[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Grever og hertuger av Anjou

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Greve av Anjou»)
Våpenskjoldet til hertugene av Anjou.

Greve av Anjou var en adelstittel som første gang ble skjenket på 800-tallet til Ingelger (død 888), en vicomte som holdt landområder rundt Orléans og Angers. Hans sønn Fulk den røde (død 942) var den første som bar tittelen greve av Anjou.[1] Fulks etterkommere – deriblant noen konger av England – fortsatte å bære disse titlene og råde over de tilhørende eiendommene, inntil det franske monarkiet fikk kontroll over området. Deretter ble titlene greve av Anjou – og etter 1360 hertug av Anjou – benyttet flere ganger, vanligvis innen de franske kongefamiliene, huset Valois og huset Bourbon. Hertugene av Anjou bidro til sosiale og samfunnsmessige reformer på 1300- og 1400-tallet.[2]

En sønnesønn av kong Ludvig XIV av Frankrike bar tittelen greve av Anjou inntil han besteg den spanske tronen som Filip V av Spania. Deretter har en del av hans etterkommere båret tittelen helt fram til våre dager. Samtidig benyttes tittelen også av en fransk tronpretendent.

Liste over grever av Anjou

[rediger | rediger kilde]

Det første dynastiet, 870–1203

[rediger | rediger kilde]

I 1204 ble Anjou erobret av kong Filip II av Frankrike. Hertugdømmet ble gjenopprettet som apanasje for Ludvig VIIIs sønn Jean, som døde i 1232 i en alder av 13 år, og tittelen ble deretter tildelt Ludvigs yngste sønn, Karl (senere den første Angevin-kongen av Sicilia).

Det andre dynastiet, 1246–1297: huset Anjou

[rediger | rediger kilde]

Det tredje dynastiet, 1297–1332: huset Valois

[rediger | rediger kilde]
  • Karl III, hertug av Anjou (1270–1325)
  • Filip I (1293–1350), sønn av Karl III; han ble konge av Frankrike som Filip VI, og overga da hertugdømmet til sin sønn

Det fjerde dynastiet, 1332–1350: huset Valois

[rediger | rediger kilde]
  • Johan (1319–1364), sønn av Filip I; ble konge av Frankrike som Johan II

Det femte dynastiet, 1356–1360: huset Valois-Anjou

[rediger | rediger kilde]
  • Ludvig I (1339–1383), sønn av foregående, opprettet hertugdømmet av Anjou i 1360

Liste over hertuger av Anjou

[rediger | rediger kilde]

Det første dynastiet, 1360–1481: huset Valois-Anjou

[rediger | rediger kilde]
  • Ludvig I (1339–1383)
  • Ludvig II (1377–1417), sønn av hertug Ludvig I
  • Ludvig III (1403–1434), sønn av hertug Ludvig II
  • René I (1409–1480), bror av hertug Ludvig III
  • Karl IV (1436–1481), nevø av hertug René I

Ved Karl IVs død gikk hertugdømmet Anjou tilbake til den franske krone.

Det andre dynastiet, 1515–1531: huset Savoia

[rediger | rediger kilde]

Det tredje dynastiet, 1566–1576: huset Valois-Angoulême

[rediger | rediger kilde]

Det fjerde dynastiet, 1576–1584: huset Valois-Angoulême

[rediger | rediger kilde]

Det femte dynastiet, 1608–1824: huset Bourbon

[rediger | rediger kilde]

Det sjette dynastiet, 1883–d.d.: huset Bourbon

[rediger | rediger kilde]

Etter at Henry, greve av Chambord var død, var det bare i de spanske grenen – som var etterkommere etter kong Filip V av Spania – at det fantes mannlige etterkommere. Fra da av brukte noen av disse spanske etterkommerne tittelen hertug av Anjou.

I 1941 etterfulgte Jaime, hertug av Segovia, sin far – den landflyktige konge Alfonso XIII av Spania, Alphonse I av Frankrike – som mannlig arving til huset Capet og derfor som legitim pretendent til den franske tronen. Han tok deretter tittelen hertug av Anjou, som historisk hadde blitt benyttet av hans stamfar Filip V av Spania.

Nytt spansk dynasti, 2004–d.d.: huset Orléans

[rediger | rediger kilde]

Den 8. desember 2004 overdro orléanisten Henrik, greve av Paris, pretendent til den franske trone, tittelen hertug av Anjou til sin nevø Charles Philippe

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Baldwin, Stewart: «Foulques I 'le Reux' (Fulk the Red, Fulco Rufus)» Arkivert 22. april 2012 hos Wayback Machine.
  2. ^ Jones, Colin (1999): The Cambridge Illustrated History of France, Cambridge University Press, ISBN 0-521-43294-4, s. 124

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata