Heinrich Arnold Thaulow
| Heinrich Arnold Thaulow | |||
|---|---|---|---|
 Portrett av Heinrich Arnold Thaulow ca. 1880. | |||
| Født | 10. juni 1808[1] Hertugdømmet Slesvig | ||
| Død | 19. aug. 1894[1] (86 år) Modum | ||
| Beskjeftigelse | Lege | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo Christian-Albrechts-Universität zu Kiel | ||
| Utdannelse | Medisinsk embetseksamen | ||
| Ektefelle | Nicoline Thaulow (1834–ukjent)[2] | ||
| Foreldre | Johan Frederik Thaulow Caroline Henriette Looft | ||
| Søsken | Harald Conrad Thaulow Moritz Christian Julius Thaulow | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Heinrich Arnold Thaulow (født 10. juni 1808 i Slesvig i Sønderjylland i hertugdømmet Slesvig, død 19. august 1894 på Modum) var en norsk lege og grunnlegger av kurbadene Sandefjord kurbad og Modum Bad.
Bakgrunn og virke
[rediger | rediger kilde]Hans far Johan Frederik Thaulow (1768–1833) var født i Kristiansand som sønn av auksjonsdirektør og rådstueskriver Henrik Arnold Thaulow, men arbeidet som amtsforvalter i Åbenrå i Sønderjylland, hvor han giftet seg med Caroline Henriette Looft fra Vandsbæk (nå bydelen Wandsbek i Hamburg). Fire av deres ni barn valgte å slå seg ned i farens hjemland, blant dem Heinrich Arnold, kjemiprofessor Moritz Christian Julius Thaulow og apoteker Harald Conrad Thaulow, far til maleren Frits Thaulow.
Heinrich Arnold Thaulow begynte sine studier ved universitetet i Kiel, men fortsatte fra 1830 ved universitetet i Oslo, hvor han tok medisinsk embetseksamen i 1833. Han giftet seg i 1834 med Nicoline Andrea Margrethe Vibe (1807–1885). De slo seg ned i Sandefjord, hvor han i 1837 sammen med to andre byborgere anla kurbadet «Sandefjords Svovl- og Sjøbad». Ledelsen av kurbadet frasa han seg i 1839 for å overta stillingen som verkslege ved Blaafarveværket i Modum. Denne beholdt han til 1867, og fra 1849 kombinerte han den med stillingen som distriktslege på Ringerike. Da legedistriktet ble delt i 1866, fikk han Modum som sitt distrikt. Der oppdaget han den jernholdige St. Olafs Kilde, som ble ansett som helsebringende og førte til at han i 1857 opprettet Modum bad. Han bosatte seg fast på Modum Bad da han sluttet i stillingen som distriktslege i 1876. Til å utbygge og utvikle sine to badeanlegg brukte han utbyttet fra Ringerikes Nikkelverk, som han var med på å grunnlegge i 1849.[3] Inntekter fra nikkelverket brukte han også til å kjøpe ut medeierne av Sandefjords Bad og bli eneeier i 1874. Begge badesteder var representert på den balneologiske utstilling i Frankfurt am Main i 1881 og ble belønnet med sølvmedaljer. I 1863 og 1865 reiste Thaulow med statsstipendium til utenlandske badesteder. Han skrev en rekke tidsskriftartikler om badeterapi og en monografi om Sandefjords Bad: «Die eisenhaltig-salinischen Schwefelquellen und die Seebäder bei Sandefjord», Hamburg 1855.[4]
Som badelege i Sandefjord var han kjent for å ha tatt i bruk manet-terapi. Bruk av brennmaneter ble ikke utbredt i Norge utenom nettopp i Sandefjord. Det kan tenkes at Thaulow hadde fått ideen fra en kollega i Travemünde.
Thaulow vant internasjonal anerkjennelse som balneolog, og hans badeanstalter ble meget populære.[5]
Thaulow var selv en habil tegner og etterlot seg en mengde skisser og akvareller fra sine reiser i inn- og utland. Ved Sandefjords Bad ble fargelitografier etter hans akvareller med motiver fra distriktet solgt som souvenirer.[6] Han antas også selv å ha vært arkitekt for mange av bygningene ved sine badeanlegg. Interessen for kunst gjorde at han understøttet lovende men ubemidlede kunstnere som søkte videre utdannelse, blant dem Christian Skredsvig. Hans betydelige samlinger av kunst og antikviteter ble etter hans død utvidet av de tre ugifte døtrene Aimée, Jeanette og Christiane Thaulow. De forærte betydelige deler av samlingen til Drammens Museum og til møblering av Akershus slott.[7]
Ettermæle
[rediger | rediger kilde]Søstrene Thaulow opprettet i 1910 Thaulow-museet og overlot til dette farens og sine egne samlinger av portretter, møbler og gjenstander med tilknytning til familien Thaulow. Museet er en stifelse som forvaltes av Norsk Folkemuseum, med et eget styre der etterkommere av dr. Thaulow er representert. Samlingene ble anbrakt i hovedbygningen fra Leikanger prestegård, som ble flyttet, gjenreist og restaurert på Folkemuseet for kr. 20 000 gitt av søstrene Thaulow. De ga et tilsvarende beløp til et fond for vedlikehold av bygningen og innkjøp til samlingene.[8]
To av rommene i Thaulow-museet er innredet med gjenstander og bilder som har tilknytning til Heinrich Arnold Thaulows jevnaldrende fetter Henrik Wergeland og hans foreldre – hans mor var født Thaulow.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Finne-Grønn, Stian H. og Schnitler, Carl Wille (1914): Thaulow-museet i Leikanger prestegaard, Kristiania.
- Gade, Fredrik Georg (1908): Heinrich Arnold Thaulow, 1808-1894 : blade af det norske badevæsens historie : et hundredaarsminde, Aschehoug forlag, Kristiania
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Heinrich Arnoldus Thaulow, Norsk biografisk leksikon ID Heinrich_Arnold_Thaulow, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Heinrich Arnold Thaulow», nekrolog i Norsk Magazin for Lægevidenskaben no. 9, 1894
- ^ «Distriktslæge Heinrich Arnold Thaulow», Skillings-Magazin No. 34, 1886
- ^ «Doktor Thaulow», i Hjemmets og Arbeiderens Ven 8. mars 1888
- ^ Thaulow-Museet ved Norsk Folkemuseum har en stor samling av hans arbeider.
- ^ Sørensen, Einar: «Modum Bad: Fra helse til turisme» Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine., i Terra Buskerud-Historieboka.no
- ^ Aall, Hans: «Norsk Folkemuseum 1894-1919 – Trekk av dets historie», Kristiania 1920. S. 31-32.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Sørensen, Einar: «Modum Bad: Fra helse til turisme», Terra Buskerud-Historieboka.no