46 10
2013–14[117] 34 13 3 1 2 0 — 39 14
2014–15 3 1 0 0 0 0 0 0 — 3 1
Totalt i karrieren 478 112 39 13 27 9 124 39 4 1 672 174
Type nummerering
  1. ^ a b c d e Kamper i Europaligaen
  2. ^ a b c d e f g h Kamper i Mesterligaen

A-landslaget

[rediger | rediger kilde]

Oppdatert etter kamp spilt den 24. juni 2014.[118]

A-landslag År Vennskapskamper Kvalifiseringskamper Sluttspillkamper Totalt
Kamper Mål Kamper Mål Kamper Mål Kamper Mål
England 2000 1 0 0 0 1 0 2 0
2001 1 0 5 1 – – 6 1
2002 2 0 3 1 – – 5 1
2003 3 1 5 0 – – 8 1
2004 4 0 2 1 4 1 10 2
2005 3 0 5 1 – – 8 1
2006 5 1 3 1 5 2 13 4
2007 3 0 8 2 – – 11 2
2008 5 1 2 1 – – 7 2
2009 2 0 5 2 – – 7 2
2010 5 2 3 0 4 1 12 3
2011 0 0 0 0 – – 0 0
2012 3 0 4 0 4 0 11 0
2013 3 0 5 2 – – 8 2
2014 3 0 0 0 3 0 6 0
Totalt 43 5 50 12 21 4 114 21

Meritter

[rediger | rediger kilde]

Liverpool

Personlige utmerkelser

  • FWA Footballer of the Year: 2009
  • PFA Player of the Year: 2006
  • PFA Young Player of the Year: 2001
  • PFA Fans' Player of the Year: 2001, 2009
  • PFA Team of the Year: 2001, 2004, 2005, 2006, 2007, 2008, 2009
  • Premier League Player of the Month Award: Mars 2001, Mars 2003, Desember 2004, April 2006, Mars 2009
  • Standard Chartered Player of the Month Award: Mars 2012
  • Toppskårer Liverpool: 2004–05, 2005–06, 2008–09
  • Ballon d'Or Bronze Award (1): 2005
  • UEFA Club Footballer of the Year: 2005
  • UEFA Champions League Final Man of the Match: 2005
  • UEFA Euro Team of the Tournament: 2012
  • UEFA Team of the Year: 2005, 2006, 2007
  • FIFA/FIFPro World XI: 2007, 2008, 2009
  • FA Cup Final Man of the Match: 2006
  • Goal of the Season: 2006
  • England Player of the Year: 2007
  • Member of the Order of the British Empire: 2007
  • Honorary Fellowship from Liverpool John Moores University: 2008
  • BBC Sports Personality of the Year Award – 3rd Place: 2005

Utenom fotball

[rediger | rediger kilde]

