Diadem
Diadem er en betegnelse for utsmykkede hodeplagg som har form som ringer eller kranser som settes på hodet. Diademer var opprinnelig en form for krone, nærmere bestemt et dekorativt pannebånd båret av monarker og andre som et kongelig merke. I Vesten ble det gjort populært av Aleksander den store etter persisk forbilde, og gjenopptatt av Konstantin den store.[1] Fra å være et maskulint herskersymbol er det i moderne tid benyttet hovedsakelig av kvinner ved spesielle anledninger, og har ofte form som en halvsirkel som er åpen bak på hodet. En krone kan ses som en videreutvikling av et diadem.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]
Ordet stammer fra det greske διάδημα, diádēma, «bånd» eller «pannebånd»,[2] avledet fra διαδέω, diadéō, «binde omkring», «binde fast».[3][4] Begrepet refererte opprinnelig til et broderte, hvitt silkebånd som ender i en knute og to frynsede strimler ofte drapert over skuldrene, og som ble benyttet om hodet til en hersker for å betegne hans autoritet. Slike bånd ble også brukt til å krone seirende idrettsutøvere i viktige idrettsspill i antikken. Den ble senere påført en metallkrone, vanligvis i en sirkulær form som et pannebånd. For eksempel var kronen som ble båret av dronning Juliana av Nederland et diadem. Oldtidens keltere ble antatt å ha brukt en tynn, semioval gullplate kalt et sinn som et diadem.[5] Noen av de tidligste eksemplene på denne typen av krone finnes også i oldtidens Egypt, fra den enkle typen av tekstil til den mer forseggjorte typen gjort av metall, og senere også i den egeiske verden.[6]
Et diadem er også et smykkepynt i form av en halvkrone, båret av kvinner og plassert over pannen (i denne forstand også kalt tiara).[7] I noen samfunn kan det være en krans som bæres rundt hodet. De gamle perserne hadde på seg en høy og oppreist kongelig tiara omkranset av et diadem. Hera, dronningen av de greske gudene, bar en gyllen krone kalt diademet.
Statuen av «prestekongen» som ble framstilt i Induskulturen (ca. 3300 – ca. 1300 f.Kr.) bar på seg et pannebånd som muligens kan forstås som et diadem.[8][9]
I forlengelsen kan «diadem» brukes generelt for et emblem av kongelig makt eller verdighet. Den romerske keiserens hoderegalier båret fra omtrentlig Diokletians tid og framover, beskrives som et diadem i de opprinnelige kildene. Det var denne gjenstanden general Odovakar ga tilbake til keiser Zenon, keiser av Østromerriket, etter hans utvisning av usurpatoren Romulus Augustus fra Roma i 476 e.Kr.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Broby-Johansen, R. (1977): Kunstordbog, Thaning og Appel, s. 46, oppslagsord «Diadem»
- ^ διάδημα, Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek-English Lexicon, hos Perseus Digital Library
- ^ «diadem», NAOB
- ^ διαδέω, Liddell, Henry George; Scott, Robert: A Greek-English Lexicon, hos Perseus Digital Library
- ^ Whitney, William Dwight (1889): The Century dictionary; an encyclopedic lexicon of the English language. New York: The Century Company, page 3772.
- ^ Revello, Manuela (2003): «The first aegean jewellery (4500-1800 B.C.): a new attempt at gold and silver diadems classification», Archaeometallurgy in Europe, International Conference Proceedings, Milan 24-25–26 September 2003, II, s. 657-664
- ^ «tiara», NAOB
- ^ «’Priest King’, Mohenjo-daro», Harappa
- ^ «’Priest King’ Forehead», Harappa
- ^ McCormick, Michael (1977): «Odoacer, Emperor Zeno and The Rugian Victory Legation», Byzantion, 47, s. 212-222
