Frognerparken
| Frognerparken | |||
|---|---|---|---|
 Del av Frognerparken (fra Vigelandsmonolitten) | |||
| Land |  Norge | ||
| Areal | 0,45 km² | ||
| Område | Oslo | ||
 Frognerparken 59°55′37″N 10°42′04″Ø | |||
Frognerparken er en offentlig park i Oslo. Frognerparken var historisk en del av den gamle Akergården Frogner Hovedgård og av arealene vest for Frognerelven, som Frogners eier kjøpte av nabogården Store Frøen i 1788. Frogner Hovedgård har både gitt navn til parken, strøket Frogner, Bydel Frogner og Frognerseteren (i Nordmarka).
Gårdsbebyggelsen i dansk herregårdsstil, hovedsakelig oppført på 1700-tallet, ligger i parkens sørlige del og huser Oslo Bymuseum. I nærheten av herregårdsbygningene ligger også den lille høyden «Utsikten» med Henriette Wegners paviljong, som minner om kvinnesakspionéren Henriette Wegner og som ble flyttet fra Blaafarveværket i 1837. Sentralt i parken ligger Frognerdammen, og langs en akse i midten ligger skulpturanlegget Vigelandsanlegget med skulpturer av Gustav Vigeland. Frognerparken inneholder også Frognerbadet, Frogner stadion, tennisbaner og serveringssteder som Frognerparken Café (åpnet 1918) og restauranten Herregårdskroen (åpnet 1960). Benjamin Wegners solur står foran herregårdsbygningene. I tillegg inneholder Frognerparken Norges største rosesamling med rundt 14 000 roser fordelt på 150 arter.[1]
Frogners eier Hans Jacob Scheel anla rundt 1750 en barokkhage, som ble utvidet i Bernt Ankers eiertid fra 1790. Da Benjamin Wegner eide herregården ble hagen rundt 1840 omdannet til romantisk landskapspark. Wegners romantiske landskapspark består fremdeles i området rundt herregårdsbygningene. Frognerparken ble gradvis åpnet som offentlig park fra 1904 og bestod både av den opprinnelige parken rundt herregårdsbygningene og områder som hadde vært jordbruksareal. Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914 etablerte for alvor parken som folkepark, og etter utstillingen ble Frognerparken Café åpnet i parken. Fra 1920-årene ble Gustav Vigelands skulpturanlegg oppført i deler av Frognerparken. Frognerparken er Norges mest besøkte severdighet og ble vedtatt fredet av Riksantikvaren etter kulturminneloven 13. februar 2009, som første park i Norge, under navnet «Frognerparken og Vigelandsanlegget».[2][3] Frognerparken omfatter totalt et areal på 0,45 km².[4] Frognerparken er motiv for maleriet «Frogner Hovedgaard» av I.C. Dahl, et hovedverk i norsk nasjonalromantisk malerkunst.
Historie
[rediger | rediger kilde]Det historiske parkanlegget var betydelig mindre enn dagens Frognerpark, og omfattet arealene rundt herregårdsbygningene til Frogner Hovedgård. Midt på 1700-tallet anla den daværende eieren av Frogner Hovedgård, Hans Jacob Scheel, en barokkhage. Den ble videre utbygget av senere eiere, blant dem Bernt Anker, som kjøpte gården i 1790 og utvidet hovedbygningen til nåværende lengde. Etter at industrimagnaten Benjamin Wegner overtok gården i 1836, ble parken omdannet til romantisk landskapspark omkring 1840. Wegners romantiske landskapspark består fremdeles i områdene ved herregårdsbygningene.
I 1896 kjøpte Kristiania kommune det som var igjen av eiendommen etter at store deler var frasolgt til private. Kommunens plan var å åpne for kvartalsbebyggelse på området mellom Kirkeveien og Frognerelven, og å legge ut arelene vest for elven til kirkegård. Men ved århundreskiftet besluttet kommunen å bruke Frogner-jordene til en offentlig park for rekreasjon og idrett. Den planlagte Vestre Gravlund ble i stedet flyttet til arealer vest for Frognerparken, innkjøpt fra landstedet Volvat og deler av gården Borgen.
Delene nærmest gårdstunet ble åpnet for publikum i 1904, og det første Frogner stadion ble anlagt langs Kirkeveien. Jubileumsutstillingen ble avholdt her i 1914, og aksen i utstillingsområdet med broen over Frognerdammene ble beholdt for etterbruk til den planlagte folkeparken etter at utstillingen var over og de fleste provisoriske bygningene ble revet. Jubileumsutstillingen ble besøkt av nærmere to millioner.
Bygartner Marius Røhne utarbeidet en generalplan for parken i 1917, men den ble ikke realisert før kommunen besluttet at billedhuggeren Gustav Vigelands fontene med tilhørende skulpturanlegg skulle plasseres i parken. Det foregikk en langvarig debatt om hvordan parken skulle brukes og opparbeides, og Røhne var den viktigste motstanderen av Vigelands skulpturprosjekt.
De siste årene har det vært arbeidet med planer om å restaurere barokkhagen fra 1700-tallet.
-
Major (senere general og kammerherre) Hans Jacob Scheel (eier av Frogner fra 1747) anla en barokkhage omkring 1750 -
Industrimagnaten Benjamin Wegner (eier av Frogner fra 1836) omformet hageanlegget til romantisk landskapspark omkring 1840 -
Filantropen Henriette Wegner var gift med Benjamin Wegner. Henriette Wegners paviljong minner om henne. -
Jubileumsutstillingen på Frogner 1914 sett fra Frognerdammen -
Landskapsarkitekt og bygartner Marius Røhne var den sentrale personen bak utviklingen av Frognerparken som en stor bypark fra tidlig på 1900-tallet -
Billedhuggeren Gustav Vigeland skapte skulpturene i sentrum av dagens utvidede park fra 1920-årene til sin død i 1943
Gårdens bebyggelse med Henriette Wegners paviljong
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikler: Frogner Hovedgård og Henriette Wegners paviljong
Gårdsbygningene ligger i den sørlige delen av parken. Bebyggelsen i dansk herregårdsstil på fire sider av gårdsplassen ble oppført i 1750-årene av Hans Jacob Scheel, den første eier i nyere tid som bosatte seg på gården. Hovedbygningen fra 1750 er et laftehus i to etasjer, antagelig planlagt som bestyrerbolig. Økonomiske problemer gjorde at Scheel ikke oppførte sin egentlige hovedbygning, som skulle ha ligget som fondmotiv i vestre ende av barokkhagen. Da han selv måtte flytte inn i laftehuset, kledde han ytterveggene med utmurt bindingsverk, som ble pusset for å illudere murverk. Huset ble utvidet vestover og påbygget en midtark med selskapslokaler. Sørfløyen, låven, hadde i midten en innkjørsel i enden av gårdsalleen, no Nobels gate. Over denne lå en sal, og på taket et klokketårn.
Bernt Anker, som da var Norges rikeste mann, kjøpte gården i 1790 og brukte den som sommerbolig. Han utvidet hovedbygningne til begge sider, så den fikk det utseendet den i hovedsak har beholdt, og en samlet lengde på ca. 54 meter. Motivet for utvidelsen var behovet for en større sal til selskapelighet. Salen i 2. etasje i østre tilbygg opptar ca. 130 m2 og har originale engelske tapeter fra 1793.
Benjamin Wegner kjøpte gården i 1836 og rev sørfløyen for å åpne gårdsplassen mot Frognerkilen. Tårnet ble da flyttet til hovedbygningen. Han måtte selge gården i 1848, og kjøperen var kjøpmann Fredrik Georg Gade fra Bergen. Familien Gade ble de siste private eierne og opprettholdt et herskapelig liv på Frogner til de solgte den til Kristiania kommune i 1896.
I Wegners tid fikk driftstunet i øst noen nye bygninger til erstatning for den revne låven, blant annet et «vasketørrehus» i tre etasjer som fremdeles eksisterer. Ved utkjørselen til Frognerveien og gårdsalleen sørover oppførte han den ene av to planlagte portstuer. Paviljongen som nå står på Utsikten ved nåværende Frogner plass i Frognerparken, ble flyttet dit av Wegner i 1837 fra hans tidligere bolig på Fossum i Modum. Paviljongen var ifølge tradisjonen i Wegnerfamilien en bryllupsgave fra Benjamin Wegner til ektefellen Henriette Seyler, og ble dermed formodentlig bygget, påbegynt eller planlagt i 1824. Den er et klassisk åttekantet «rundtempel» med søylegang. Taket er en malt kopi i miniatyr av kuppelen over Pantheon-tempelet i Roma. Foran hovedbygningene står også Wegners solur. Paviljongen i klassisk tempelform som Bernt Anker hadde oppført på samme sted, ble flyttet til en høyde lenger nord, på Frøens grunn.
Fredrik G. Gade rev de flest driftsbygningene i øst og oppførte nye: en lade, et stolpehus (stabbur), et gartnerhus av murverk, et nytt «locum» med hønsehus, en hestevandring med treskeverk og hakkelsemaskin, og ytterligere et stort uthus lengst øst. Alle uthusbygningene ble revet etter at kommunen overtok gården, bortsett fra tilbyggeen til østfløyen.
I dag huser hovedbygningene Oslo Bymuseum.
Ved herregårdsbygningene ligger også Frognerparken Café, som åpnet i 1918, og restauranten Herregårdskroen, som åpnet i 1960.
Wegners romantiske landskapspark
[rediger | rediger kilde]Wegners romantiske landskapspark ble anlagt rundt 1840 av de daværende eierne Benjamin Wegner og Henriette Wegner. Den erstattet den tidligere barokkhagen. Et romantisk landskapsideal hadde erstattet det barokke fra andre halvdel av 1700-tallet. Wegnerparken er i store trekk bevart slik den ble anlagt rundt 1840 i parkområdet rundt herregårdsbygningene.
Wegners landskapspark på Frogner kan anses å ha en forløper i hageanlegget på Fossum hovedgård, direktørboligen ved Blaafarveværket der Benjamin og Henriette Wegner bodde fra 1820-årene. Henriette Wegners paviljong ble opprinnelig oppført der rundt 1824 og flyttet til Frognerparken i 1837. Mot slutten av 1820-årene ble gartner Andreas Nyquist fra Drammen ansatt for å utbedre hageanlegget på Fossum. Sverre Følstad skriver at «ut fra senere utformede kart kan det ses at hagen som ble opparbeidet bestod av flere alleer og treklynger lik et engelsk haveanlegg eller landskapspark. Det ble anlagt karpedam, lindealleer, satt ut potter med georginer (Dahlia) og gressplenen fikk visstnok en hellelagt sti slik at Henriette ikke skulle bli våt på føttene når hun skulle spasere i det duggfriske gresset om morgenen». Slik som bergverksdriftens naturstridighet blir et slags symbol på menneskets herredømme over naturen gjennom kamp, så synes øvrighetskulturen på Fossum å gjenspeile dette samfunnslags sitt syn på naturen. Dette synet så det vakre i en natur som ble holdt i sjakk og formet av mennesket, ikke nødvendigvis en natur som fikk vokse fritt. Henriettes tur over plenen blir slikt sett et bilde på noe større. Man ville se naturen uten å bli påvirket av den, altså uten å bli våt på beina».[5]
Frognerdammen
[rediger | rediger kilde]Frognerdammen ligger sentralt i Frognerparken. På 17- og 1800-tallet holdt eierne av Frogner Hovedgård tidvis store båtfester i dammen.
Vigelandsanlegget – skulpturanlegget i Frognerparken
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Vigelandsanlegget
I midten av dagens Frognerparken ligger skulpturanlegget med Gustav Vigelands skulpturer.
Gustav Vigeland fikk i løpet av 1920-årene full kontroll med planene for opparbeidelsen av parken, og han utvidet sitt opprinnelige skulpturanlegg så det kom til å dominere hele midtre del. På høyden hvor husmannsplassen Tørtberg hadde ligget i forlengelsen av aksen fra porten til broen og fontenen, reiste han i 1928 anleggets sentrale innslag, Monolitten, som ikke ble ferdig hugget før i 1943.
Frognerparken inneholder 214 skulpturer og 13 smijernsporter og de sentrale delene med skulpturanlegget er opparbeidet etter Gustav Vigelands tegninger. Alle skulpturene er laget av ham.
Aksen med skulpturanlegget har en monumental inngang fra Kirkeveien som mange i dag oppfatter som «hovedinngangen» til parken. Dette er riktignok ikke den tradisjonelle hovedinngangen, som ligger foran herregårdsbygningene, og Frognerparken og skulpturanlegget er ellers åpen fra de fleste sider.
Sports- og badeanlegg
[rediger | rediger kilde]I utkanten av Frognerparken ligger Frognerbadet, som åpnet i 1956. Gamle Frogner stadion åpnet i 1901 og ble byens hovedarena for skøyteløp. I 1914 ble nåværende Frogner stadion bygget rett ved siden av. Der gamle Frogner stadion lå er det i dag tennisbaner.
Serveringssteder
[rediger | rediger kilde]Frognerparken inneholder to serveringssteder med lang tradisjon: Frognerparken Café og Herregårdskroen. Frognerparken Café, opprinnelig kalt Frogner Friluftsrestaurant, ble etablert i 1918, etter jubileumsutstillingen på Frogner. Den holdt til i en paviljong for utendørs servering, inspirert av klassiske parkpaviljonger fra kontinentet.[6] Frognerparken Café drives nå av Anne på landet.