Gerrard var involvert i en episode den 28. desember 2008 på nattklubben Lounge Inn i Southport.[119] Liverpool-kapteinen ble arrestert og ble sammen med to andre personer tiltalt for vold og overgrep.[119] Den 20. mars 2009 ble det klart at Gerrard ikke ville bli tiltalt for overfall, mens tiltalten om å ha vært i et slagsmål forble.[120] I et rettsmøte den 3. april 2009 erklærte Gerrard seg ikke skyldig i tiltalen om å ha vært involvert i slagsmål.[121]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Steven-Gerrard, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Base de Datos del Futbol Argentino, oppført som STEVEN GERRARD, BDFA spiller-ID 46485[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ FBref, FBref spiller-ID caeb5442[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Discogs, Discogs artist-ID 2941189, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Companies House, person-ID på Companies House 1O_JLB2XgvUcF1SP1tG3FKyL3iU, besøkt 11. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Cederblad, Christian August (22. mars 2023). «Ny jobb». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 1. desember 2023. 
  7. ^ «Steven Gerrard Cut my veins open and I bleed Liverpool red». Liverpool Football Club. Besøkt 11.11.2021. 
  8. ^ «Players - Steven Gerrard». LFC History. Besøkt 11.11.2021. 
  9. ^ Damian Calhoun (15.11.2016). «Steven Gerrard will not return to LA Galaxy». Los Angeles Daily News. Besøkt 11.11.2021. 
  10. ^ «Steven Gerrard». National Football Museum. Besøkt 11.11.2021. «In 114 England appearances, Gerrard scored 21 goals for his country» 
  11. ^ «Reds' hero gets his MBE». Liverpool Echo. 21.03.2007. Besøkt 11.11.2021. 
  12. ^ (en) Hugman, Barry J. (2005). The PFA Premier & Football League Players' Records 1946–2005. Queen Anne Press. s. 232. ISBN 1-85291-665-6. 
  13. ^ a b (en) «1st Team squad profiles: Steven Gerrard». Liverpool FC. 30. juli 2008. Arkivert fra originalen 30. juli 2008. Besøkt 19. desember 2008. 
  14. ^ a b c d Gerrard, Steven (2006). Gerrard: My Autobiography. Bantam Press. s. 10–14. ISBN 0-593-05475-X. 
  15. ^ (en) Kay, Oliver (28. november 2008). «Steven Gerrard completes decade at Liverpool». The Times. Besøkt 19. desember 2008. 
  16. ^ Nettavisen.no – Englands viktigste spiller 03.06.06[død lenke]
  17. ^ (en) Rich, Tim (29. november 2008). «A decade of Gerrard: from skinny lad to the hero of Anfield». London: The Guardian. Besøkt 19. desember 2008. 
  18. ^ (en) «Blue delight as three sent off». BBC Sport. 27. september 1999. Besøkt 19. desember 2008. 
  19. ^ (en) «Youth steals the show at Anfield». BBC Sport. Besøkt 19. desember 2008. 
  20. ^ (en) «Gerrard named Reds captain». BBC Sport. 15. oktober 2003. Besøkt 19. august 2008. 
  21. ^ (en) «Steven Gerrard profile». The Liverpool Echo. 4. juni 2005. 
  22. ^ (en) Fifield, Dominic (29. juni 2004). «Benítez boost as Gerrard stays at Liverpool». The Guardian. Besøkt 19. desember 2008. 
  23. ^ (en) Lovejoy, Joe (20. april 2008). «Chelsea eye Steven Gerrard bid as title race heads for dramatic finish». The Times. Arkivert fra originalen 20. juli 2008. Besøkt 19. desember 2008. 
  24. ^ (en) «Liverpool 3–1 Olympiakos». BBC Sport. 8. desember 2004. Besøkt 19. desember 2008. 
  25. ^ (en) Kay, Oliver (9. desember 2004). «Gerrard opens Euro tunnel». The Times. 
  26. ^ (en) «Liverpool 2–3 Chelsea». BBC Sport. 27. februar 2005. 
