[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Telia Norge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «NetCom»)
Telia Norge
Telia Norge har hovedkvarter i Nydalen, Oslo.
Org.formAksjeselskap
Org.nummer981929055
BransjeTelekommunikasjonsbransjen, mobilbransjen, betal-TV
Etablert1993
Forgjenger(e)Get, Tele2 Norge, NetCom GSM
MorselskapTelia Company
DatterselskapOneCall
Mycall
Chess Communication
Get
HovedkontorOslo (Nydalen)
LandNorge
AdresseSandakerveien 140
Adm.dir.Stein-Erik Vellan (4. desember 2019)
Nettsted Offisielt nettsted (no) · Offisielt nettsted (fi)
August Baumann, var adm.dir. i Telia Norge (Tidligere NetCom) fra 2005 til 2014

Telia Norge AS, i Norge tidligere NetCom AS[1], er et norsk teleselskap med hovedkvarter på Økern i Oslo. Teleselskapet ble Norges første private mobiloperatør da Samferdselsdepartementet i 1991 innvilget konsesjon for ikke-statlig GSM-mobilnett i Norge. Tjenestene ble lansert kommersielt den 27. september 1993. Den 1. mars 2016 skiftet NetCom navn til Telia Norge etter å ha blitt kjøpt av Telia Company.[2] Etter overtakelsen av Get i 2019 tilbyr Telia også digital-TV, IPTV, IP-telefoni og bredbånd.

Telia Norge AS ble børsnotert i 1996, men da svensk-finske TeliaSonera utvidet sin eierandel til 95 % i 2000, ble selskapet tatt av børs. Selskapet hadde i sju år fordelen av høyere termineringspriser fra Telenor, men i perioden 2008-2011 opplevde Telia samtidig avvikling av denne fordelen og videreføring av høyere termineringspris for Tele2, noe som gikk hardt ut over selskapets handlingsrom og markedsposisjon. I samme periode fikk selskapet likevel betydelige investeringsmidler fra eierkonsernet. Administrerende direktør er Abraham Foss[3].

Driften var konsentrert rundt mobiltelefoni og mobil dataaksess, med vekt på privatmarkedet, men også tilbud om bedriftsløsninger («trådløs bedrift»). Med ca. 1,2 millioner kunder (2012) var selskapet Norges nest største mobiloperatør etter Telenor, og foran utfordreren Tele2. NetCom eier og drifter sitt eget GSM 900- og 1800-nettverk med 98 % befolkningsdekning i det meste av Norge, samt et nyere UMTS-nettverk for 3G-tjenester. I 2009-10 bygde NetCom og tok i bruk LTE-dekning i nettet sitt (også markedsført som 4G) med hastigheter på 25-40 Mbit/sek. Gjennom NetCom i Norge og Telia i Sverige, lanserte TeliaSonera verdens første LTE-nett i Oslo og Stockholm 14. desember 2009.

Tidlig historie

[rediger | rediger kilde]

Sent på 1980-tallet skjedde det en dreining i Arbeiderpartiet med større oppslutning om å etablere konkurranse til Televerket - inklusive mobilnettet. Anført av Gunnar Berge og Kjell Opseth tok regjeringen i juni 1989 til orde for konkurranse, og svensken Jan Stenbeck i Kinnevik-gruppen tok om vinteren initiativ til å bygge opp en konkurrent i mobilmarkedet i Norge. ARCO-direktør Trygve Tamburstuen ble forespurt om å lede arbeidet, sammen med Leif Frode Onarheim og Jens P. Heyerdahl i Orkla.[4] Redaktør Trygve Hegnar skrev i Kapital at NetCom hadde like stor sjanse til å lykkes «som en snøball i helvete», men politisk påvirkningsarbeid sikret NetCom lisens til å utfordre Televerket på mobilsiden i 1991, i konkurranse med tre andre søkere.[5] NetCom lovte blant annet dekning også i Finnmark, og holdt meget god kontakt med LO gjennom hele tildelingsprosessen.[6]

Selskapet startet GSM-utbyggingen for alvor i mars 1993, en måned før Telenor. På eiersiden fikk NetCom med de erfarne utbyggerne Singapore Telecom og Ameritech. Etter markedslanseringen 27. september 1993 ledet NetCom i to år markedet foran Telenor, blant annet ved hjelp av en tidlig lansering av håndsettsubsidier. I 1994 passerte NetCom 70 000 abonnenter, og året etter startet salget av mobiltelefoner til 1 krone - noe som innen årets slutt resulterte i 233 351 kunder.[7] Bernt Christiansen var administrerende direktør ved starten i 1991, men ble ganske snart avløst av Gert W. Munthe som ledet selskapets nettutbygging de første fem årene. Styreleder Trygve Tanmburstuen ville bygge opp et komplett teleselskap med både mobil- og fastnett, men fikk nei fra eierne Orkla og Comviq.[8] I 1995 festet Orkla makten om selskapet og Onarheim ble styreleder. Selskapet ble børsnotert i mai 1996. Samme år fikk de også prøvelisens for GSM i 1800 MHz-båndet, som ble gjort fast fra 1998.

