[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Severus Slur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Halvblodsprinsen»)
Severus Slur
KjønnMann
HusSmygard
LojalitetFøniksordenen (tidligere dødseter)
Introdusert ved navnHarry Potter og De vises stein
Introdusert ved opptredenHarry Potter og De vises stein
Originalt navnSeverus Snape
Portrettert av i filmeneAlan Rickman

Severus Slur (engelsk: Severus Snape) er en fiktiv figur i bok- og filmserien Harry Potter. Bøkene er skrevet av J.K. Rowling.

Severus Slur fremstår som en kompleks tragisk helt eller antihelt. Han er kaldt sarkastisk og har et kontrollert ytre som skjuler dype indre følelser og sjelekval.

I de første romanene i serien er Slur en lærer som fra begynnelsen opptrer fiendtlig overfor Harry Potter, og gradvis blir Harrys fremste motstander. Etter hvert som bokserien utviklet seg ble figuren Slur stadig mer kompleks. Rowling avslørte ikke fullstendig detaljene om hans sanne lojalitet før mot slutten av siste bok. I løpet av serien har framstillingen av Slur utviklet seg fra en lett ondskapsfull lærer til en figur med betydelig kompleksitet og moralsk tvetydighet.

Slur blir i bøkene beskrevet som høy, tynn, gusten, krokneset og oljete. Han er dessuten ikledd en sort kappe, slik at han nærmest ligner på en forvokst flaggermus. Rowling har uttalt at hun lånte etternavnet hans (som på engelsk er Snape) fra landsbyen Snape i Suffolk. Hans første navn er latin for «streng». På norsk er sannsynligvis etternavnet hans tatt fra adjektivet «slu». I tidligere intervjuer har Rowling sagt at hun synes Severus Slur er den morsomste figuren å skrive om, og at han er basert på en lærer fra som underviste på en hun gikk på som barn.

I filmene om Harry Potter er det Alan Rickman som har rollen som Severus Slur.

Severus Slur er sønn av Tobias Slur (en gomp), og Ellinor Prinz (en heks). Detaljene om Slurs tidlige liv er ufullstendige, men Harry mistenker at Slur ble dårlig behandlet av sine foreldre, muligens mishandlet av sin far. Disse mistankene dukker opp via psykoblokktimene Harry har med Slur. I sin siste psykoblokktime finner Harry ut at Slur var veldig upopulær og ensom i tenårene, sannsynligvis på grunn av sin interesse for mørk magi.HP5 I den siste boken i Harry Potter-serien får vi vite mer om Severus Slurs bakgrunn. Han elsket Harry Potters mor Lilly, og skal personlig ha bedt Voldemort om å spare hennes liv. Det er da Voldemort allikevel dreper henne at Slur vender seg bort fra Voldemort og vender sin lojalitet til Føniksordenen og Albus Humlesnurr isteden. Slur lover Humlesnurr å beskytte Harry til det siste, men krever at årsaken til dette må forbli en hemmelighet mellom de to.

En tegnet versjon av Severus Slur

Slurs rolle i de fem første bøkene

[rediger | rediger kilde]

Fiendskapet mellom Slur og Harry begynner i Harrys første år på trollmannskolen Galtvort, fra det øyeblikket de først ser hverandre. Mye av grunnen til at Slur misliker Harry er tilsynelatende rivaliseringen mellom Slur og Harrys far, Jakob Potter, den gangen de begge var studenter ved Galtvort. Slur virker som om han har vært veldig interessert i mørk magi, og det ble sagt at som første-års student ved Galtvort kjente Slur til flere trylleformler og forhekselser enn de fleste avgangsstudentene. I tillegg gjorde hans interesse for bøker og hans lite tiltrekkende utseende ham til mobbeoffer.