  27. ^ (no) «Chelsea - Liverpool 0-0 (0-0)». Liverpool.no. 27. april 2005. Arkivert fra originalen 10. februar 2013. Besøkt 26. november 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. februar 2013. Besøkt 26. november 2012. 
  28. ^ (no) «Liverpool - Chelsea 1-0 (1-0)». Liverpool.no. 3. mai 2005. Arkivert fra originalen 10. februar 2013. Besøkt 26. november 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. februar 2013. Besøkt 26. november 2012. 
  29. ^ a b c d (no) Flatin, Torbjørn (25. mai 2005). «AC Milan - Liverpool 3-3 (2-3 str.) (3-0)». Liverpool.no. Arkivert fra originalen 10. februar 2013. Besøkt 26. november 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. februar 2013. Besøkt 26. november 2012. 
  30. ^ (en) «Gerrard could stay after Euro win». BBC Sport. 26. mai 2006. Besøkt 26. november 2012. 
  31. ^ (en) «I want to leave Anfield – Gerrard». BBC Sport. 5. juli 2005. Besøkt 26. november 2012. 
  32. ^ (en) «Gerrard in shock Liverpool U-turn». BBC Sport. 6. juli 2005. Besøkt 26. november 2012. 
  33. ^ (en) «Gerrard & Carragher extend deals». BBC Sport. 8. juli 2005. Besøkt 26. november 2012. 
  34. ^ (en) «Gerrard named player of the year». BBC Sport. 23. april 2006. Besøkt 26. november 2012. 
  35. ^ a b c (no) Flatin, Torbjørn (13. mai 2006). «Liverpool - West Ham 3–3 (1–2)». Liverpool.no. Arkivert fra originalen 10. februar 2013. Besøkt 26. november 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. februar 2013. Besøkt 26. november 2012. 
  36. ^ (en) Prentice, David (3. oktober 2008). «Rafa Benitez is the man behind Steven Gerrard's 100». The Liverpool Echo. Besøkt 26. november 2012. 
  37. ^ (en) Phillips, Owen (1. mai 2007). «Liverpool 1–0 Chelsea (Agg: 1–1)». BBC Sport. Besøkt 26. november 2012. 
  38. ^ (en) McCarra, Kevin (24. mai 2007). «Brave Liverpool out of luck as Inzaghi inflicts Milan's revenge». The Guardian. Besøkt 26. november 2012. 
  39. ^ (no) «StevieG og Carra til 2011». Liverpool.no. 4. juni 2006. Arkivert fra originalen 16. desember 2014. Besøkt 26. november 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 16. desember 2014. Besøkt 9. juli 2007. 
  40. ^ (en) Doyle, Ian (14. april 2008). «Liverpool 3, Blackburn 1: Post Match Analysis». The Liverpool Daily Post. Besøkt 28. november 2012. 
  41. ^ (en) Barrett, Tony (14. april 2008). «Steven Gerrard's joy at 300 league appearances for Liverpool». Liverpool Echo. Besøkt 28. november 2012. 
  42. ^ Pearson, James (29. august 2008). «Gerrard set for surgery». Sky Sports. Besøkt 28. november 2012. 
  43. ^ (en) Neale, Richard (1. oktober 2008). «Gerrard scores 100th goal for Liverpool». The Times. Besøkt 28. november 2012. 
  44. ^ (no) «Liverpool Live Liverpool - Real Madrid 4-0 (2-0)». Liverpool.no. 10. mars 2009. Arkivert fra originalen 13. mars 2009. Besøkt 22. mars 2009.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 13. mars 2009. Besøkt 22. mars 2009. 
  45. ^ (en) Kay, Oliver (11. mars 2009). «Fernando Torres sets tone for Liverpool to progress in imperious style». The Times. Besøkt 28. november 2012. 
  46. ^ (no) «Liverpool Live Man Utd - Liverpool 1-4 (1-2)(2-0)». Liverpool.no. 14. mars 2009. Arkivert fra originalen 20. mars 2009. Besøkt 3. april 2009.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 20. mars 2009. Besøkt 22. mars 2009. 
  47. ^ (no) «Liverpool Live: Liverpool - Aston Villa 5-0 (3-0)». Liverpool.no. 22. mars 2009. Arkivert fra originalen 25. mars 2009. Besøkt 3. april 2009.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 25. mars 2009. Besøkt 22. mars 2009. 