I 1996 åpnet NetCom forhandlerkjeden Klart Svar, men nysalget gikk tregt og markedsandelen gikk kraftig tilbake ettersom Telenor bygde ut sitt nett og svarte på konkurransen. Bare i årene 1994-96 sank NetComs markedsandel fra 55% til 35%. Året etter økte kundemassen til 417 477, men konkurrentens vekst var sterkere og markedsandelen sank til 32%. Børskursen steg likevel fra 95 til 185 kroner fram til nyttårsaften 1997.[9] NetCom fortsatte å lede an innen kundetilbud med verdens første tjeneste for trafikkinformasjon på mobil i 1998 - året da for første gang annenhver nordmann hadde mobiltelefon - men markedsandelen falt til 30%. Fra 1. mai overtok Terje Christoffersen som administrerende direktør, og stabiliserte markedsandelen med gode driftsresultater.[10]

I august 2000 kjøpte TeliaSonera seg opp til 95% eierskap i NetCom, tok selskapet av børs, og ansatte i mai 2001 Barbara Thoralfsson som ny administrerende direktør med Terje Christoffersen som styreleder det neste året. For 55% av aksjene betalte Telia 22,6 milliarder kroner.[11] Dette året lanserte selskapet Trådløs Bedrift som en satsing på bedriftsmarkedet, hvor andre aktører hadde dominert. Med nummerportabilitet økte samtidig konkurransen i privatmarkedet og NetCom innførte i april 2001 lik ringepris til alle. Året etter økte markedsandelen litt og priskonkurransen økte også i tråd med at NetCom fikk overføringer fra Telenor-brukerne ved at selskapet fikk ta høyere termineringspris enn den dominerende markedsaktøren Telenor fikk ta fra NetCom. Samtidig innledet NetCom en mer intens investeringsperiode samtidig som selskapet fikk en av de fire lisensene i UMTS-auksjonen og bygde opp 3G-tjenester i Norge, og lanserte også «turbo-3G» like tidlig som Telenor.[12] Selskapet måtte i 2007 godta nedtrapping til samme termineringspris som Telenor, men fikk mer vind i seilene året etter da Apple ga Telia eneretten på iPhone i Norden, og morselskapet lot dem lansere 4G-tjenester i Oslo allerede i 2009. Telias oppkjøp av NextGenTel (bredbånd) og Chess (lavpris mobil) har gjort Telia-eide selskap til den nest største aktøren i telemarkedet, med mer enn 1,6 millioner kunder. Den 11. mai 2011 skiftet NetCom logo og introduserte Telias lilla farger i butikker og markedsføring over hele landet.