I Harry Potter og Fangen fra Azkaban oppdager Harry at Sirius Svaart (en av Jakob Potters beste venner, og Harrys gudfar) lurte Slur til Hylehuset under fullmånen, og at Slur ville ha blitt alvorlig skadd eller drept av Remus Lupus i varulvskikkelse om ikke Jakob hadde reddet ham. Slur tror imidlertid fortsatt at Jakob var med på å lure ham til Hylehuset, og bare reddet ham igjen fordi han var redd for å bli utvist fra skolen. Senere, i Harry Potter og Føniksordenen, blir det avslørt at Slur i femte klasse på Galtvort ble ertet og mobbet av Jakob og Sirius.

Slur kaller ofte Harry for «en ekkel liten gutt som ikke bryr seg om regler»HP4. Han håner Harry i eliksirtimene, gjør narr av arbeidet hans og gir ham stadig gjensittingsstraff. Slur prøver også ved flere anledninger å få Harry og Ronny utvist fra skolen. Tross alt dette redder Slur Harrys liv mer enn en gang i løpet av bøkene.

Ved slutten av den fjerde boken forsøker Slur å overbevise Kornelius Bloeuf om at Voldemort har vendt tilbake. Som bevis viser Slur ham Mørkets Merke på armen sin, et merke som viser seg når Voldemort er sterk. Humlesnurr sender Slur ut på et oppdrag, og senere viser det seg at oppdraget gikk ut på å oppsøke Voldemort i anledning hans tilbakekomst.

I Harry Potter og Føniksordenen pålegger Humlesnurr Slur å lære Harry «psykoblokking», som går ut på å beskytte tankene fra påvirkning utenfra. Slur blir gitt denne oppgaven fordi han er meget dyktig i både psykoblokking og den motsatte trolldomskunsten, «psykomantikk». Psykoblokktimene får imidlertid en brå slutt etter at Harry oppdager Slurs verste minne i Humlesnurrs tanketank (som Slur har lånt for å gjemme unna de mer private tankene sine, slik at Harry ikke skal få tilgang til dem om han skulle greie å bryte seg inn i Slurs tanker under timene). Dette minnet blir et ubehagelig sjokk for Harry. Det viser hvordan hans far og Sirius opptrådte som arrogante bøller og plaget Slur på en måte som tilsvarer Dudleif Dumlings og Draco Malfangs mobbing av Harry.

Halvblodsprinsen og Dødstalismanene

[rediger | rediger kilde]

I Harry Potter og Halvblodsprinsen sverger Slur overfor Draco Malfangs mor (Narsissa Malfang) at han vil beskytte sønnen hennes, og hjelpe ham å utføre de oppgavene som blir gitt ham av Voldemort. Han utfører «ubryteløftet», en formel som besegler et løfte og tar livet av løftegiveren om personen ikke holder sitt løfte. Han får endelig ansvaret for faget «Forsvar mot svartekunster». I slutten av boken ber Minerva McSnurp professor Pirrevimp om å hente Slur slik at han kan hjelpe dem med å forsvare skolen mot dødseterne som har kommet seg inn. Det fremgår at Slur slår Pirrevimp bevisstløs og slutter seg til dødseterne i Slaget om Galtvort. Det var egentlig Draco Malfang som hadde fått i oppdrag av Voldemort å drepe Albus Humlesnurr, men han får seg ikke til å gjøre det. Det hele ender med at Slur dreper Humlesnurr og stikker av sammen med de andre dødseterne.

Drapet på Humlesnurr reiser spørsmål omkring Slurs lojalitet. I løpet av de fem første bøkene fremstår Slur ofte som en tvetydig karakter: han er mindre snill, sågar slem og mistenksom, men aldri ond. Men etter at han har drept Humlesnurr ser det brått ut som om han står i ledtog med Voldemort og dødseterne, og at han helt siden Voldemorts tilbakekomst har vært Voldemorts dobbeltagent mot Humlesnurr.