  48. ^ a b (no) Kvande, Einar (3. april 2009). «Gerrard rød til 2013». Liverpool.no. Arkivert fra originalen 6. april 2009. Besøkt 3. april 2009.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 6. april 2009. Besøkt 3. april 2009. 
  49. ^ (en) «Gerrard and Torres staying at Liverpool - Hodgson». BBC Sport. 16. juli 2010. Besøkt 28. november 2012. 
  50. ^ (en) Short, Paul (31. juli 2011). «Gerrard out for six weeks with injury». The Independent. Besøkt 28. november 2012. 
  51. ^ (no) «Brighton - Liverpool». Liverpool.no. 21. september 2011. Arkivert fra originalen 10. februar 2013. Besøkt 28. november 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. februar 2013. Besøkt 28. november 2012. 
  52. ^ a b (no) «Everton - Liverpool». Liverpool.no. 1. oktober 2011. Arkivert fra originalen 10. februar 2013. Besøkt 28. november 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. februar 2013. Besøkt 28. november 2012. 
  53. ^ a b (no) «Liverpool - Manchester United 1-1». Liverpool.no. 15. oktober 2011. Arkivert fra originalen 10. februar 2013. Besøkt 28. november 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. februar 2013. Besøkt 28. november 2012. 
  54. ^ (en) «Gerrard ankle placed in cast». Soccernet. 1. november 2011. Arkivert fra originalen 14. juli 2012. Besøkt 28. november 2012. 
  55. ^ (no) «Liverpool - Blackburn 1-1». Liverpool.no. 26. desember 2011. Arkivert fra originalen 10. februar 2013. Besøkt 28. november 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. februar 2013. Besøkt 28. november 2012. 
  56. ^ (no) «Liverpool - Newcastle 3-1». Liverpool.no. 30. desember 2011. Arkivert fra originalen 10. februar 2013. Besøkt 28. november 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. februar 2013. Besøkt 28. november 2012. 
  57. ^ a b (no) Rabben, Marius (26. februar 2012). «Cardiff - Liverpool 2-2 (e.e.o. , 2-3 str.)». Liverpool.no. Arkivert fra originalen 10. februar 2013. Besøkt 28. november 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. februar 2013. Besøkt 28. november 2012. 
  58. ^ (no) «Liverpool - Everton 3-0». Liverpool.no. 13. mars 2012. Arkivert fra originalen 10. februar 2013. Besøkt 28. november 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. februar 2013. Besøkt 28. november 2012. 
  59. ^ (no) «"West Bromwich - Liverpool 3-0"». Liverpool.no. 18. august 2012. Arkivert fra originalen 17. januar 2013. Besøkt 28. november 2012.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. januar 2013. Besøkt 28. november 2012. 
  60. ^ (en) «"West Brom give new Liverpool manager Brendan Rodgers nightmare start"». Guardian. 18. august 2012. Besøkt 28. november 2012. 
  61. ^ (no) «Liverpool - Man Utd 1-2». Liverpool.no. 23. september 2012. Arkivert fra originalen 19. august 2014. Besøkt 18. august 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. august 2014. Besøkt 18. august 2014. 
  62. ^ (no) Kvande, Einar (29. september 2012). «Norwich - Liverpool 2-5». Liverpool.no. Arkivert fra originalen 5. oktober 2012. Besøkt 18. august 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. oktober 2012. Besøkt 18. august 2014. 
  63. ^ (no) «West Ham - Liverpool 2-3». Liverpool.no. 9. desember 2012. Arkivert fra originalen 19. august 2014. Besøkt 18. august 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. august 2014. Besøkt 10. desember 2012. 
  64. ^ (en) «Gerrard signs contract extension». Liverpool F.C. 15. juli 2013. Besøkt 15. juli 2013. 
  65. ^ (en) «Steven Gerrard donates £500k from testimonial to children's hospital». inside World Soccer. 7. desember 2013. 
