[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «ICTY»)
Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia
МТБЮ
TypeInternasjonal domstol
VirkeområdeJugoslavia
Etablert25. mai 1993
HovedkontorHaag
UnderlagtDe forente nasjoner
FokusJugoslaviakrigene
JurisdiksjonSerbia, Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Kosovo, Montenegro, Nord-Makedonia
Nettstedwww.icty.org
Kart
Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia
52°04′04″N 4°21′13″Ø
Tribunalets sete i Haag.

Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (egentlig Det internasjonale tribunalet for straffeforfølgelse av personer ansvarlige for alvorlige brudd på internasjonal humanitær lov begått på territoriet til det tidligere Jugoslavia siden 1991 og også kjent ved den engelske forkortelsen ICTY) var en internasjonal domstol som eksisterte fra 1993 til 2017. Den hadde som ansvar å etterforske og dømme i saker vedrørende krigsforbrytelser i det tidligere Jugoslavia. Tribunalet var underlagt De forente nasjoner (FN) og hadde sete i Haag i Nederland.

De siste dommene skulle etter planen avsies 29. november 2017[1] og domstolen legges ned samme år. Under opplesing av dommen drakk den tiltalte Slobodan Praljak noe som skal ha vært gift og døde samme dag. De seks sakene som ble avsluttet 29. november, inkluder Praljak, endte alle med dom.[2]

Resterende funksjoner for ICTY er overført til en etterfølgerinstitusjon, Den internasjonale restmekanismen for straffetribunaler (International Residual Mechanism for Criminal Tribunals).

Historie

[rediger | rediger kilde]

Tribunalet ble opprettet gjennom FNs sikkerhetsråds resolusjon 827 den 25. mai 1993, etter et forslag fra Tysklands daværende utenriksminister Klaus Kinkel.

Saksområde

[rediger | rediger kilde]

Tribunalet dømmer i saker som gjelder forbrytelser begått i det tidligere Jugoslavia etter 1991. Sakene gjelder grove brudd på Genèvekonvensjonen av 1949, brudd på krigens folkerett, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten.

Det kan bare forfølge enkeltpersoner, ikke organisasjoner eller stater. Tribunalet kan gi straff inntil livsvarig fengsel. Forskjellige land har gått med på å fullbyrde straffene som tribunalet idømmer.

Praksis

[rediger | rediger kilde]

Til sammen har tribunalet tiltalt 161 personer, og 149 av disse tiltalene var avgjort per mars 2016.[3] På samme tidspunkt foregikk prosesser mot tolv personer. Alle domstolens saker er ferdig etterforsket, og det vil ikke bli tatt ut nye tiltaler.

Nye saker om krigsforbrytelser i Bosnia-Hercegovina behandles av Domstolen i Bosnia-Hercegovina.[4]

Slavko Dokmanovic var tiltalt for medvirkning på drap over 200 sivile i Vukovar i november 1991. Han hengte seg og døde i cellen i 1998. Milan Babic, tidligere president i den selverklærte republikken serbisk Krajina, sonet en dom på 13 år for krigsforbrytelser i Kroatia. Babic ble funnet død i cellen i 2006.[5]

Tribunalets organisasjon

[rediger | rediger kilde]

Tribunalet består av domstolen, en påtaleavdeling og en domstolsadministrasjon.[6]

Domstolen ledes av en president. Den består av tre avdelinger som behandler sakene i første instans og i tillegg en ankeinstans.[6] Ankeinstansen (Appeals Chamber) består av sju fast ansatte dommere, hvorav to er ansatt i Jugoslavia-tribunalet og to er ansatt i Rwanda-tribunalet. Under en ankebehandling settes ankeinstansen med fem dommere.

Tribunalet har et årlig budsjett på 310 millioner dollar, som tilsvarer 1,6 milliarder kroner, og har 1 200 ansatte. Sjefsanklageren er den belgiske juristen Serge Brammertz, som tok over etter Carla del Ponte 1. januar 2008.