I den siste boken i serien, Harry Potter og dødstalismanene, møter vi Slur som en av Voldemorts mest betrodde dødsetere. Etter at dødseterne styrter Magidepartementet og dreper den sittende magiministerten, blir Slur innsatt som rektor på Galtvort. Nå blir undervisningen ved skolen omgjort: Forsvar mot svartekunster skifter fokus til bare svartekunster, og det tidligere valgfaget gompologi blir obligatorisk for alle. Men læreplanen i faget er endret radikalt, og fokuserer nå på å lære elevene opp i gompehat.

I forkant av det avsluttende slaget om Galtvort blir Slur jaget fra skolen av lærerne. Mens slaget pågår ved skolen, oppholder Slur seg i Hylehuset sammen med Voldemort. Slur ber innstendig om Voldemorts tillatelse til å delta i slaget, og sier at han kan finne Harry for ham. Voldemort nekter ham å gjøre det, og beordrer så slangen Nagini til å drepe Slur i et forsøk på å bli oldstavens rettmessige herre. Harry møter Slur etter at han har blitt dødelig såret, og Slur gir ham minnene som avslører hans sanne lojalitet før han dør.

I disse minnene kommer det fram at Slur har vært forelsket i Harrys mor, den gompefødte Lilly Eving, siden han var barn. Slur og Lilly var venner da de begynte på Galtvort, men gled etter hvert mer og mer fra hverandre – mye på grunn av at Slurs store interesse for svartekunstene. Etter at Slur kalte Lilly «grums» – en stygg bemerkning rettet mot en som er gompefødt – avsluttet Lilly vennskapet for godt, men Slur fortsatte å elske henne. Lilly giftet seg senere med Jakob Potter, Slurs erkefiende fra skoletiden, og fikk sønnen Harry.

Da Voldemort bestemte seg for å gå etter familien Potter, ba Slur Voldemort om å spare Lilly. I ren desperasjon kontaktet Slur også Albus Humlesnurr og fortalte at Voldemort planla å angripe kvinnen han elsket. Humlesnurr gikk med på å advare og beskytte dem, og i bytte ble Slur Humlesnurrs spion. Voldemorts angrep på Potterne gikk imidlertid ikke som planlagt; Jakob og Lilly ble drept, men sønnen Harry overlevde på mystisk vis. Voldemort ble på sin side redusert til en skygge av seg selv. Etter Lillys død overtalte Humlesnurr Slur til å hjelpe ham med å forsvare Lillys sønn Harry mot Voldemort. Slur sa ja, men forlangte at årsaken til hans lojalitet skulle forbli en hemmelighet mellom dem.

Minnene viser også at Slur drepte Humlesnurr på sistnevntes kommando, etter at det var blitt klart at Humlesnurr allerede var døende som resultat av forbannelsen som hvilte over Dredolo Mørchels ring. Det var også Slur som fikk laget en kopi av Griffings sverd og som sørget for at det kom i Harry, Ronny og Hermines besittelse ved å sende skytsvergen som hadde form som en hind. I en samtale mellom Humlesnurr og Slur i et av minnene, forklarer Humlesnurr at Harry ble en av Voldemorts malacruxer da Voldemorts forbannelse under angrepet på ham som barn slo feil, og at Harry derfor må dø for å at Voldemort igjen skal kunne bli dødelig.

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Slur etterlot seg ikke noen familie, men Harry Potter og Gulla Wiltersen kalte opp sin andre sønn, Albus Severus Potter, etter ham.

De fleste anså Slur som en dødseter etter at han stod bak mordet på Humlesnurr i Harry Potter og Halvblodsprinsen, men forfatter J.K. Rowling har i ettertid fortalt at Harry nok sørget for at Slurs virkelige lojalitet kom fram etter hendelsene i Harry Potter og dødstalismanene.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Lærer i Forsvar mot svartekunster ved Galtvort
1. september 199630. juni 1997
Etterfølger
Autoritetsdata