Rovfugl

Begrepene rovfugl og raptor betegner kjøttetende fugler som i all hovedsak lever av predasjon (også kalt rov), altså fugler som lever av å jakte på, drepe og/eller ete andre dyr. Det finnes cirka 557 rovfuglarter i verden.^[1] Tropiske områder har størst biologisk mangfold, med spesielt artsrike soner, såkalte biologiske hotspot-soner, i Andes, Himalaya og Indomalayisk sone.^[1]

Man regner med at cirka 321 (58 %) av artene er dagaktive, mens cirka 236 (42 %) er nattaktive. Omkring 50 % av rovfuglartene har en synkende populasjon.^[1] Det landet som har flest arter er Indonesia (116 arter), fulgt av Colombia (103 arter), og Ecuador og Peru (begge med 102 arter hver).^[1] Omkring 40 % av de nattaktive artene og 19 % av de dagaktive artene er endemiske til kun ett land.^[1] Indonesia (43), Filippinene (24) og Madagaskar (13) har individuelt det største antallet endemiske arter.^[1]

Taksonomi

Begrepet rovfugler var tidligere synonymt med ordenen Falconiformes, men denne gruppen var polyfyletisk og ble splittet opp i Falconiformes (som nå kun inkluderer falker) og Accipitriformes (som inkluderer alt fra mindre og mellomstore hauker, glenter, våker, bazaer og vepsevåker, til store og kjempestore ørner og gribber).^[2] Forskere foreslo dessuten i 2019 også å inkludere ugler (Strigiformes) og seriemaer (Cariamiformes) i det nye begrepet rovfugler, som nå kun omhandler måten fuglene ernærer seg på.^[3] Rovfuglene varierer derfor i størrelse, fra relativt små ugler og falker til enorme åtseletende gribber og kondorer (Cathartiformes).

Biologi

Rovfuglene karakteriseres av svært godt utviklet syn og luktesans, et kraftig, krummet nebb av varierende størrelse og betydning, og kraftige undere ekstremiteter med tilsvarende kraftige føtter med kraftige, lange tær utrustet med lange, dolkelignende klør som fuglene bruker til å fange, og i mange tilfeller, avlive byttet med. I mange tilfeller brukes også føtter og klør som frakteredskap, i det fuglene ofte frakter byttet til et rede eller annet egnet sted for å ete.

Størst og minst

Andeskondoren (Vultur gryphus) er verdens største rovfugl^[1] og kan ha et vingespenn på opp mot 320 cm, en lengde på 100–130 cm og en vekt på 11 000–15 000 g.^[4] Den er altså blant de største fuglene som kan fly og kan altså bli mer enn dobbelt så stor som en havørn (Haliaeetus albicilla), som er Nord-Europas største hekkende rovfugl.

Minst er svartflankefalkonett (Microhierax fringillarius),^[1] som bare blir 14–17 cm lang og typisk kun veier 28–55 g, med et vingespenn på 27–34 cm.^[5] I Europa er spurveugla (Glaucidium passerinum) den minste rovfuglen. Den måler 15–19 cm og veier 47–83 g, med et vingespenn på 34–36 cm, avhengig av kjønn.^[6]

Rovfuglordener

Følgende ordener inngår under begrepet rovfugl:

Accipitriformes, haukefugler
Cathartiformes, kondorer
Falconiformes, falkefugler
Strigiformes, ugler
Cariamiformes, seriemafugler

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h Cruz, Carlos, Giulia Santulli-Sanzo, and Gerardo Ceballos. "Global patterns of raptor distribution and protected areas optimal selection to reduce the extinction crises." Proceedings of the National Academy of Sciences 118.37 (2021): e2018203118. https://doi.org/10.1073/pnas.2018203118
^ Mindell, D. P., Fuchs, J., & Johnson, J. A. (2018). Phylogeny, taxonomy, and geographic diversity of diurnal raptors: Falconiformes, Accipitriformes, and Cathartiformes. In Birds of Prey (pp. 3-32). Springer, Cham.
^ McClure, C. J., Schulwitz, S. E., Anderson, D. L., Robinson, B. W., Mojica, E. K., Therrien, J. F., ... & Johnson, J. (2019). Commentary: Defining Raptors and Birds of Prey. Journal of Raptor Research, 53(4), 419-430. DOI:10.3356/0892-1016-53.4.419
^ Houston, D., G. M. Kirwan, D. A. Christie, and C. J. Sharpe (2020). Andean Condor (Vultur gryphus), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.andcon1.01
^ Clark, W. S. and G. M. Kirwan (2020). Black-thighed Falconet (Microhierax fringillarius), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.bltfal1.01
^ Holt, D. W., R. Berkley, C. Deppe, P. L. Enríquez, J. L. Petersen, J. L. Rangel Salazar, K. P. Segars, K. L. Wood, and J. S. Marks (2020). Eurasian Pygmy-Owl (Glaucidium passerinum), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.eupowl1.01

[Cruz_et_al._(2021)-1] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h Cruz, Carlos, Giulia Santulli-Sanzo, and Gerardo Ceballos. "Global patterns of raptor distribution and protected areas optimal selection to reduce the extinction crises." Proceedings of the National Academy of Sciences 118.37 (2021): e2018203118. https://doi.org/10.1073/pnas.2018203118

[Mindell_et_al._(2018)-2] Mindell, D. P., Fuchs, J., & Johnson, J. A. (2018). Phylogeny, taxonomy, and geographic diversity of diurnal raptors: Falconiformes, Accipitriformes, and Cathartiformes. In Birds of Prey (pp. 3-32). Springer, Cham.

[McClure_et_al._(2019)-3] McClure, C. J., Schulwitz, S. E., Anderson, D. L., Robinson, B. W., Mojica, E. K., Therrien, J. F., ... & Johnson, J. (2019). Commentary: Defining Raptors and Birds of Prey. Journal of Raptor Research, 53(4), 419-430. DOI:10.3356/0892-1016-53.4.419

[Houston_et_al._(2020)-4] Houston, D., G. M. Kirwan, D. A. Christie, and C. J. Sharpe (2020). Andean Condor (Vultur gryphus), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.andcon1.01

[Clark_&_Kirwan_(2020)-5] Clark, W. S. and G. M. Kirwan (2020). Black-thighed Falconet (Microhierax fringillarius), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.bltfal1.01

[Holt_et_al._(2020)-6] Holt, D. W., R. Berkley, C. Deppe, P. L. Enríquez, J. L. Petersen, J. L. Rangel Salazar, K. P. Segars, K. L. Wood, and J. S. Marks (2020). Eurasian Pygmy-Owl (Glaucidium passerinum), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.eupowl1.01

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]