Norges forhold til tribunalet

[rediger | rediger kilde]

Norge har aktivt støttet etableringen av og arbeidet i ICTY. Norge har inngått en soningsavtale med domstolen, og man har innført en lovgivning som fullt ut gjør Norge i stand til å samarbeide med og yte assistanse til domstolen. Norge har støttet domstolens informasjonsprogram, som ved å bringe rettsoppgjøret nærmere folket bidrar til økt kunnskap om, forståelse for og oppslutning om domstolen og dens rolle. Norge har også støttet opprettelsen av et eget krigsforbryterkammer i Bosnia-Hercegovina, som tar over saker fra domstolen. Fra norsk side vil man fortsatt arbeide for at domstolen sikres tilstrekkelige ressurser og gode arbeidsforhold, slik at den kan få fullført sitt mandat.[7]

Behandlete saker (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • Radovan Karadžić, tidligere president i Republika Srpska fikk en dom i på 40 års fengsel i mars 2016.[3] Dommen er ikke rettskraftig per mars 2016. Tiltaltes advokat sier at dommen vil bli anket,[8] og forsvarerne forventer at 30 dagers-fristen for å anke, blir forsøkt forlenget.[9]

Gjenstående saker i første instans (mars 2016)

[rediger | rediger kilde]

Påankede saker (mars 2016)

[rediger | rediger kilde]

Tidligere saker

[rediger | rediger kilde]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Press | International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia». www.icty.org (på engelsk). Besøkt 29. november 2017. 
  2. ^ Simons, Marlise (29. november 2017). «War Criminal Dies After Apparently Drinking Poison in Court». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 29. november 2017. 
  3. ^ a b «Press | International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia». www.icty.org. Besøkt 24. mars 2016. 
  4. ^ «“Official Gazette” of Bosnia and Herzegovina, 49/09:LAW ON COURT OF BOSNIA AND HERZEGOVINA» (PDF). Advokatfirma Prnjavorac. Besøkt 15. september 2015. 
  5. ^ a b c «Police investigate ‘assisted suicide’ after war criminal dies at The Hague». The Independent (på engelsk). 30. november 2017. Besøkt 2. desember 2017. 
  6. ^ a b «Organisational Chart | International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia». www.icty.org. Besøkt 24. mars 2016. 
  7. ^ regjeringen.no
  8. ^ NRK. «Karadzic får dom». NRK. Besøkt 31. mars 2016. 
  9. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2. april 2016. Besøkt 31. mars 2016. 
  10. ^ «Ratko Mladic er pågrepet». NRK.no. 26. mai 2011. Besøkt 25. november 2013. 
  11. ^ «Press | International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia». www.icty.org (på engelsk). ICTY. Besøkt 26. november 2017. «In the final Trial Judgement of the International Criminal Tribunal for the former Yugoslavia (ICTY), Trial Chamber I today convicted Ratko Mladić, former Commander of the Main Staff of the Bosnian Serb Army (VRS) of genocide, crimes against humanity and violations of the laws or customs of war. These crimes were committed by Serb forces during the armed conflict in Bosnia and Herzegovina (BiH) from 1992 until 1995. Ratko Mladić was sentenced to life imprisonment.» 
  12. ^ Bowcott, Owen; Borger, Julian (22. november 2017). «Ratko Mladić convicted of war crimes and genocide at UN tribunal». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 22. november 2017. 
  13. ^ «Serbia arrests Goran Hadzic, the last Yugoslav war fugitive». The Guardian. 20. juli 2011. Besøkt 25. november 2013. 
  14. ^ «Dramatisk i krigsforbryter-domstolen: Døde etter å ha drukket gift». Dagbladet.no (på norsk). 29. november 2017. Besøkt 29. november 2017. 
  15. ^ «War criminal dies after drinking poison during tribunal at The Hague». The Independent (på engelsk). 29. november 2017. Besøkt 29. november 2017. 
  16. ^ «To kroatiske offiserer frikjent i Haag», NRK, 16. november 2012.
  17. ^ http://www.nrk.no/urix/overraskende-frikjennelse-i-krigsforbrytersak-1.12877866

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Det_internasjonale_krigsforbrytertribunalet_for_det_tidligere_Jugoslavia&oldid=23970130»