Herregårdskroen holder til i deler av og utenfor herregårdsbygningene, og åpnet i 1960. Restauranten ble da flyttet fra Fridtjof Nansens vei 9 litt utenfor Frognerparken, og fikk navnet Herregårdskroen da den flyttet inn ved Frogner Hovedgård. I 1970-årene markerte Herregårdskroen seg som en av Oslos mest trendy restauranter.
Det er også noen andre mindre, nyere kaféer i Frognerparken: Kafé Vigeland ved siden av Hovedportalen og Kafé Mathia i Frogner Hovedgård (Bymuseet).
Planter og forvaltning
[rediger | rediger kilde]
Frognerparken inneholder en stor rosesamling, Frognerparkens rosarium, på 14 000 roser fordelt på 150 ulike arter. Rosene i Frognerparken skjøttes etter biologiske prinsipper.
I dag finnes det ca. 3 000 trær i Frognerparken. Noen av dem er mer enn 250 år gamle, med en stammeomkrets på opptil 5,5 meter. Blant parktrærne er det mange eksotiske innslag, som magnolia, mammuttrær, gingko og valnøtt.
Frognerparken forvaltes av Friluftsetaten, Oslo kommune. Den frivillige organisasjonen Frognerparkens Venner ble stiftet i 1971 for å motarbeide kommunens planer om en motorvei gjennom parken. Landets største venneforening med ca. 3500 medlemmer har som formål å bidra til å bevare, videreutvikle og forskjønne parken både som friluftsområde og skulpturpark. Inngrep i parken og dens omgivelser bekjempes. Foreningen søker å påvirke politikere og offentlig opinion til å ivareta sitt ansvar for parken og Vigelands kunst, og den samler midler til å gjennomføre vedlikeholdstiltak.
I 2012 fikk Frognerparken det nordiske kvalitetsstempelet Green Space Award, som første norske grøntanlegg.[7]
Kulturminne og fredning
[rediger | rediger kilde]Frognerparken og Vigelandsanlegget er et kulturminne og har nummer 127174 i Riksantikvarens kulturminnebase.
Parken ble vedtatt fredet av Riksantikvaren etter kulturminneloven 13. februar 2009, som første park i Norge, under navnet «Frognerparken og Vigelandsanlegget». Formålet med fredningen er «å bevare Frognerparken med haveanlegget fra Frogner hovedgård, 'byparken' fra ca. 1914 og fremover, Vigelandsanlegget som et av Norges fineste utendørs kunstverk og rekreasjonsområder, og idrettsanleggene innenfor parken. Fredningen skal sikre at denne helheten av verdifulle bestanddeler, som er tilkommet etappevis siden midten av 1700-tallet, bevares og ikke utsettes for skadelige eller skjemmende inngrep eller slitasje.»[8]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ En park full av roser
- ^ Frognerparken og Vigelandsanlegget Arkivert 20. desember 2014 hos Wayback Machine., Kulturminnesøk
- ^ Miljøverndepartementet: «Frognerparken fredet» besøkt 13. februar 2009
- ^ Frognerparkens venner: «Frognerparken» Arkivert 27. mai 2010 hos Wayback Machine.
- ^ Alle snakker om skogen. Vikersund: Blaafarveværket. 2024. s. 30. ISBN 9788290734621.
- ^ Frognerparken café
- ^ Ingunn Haraldsen: Frognerparken er kvalitetsmerket. Park & anlegg, 1/2013 side 38 og Green Space Award til Frognerparken i Oslo Arkivert 29. oktober 2013 hos Wayback Machine. (besøkt 26. oktober 2013)
- ^ Frognerparken og Vigelandsanlegget
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Roede, Lars (2012). Frogner hovedgård; bondegård, herskapsgård, byens gård, Pax forlag, ISBN 8253034962
- Sanstøl, Jorunn (red.) (1996). Frognerparken – fra dyrket mark til byens park. Byminner, No. 1/2–96, Oslo Bymuseum/Frognerparkens venner
- Stang, Ragna (1966). Gustav Vigeland - Skulpturparken på Frogner. Tanum.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Frogner Park – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Frogner Park – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Frognerparkens venner
- Oslo Bymuseum
- Vigelandsmuseet
- Historien om Frognerparken
- (no) «Frognerparken og Vigelandsanlegget». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