Tidslinje og ledelse

[rediger | rediger kilde]
  • 1989 – Telia Norge AS ble etablert som NetCom GSM AS sammen med de to norske selskapene Orkla og Nora, og svenske Kinnevik.
  • 1989 – Administrerende direktør er Trygve Tamburstuen.
  • 1990 – NetCom søker om konsesjon til å bygge, eie og operere et privat GSM-nett i Norge, i konkurranse med tre andre søkere.
  • 1991Samferdselsdepartementet tildeler NetCom GSM-lisens som Norges første private teleoperatør.
  • 1993 – NetCom har suksess med første testdrift av GSM 900 nettet – 27. september åpnes nettet offisielt for drift.
  • 1993 – Administrerende direktør er Gerth Munte.
  • 1996 – Mai: NetCom noteres på Oslo Børs. – Juni: GSM 1800-nett settes i prøvedrift.
  • 1997 – Oktober: NetCom lanserer som første norske operatør et forhåndsbetalt abonnement, såkalt kontantkort.
  • 1997 – Administrerende direktør er Terje Christoffersen.
  • 1998 – Samferdselsdepartementet tildeler NetCom konsesjon på GSM 1800-nett.
  • 2000 – Oktober: Svenske Telia øker sin eierandel i NetCom til 95%. NetCom tas av Oslo Børs på grunn av oppkjøpet. – November: Samferdselsdepartementet kunngjør at NetCom er tildelt én av fire UMTS-konsesjoner.
  • 2001 – April: NetCom lanserer som første norske operatør lik pris til alle nett og til alle tider på døgnet. November: UMTS-nettet åpnes.
  • 2001 – Administrerende direktør er Barbara Thoralfsson.
  • 2002 – August: NetCom passerer 1 million kunder.
  • 2005 - September: NetCom lanserer "Trådløs familie", som tillater opptil 6 personer i en brukergruppe å kommunisere gratis seg i mellom, med tale, SMS og MMS.
  • 2005 – Administrerende direktør er August Baumann.
  • 2007 – NetCom lanserer som første operatør HSDPA ("turbo-3G") i Norge. – Oktober: Post- og teletilsynet kunngjør at NetComs termineringspris på mobilsamtaler skal ned på samme nivå som Telenors, og reduseres fra 91 øre i 2007 til 45 øre i 2010.
  • 2008 – TeliaSonera får enerett på salg av iPhone i Skandinavia og Baltikum, herunder NetCom i Norge. Telefonen ble lansert 11. juli. (Fra 2009 kan også Telenor selge iPhone i Norge.)
  • 2009 – NetCom annonserer at de vil bygge ut 4G (LTE) mobilt bredbåndsnett i Norge.
  • 2009 – NetCom lanserer Abonnement FlexiTalk
  • 2009 – NetCom lanserer tjenesten BesteVenn som gjør at man kan ringe gratis til en forhåndsvalgt venn
  • 2009 – NetCom er først i verden med 4G mobilt bredbånd i Oslo.
  • 2009 – NetCom bytter navn på flere av sine Connect-abonnement.
  • 2010 – NetCom skifter logo
  • 2011 – NetCom skifter på nytt logo og får enhetlig logo med samtlige main brands i Telia Sonera
  • 2011 – NetCom lanserer som første mobiloperatør lik pris på tale i Norden
  • 2014 – NetCom kjøper Tele2 Norge, som også eier One Call og MyCall.
  • 2014 – Midlertidig administrerende direktør er Charlotta Rehman
  • 2015 – Administrerende direktør er Abraham Foss[13]
  • 2015 – NetCom dekker 90% av den norske befolkning med 4G, og har for første gang større dekning enn Telenor[14]
  • 2016 - NetCom bytter navn til Telia Norge[2]
  • 2016 - Telia Norge kjøper Phonero[15]
  • 2018 - Telia Norge kjøper TDC Norge inkludert TV og bredbåndsleverandøren Get.
  • 2018 - Telias eier, Telia Company kjøper Bonnier Broadcasting, som eier svensk TV4, CMore og finske MTV.
  • 2019 – Telia overtok selskapet Get som tilbød digital-TV, IPTV, IP-telefoni og bredbånd.
  • 2020 – Telia la ned varemerket Get og tilbød digital-TV, IPTV, IP-telefoni og bredbånd under merkenavnet Telia.[16]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «NetCom». Store norske leksikon (på norsk). 3. januar 2023. Besøkt 3. mai 2023. 
  2. ^ a b Lorentzen, Marius. «Etter 22 år er det slutt: Nå skal Netcom bli til Telia». E24. Besøkt 26. februar 2016. 
  3. ^ «Abraham Foss ny Administrerende Direktør TeliaSonera Norge» (pressemelding). 27.03.2015. Arkivert fra originalen 23. juni 2015. 
  4. ^ Joramo, Arne: Telenorge, et tidsbilde 1990-2015. Oslo, 2010, side 97.
  5. ^ Joramo, Arne: Telenorge, et tidsbilde 1990-2015. Oslo, 2010, side 97-98, 108.
  6. ^ Barbara Thoralfsson, forord i: Turid Svensøy, NetCom 1993-2003 - Snøballen som overlevde helvete, NetCom, mai 2003, side 74.
  7. ^ Turid Svensøy, NetCom 1993-2003 - Snøballen som overlevde helvete, NetCom, mai 2003, side 74.
  8. ^ Joramo, Arne: Telenorge, et tidsbilde 1990-2015. Oslo, 2010, side 98-99.
  9. ^ Turid Svensøy, NetCom 1993-2003 - Snøballen som overlevde helvete, NetCom, mai 2003, side 74.
  10. ^ Turid Svensøy, NetCom 1993-2003 - Snøballen som overlevde helvete, NetCom, mai 2003, side 75.
  11. ^ Joramo, Arne: Telenorge, et tidsbilde 1990-2015. Oslo, 2010, side 108.
  12. ^ Joramo, Arne: Telenorge, et tidsbilde 1990-2015. Oslo, 2010, side 108.
  13. ^ «Abraham Foss ny Administrerende Direktør TeliaSonera Norge» (pressemelding). 27.03.2015. Arkivert fra originalen 23. juni 2015. 
  14. ^ Varog Kervarec (23.06.2015). «Teliasonera er størst på 4G». Inside Telecom. Besøkt 23.06.2015. 
  15. ^ «Telia Company acquires Phonero in Norway». News Powered by Cision (på engelsk). Besøkt 4. juli 2022. 
  16. ^ «Telia tar nye grep: Fjerner Get-navnet etter 14 år». e24.no. 15. september 2020. Besøkt 2. januar 2021. «Kaalen la ikke skjul på at navnebytte er et omfattende stykke arbeid for Telia-organisasjonen. Navnebytte skal i hovedsak skje i dag: – Vi har jobbet ett år med dette prosjektet og skal bytte i dag. Vi har biler ute med ny profilering allerede. Alle nye dekoderbokser som sendes ut er med ny profilering. Vi bytter ikke ut eldre dekodere, men programvaren vil bli oppdatert, sier markedsdirektør Camilla Forberg. Navnebytte påvirker kun Get og ikke OneCall, MyCall, Phonero og FutureHome.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]