  66. ^ Gerrard named Founding Partner of Alder Hey Children's Charity Arkivert 2. juni 2014 hos Wayback Machine.. Alder Hey Charity.
  67. ^ (no) «Swansea - Liverpool 2–2». Liverpool.no. 16. september 2013. Arkivert fra originalen 19. august 2014. Besøkt 18. august 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. august 2014. Besøkt 18. august 2014. 
  68. ^ (en) "In pictures: Gerrard scores for record 15th successive season". Liverpool Echo.
  69. ^ (no) «Newcastle - Liverpool 2–2». Liverpool.no. 19. oktober 2013. Arkivert fra originalen 19. august 2014. Besøkt 18. august 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. august 2014. Besøkt 18. august 2014. 
  70. ^ (no) Rabben, Marius (16. mars 2014). «Man Utd - Liverpool 0-3». Liverpool.no. Arkivert fra originalen 19. august 2014. Besøkt 18. august 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. august 2014. Besøkt 18. august 2014. 
  71. ^ (en) «West Ham 1–2 Liverpool». BBC. 6. april 2014. Besøkt 14. april 2014. 
  72. ^ a b (no) «Liverpool - Chelsea 0–2». Liverpool.no. 27. april 2014. Arkivert fra originalen 19. august 2014. Besøkt 18. august 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 19. august 2014. Besøkt 18. august 2014. 
  73. ^ (no) «Kampreferat: Tottenham - Liverpool 0-3». Liverpool.no. 31. august 2014. Arkivert fra originalen 3. september 2014. Besøkt 31. august 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. september 2014. Besøkt 31. august 2014. 
  74. ^ (no) «Moreno stjal showet i Balotellis debut». VG. 31. august 2014. Besøkt 31. august 2014. 
  75. ^ (en) «Victorious farewell for England». BBC Sport. 31. mai 2000. Besøkt 28. mai 2007. 
  76. ^ (en) «Keegan names Euro 2000 squad». BBC Sport. 1. juni 2000. 
  77. ^ (en) «England beat Germany – at last». BBC Sport. 17. juni 2000. 
  78. ^ (en) «Gerrard ruled out of World Cup». BBC Sport. 14. mai 2002. 
  79. ^ (en) «Profile: Steven Gerrard». the FA. Arkivert fra originalen 30. juli 2013. Besøkt 29. november 2012. 
  80. ^ (en) «Portugal break England hearts». BBC Sport. 24. juni 2004. 
  81. ^ (en) «Austria 2-2 England». BBC Sport. 4. september 2004. Besøkt 29. november 2012. 
  82. ^ (en) «England 2-0 Azerbaijan». BBC Sport. 30. mars 2005. Besøkt 29. november 2012. 
  83. ^ (en) «England 3-1 Hungary». BBC Sport. 30. mai 2006. Besøkt 29. november 2012. 
  84. ^ (en) «England beaten on penalties again». BBC Sport. 1. juli 2006. 
  85. ^ (en) «Terry named new England skipper». BBC Sport. 10. august 2006. 
  86. ^ (en) Stevenson, Johnathon (21. november 2007). «England 2–3 Croatia». BBC Sport. 
  87. ^ (en) «Capello names Terry as captain». The Independent. 19. november 2008. 
  88. ^ (en) Pearson, James (13. desember 2007). «Terry keen to keep armband». Sky Sports. 
  89. ^ (en) McNulty, Phil (9. september 2009). «England 5–1 Croatia». BBC Sport. 
  90. ^ (en) «Rio Ferdinand out of England World Cup squad». BBC Sport. 4. juni 2010. Besøkt 11. juli 2010. 
  91. ^ (en) «Rio Ferdinand out of England World Cup squad». BBC Sport. 4. juni 2010. 
  92. ^ (en) «England Euro 2012 squad: Steven Gerrard named captain». BBC Sport. 16. mai 2012. 
  93. ^ (no) «- Skuffende resultat, men god opptreden». Liverpool.no. 15. juni 2014. Arkivert fra originalen 26. juni 2014. Besøkt 23. juni 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. juni 2014. Besøkt 23. juni 2014. 
