Nansenprisen
| Nansenprisen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 | |||
| Utdeler | FNs høykommissær for flyktninger | ||
| Oppkalt etter | Fridtjof Nansen | ||
| Innstiftet | 1954 | ||
| Prisbeløp | 100 000 amerikansk dollar | ||
| Utdelinger | 1954– | ||
| Nettsted | www | ||
Nansenprisen (engelsk: Nansen Refugee Award) er en internasjonal hedersbevisning for fortjenstfull innsats for flyktninger.
Prisen ble innstiftet i 1954,[1] og utdeles årlig av FNs høykommissær for flyktninger. Den er oppkalt etter nordmannen Fridtjof Nansen, som var Folkeforbundets første høykommissær for flyktninger. Den kan tildeles både enkeltpersoner og grupper.
Utmerkelsen ble første gang utdelt i 1955 og var inntil 2001 kjent som Nansenmedaljen. Med Nansenprisen følger siden 2001, Nansenmedaljen og en pengesum på 100 000 amerikanske dollar, som doneres fra Norge og Sveits.
Mottakere
[rediger | rediger kilde]Disse har mottatt prisen:
- 1954 Eleanor Roosevelt
- 1955 Dronning Juliana av Nederland
- 1956 Dorothy D. Houghton og Gerrit J. van Heuven Goedhart
- 1957 Det internasjonale Røde Kors
- 1958 David Hoggett og Pierre Jacobsen (posthumt)
- 1959 Oskar Helmer
- 1960 Christopher Chataway, Colin Jones, Trevor Philpott og Timothy Raison
- 1961 Kong Olav V av Norge
- 1962 Tasman Heyes
- 1963 Det internasjonale råd for frivillige organisasjoner (ICVA)
- 1964 May Curven, Francois Preziosi (posthumt) og Jean Plique (posthumt)
- 1965 Lucie Chevalley, Ana Rosa Schliepper de Martinez Guerrero (posthumt) ) og Jørgen Norredam (posthumt)
- 1967 Prins Bernhard av Nederland
- 1968 Bernard Arcens og Charles H. Jordan (posthumt)
- 1969 Prinsesse Shap av Nepal
- 1971 Louise Holborn
- 1972 Svana Fridriksdottir
- 1974 Helmut Frenz
- 1975 James J. Norris
- 1976 Olav Hodne og Marie-Louise Bertschinger (posthumt)
- 1977 Malaysias Røde Halvmåne
- 1978 Seretse Khama
- 1979 Valery Giscard d'Estaing
- 1980 Maryluz Schloeter Paredes
- 1981 Paul A. Cullen
- 1982 Kronprinsesse Sonja av Norge
- 1983 Julius Nyerere
- 1984 Lewis M. Hiller, Jeff Kass og Gregg Turay
- 1985 Paulo Evaristo Arns
- 1986 Canadas befolkning
- 1987 Kong Juan Carlos I av Spania
- 1988 Syed Munir Husain
- 1991 Paul Weis (posthumt) og Libertina Appolus Amathila
- 1992 Richard von Weizsäcker
- 1993 Leger Uten Grenser
- 1995 Graça Machel
- 1996 Handicap International
- 1997 Joannes Klas
- 1998 Mustaf Dzemilev
- 2000 Jelena Silajdzic, Abune Paulos, Lao Mong Hay, Miguel Angel Estrella og FNs fredskorps
- 2001 Luciano Pavarotti
- 2002 Arne Rinnan, mannskapet på MS «Tampa» og rederiet Wilh. Wilhelmsen
- 2003 Annalena Tonneli
- 2004 Memorial
- 2005 Marguerite Barankitse
- 2006 Akio Kanai
- 2007 Katrine Camilleri
- 2008 UN Mine Action Programme in southern Lebanon
- 2009 Edward Kennedy
- 2010 Alixandra Fazzina, fotojournalist
- 2011 Nasser Salim Ali Al-Hamairy, grunnlegger av Society for Humanitarian Solidarity (Jemen)
- 2012 Hawa Aden Mohamed
- 2013 Angélique Namaika
- 2014 Kvinnenettverket "Butterflies with New Wings Building a Future (Butterflies)" (Red Mariposas de Alas Nuevas Construyendo Futuro), for deres arbeid for kvinner utsatt for tortur og voldtekt i borgerkrigsherjede Colombia
- 2015 Aqeela Asifi
- 2016 Konstantinos Mitragas i Hellenic Rescue Team (HRT) og lederen for PIKPA-senteret, Efi Latsoudi for hjelpearbeid blant flyktninger i Hellas.[2]
- 2017 Zannah Mustapha «for at barn og unge i nordøstlige Nigeria skal få gå på skole» i områder truet av terrororganisasjonen Boko Haram[3]
- 2018 Evan Atar Adaha, lege i Sør-Sudan[4]
- 2019 Azizbek Asjurov, advokat i Kirgisistan[5]
- 2020 Mayerlín Vergara Pérez, menneskerettsaktivist fra Colombia[6]
- 2021 Jeel Albena Association for Humanitarian Development (Jemen)
- 2022 Angela Merkel, Tysklands tidligere forbundskansler[7]
- 2023 Abdullahi Mire[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Nansen Refugee Award». UNHCR (på engelsk). United Nations High Commissioner for Refugees. Besøkt 13. oktober 2022.
- ^ «Vinner Nansenprisen». NoradDev (på norsk). 6. september 2016. Arkivert fra originalen 16. oktober 2016. Besøkt 19. september 2017. «Greske frivillige Konstantinos Mitragas og Efi Latsoudi er sammen vinnere Nansenprisen 2016.»
- ^ Utenriksdepartementet (18. september 2017). «Gratulerer vinneren av Nansenprisen». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 19. september 2017.
- ^ «Popular surgeon turns his hand to anything at South Sudan hospital». UNHCR (på engelsk). United Nations High Commissioner for Refugees. 25. september 2018. Besøkt 21. desember 2018.
- ^ NPK-NTB-DPA, (NPK) (2. oktober 2019). «(+) Nansen-prisen til advokat i Kirgisistan». fjordabladet.no (på norsk). Besøkt 13. oktober 2022.
- ^ «Nansen Refugee Award». UNHCR (på engelsk). United Nations High Commissioner for Refugees. Besøkt 11. oktober 2020.
- ^ «Merkel says Nansen prize honours all those who welcome refugees». UNHCR (på engelsk). United Nations High Commissioner for Refugees. 10. oktober 2022. Besøkt 12. oktober 2022.
- ^ [1]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Nansen Refugee Award – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Nansenprisen – UNHCRs regionkontor for de baltiske og nordiske lande.