  94. ^ (no) «Suarez senket England». Liverpool.no. 19. juni 2014. Arkivert fra originalen 26. juni 2014. Besøkt 23. juni 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. juni 2014. Besøkt 23. juni 2014. 
  95. ^ (no) «England ute av VM». Liverpool.no. 20. juni 2014. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 23. juni 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 23. juni 2014. 
  96. ^ (no) «Gerrard på benken». Liverpool.no. 23. juni 2014. Arkivert fra originalen 26. juni 2014. Besøkt 23. juni 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 26. juni 2014. Besøkt 23. juni 2014. 
  97. ^ «Steven Gerrard's record as Liverpool Under-18 boss examined». Daily Record. 04.05.2018. Besøkt 11.11.2021. 
  98. ^ Jimmy Rice (04.05.2018). «Steven Gerrard appointed Rangers manager». Sky News. Besøkt 11.11.2021. 
  99. ^ Allan Valente (19.05.2021). «Steven Gerrard: What next for Rangers and their boss after Scottish Premiership title win?». Sky Sports. Besøkt 11.11.2021. 
  100. ^ «Villa announce Steven Gerrard as Head Coach». Aston Villa Football Club. 11.11.2021. Besøkt 11.11.2021. 
  101. ^ «Steven Gerrard: Aston Villa name Rangers boss as new manager». BBC. 11.11.2021. Besøkt 11.11.2021. 
  102. ^ «Matches played by Steven Gerrard in 1998-99». Soccerbase. Besøkt 11. april 2014. 
  103. ^ «Matches played by Steven Gerrard in 1999-2000». Soccerbase. Besøkt 11. april 2014. 
  104. ^ «Matches played by Steven Gerrard in 2000-2001». Soccerbase. Besøkt 11. april 2014. 
  105. ^ «Matches played by Steven Gerrard in 2001-2002». Soccerbase. Besøkt 11. april 2014. 
  106. ^ «Matches played by Steven Gerrard in 2002-2003». Soccerbase. Besøkt 11. april 2014. 
  107. ^ «Matches played by Steven Gerrard in 2003-2004». Soccerbase. Besøkt 11. april 2014. 
  108. ^ «Matches played by Steven Gerrard in 2004-2005». Soccerbase. Besøkt 11. april 2014. 
  109. ^ «Matches played by Steven Gerrard in 2005-2006». Soccerbase. Besøkt 11. april 2014. 
  110. ^ «Matches played by Steven Gerrard in 2006-2007». Soccerbase. Besøkt 11. april 2014. 
  111. ^ «Matches played by Steven Gerrard in 2007-2008». Soccerbase. Besøkt 11. april 2014. 
  112. ^ «Matches played by Steven Gerrard in 2008-2009». Soccerbase. Besøkt 11. april 2014. 
  113. ^ «Matches played by Steven Gerrard in 2009-2010». Soccerbase. Besøkt 11. april 2014. 
  114. ^ «Matches played by Steven Gerrard in 2010-2011». Soccerbase. Besøkt 11. april 2014. 
  115. ^ «Matches played by Steven Gerrard in 2011-2012». Soccerbase. Besøkt 11. april 2014. 
  116. ^ «Matches played by Steven Gerrard in 2012-2013». Soccerbase. Besøkt 11. april 2014. 
  117. ^ «Matches played by Steven Gerrard in 2013-2014». Soccerbase. Besøkt 11. april 2014. 
  118. ^ Steven Gerrard på National-Football-Teams.com
  119. ^ a b (no) «Gerrard i forhørsretten i morgen». Liverpool.no. 22. januar 2009. Arkivert fra originalen 25. januar 2009. Besøkt 3. april 2009.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 25. januar 2009. Besøkt 21. mars 2009. 
  120. ^ (no) Kvande, Einar (20. mars 2009). «Gerrard ikke lenger tiltalt for overfall». Liverpool.no. Arkivert fra originalen 23. mars 2009. Besøkt 3. april 2009.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 23. mars 2009. Besøkt 21. mars 2009. 
  121. ^ (no) Kvande, Einar (3. april 2009). «Gerrard erklærte seg ikke skyldig». Liverpool.no. Arkivert fra originalen 6. april 2009. Besøkt 3. april 2009.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 6. april 2009. Besøkt 3. april 2009. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Steven_Gerrard&oldid=24709248»