Ciklider

Ciklider
	Xenotilapia papilio
	Nomenklatur
	Cichlidae; Heckel, 1840
	Synonymi
	[Cychlini]
	Populærnavn
	ciklider, ; cichlider
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Beinfisk
Orden	Piggfinnefisk
Underorden	Labroidei
	Økologi
Antall arter:	mellom 1300 og 1900
Habitat:	ferskvann, noen få i brakkvann
Utbredelse:	Sør- og Mellom-Amerika, Afrika, noen få steder i Asia
	Inndelt i
	se artikkel

Ciklider eller cichlider er en stor og variert familie piggfinnefisker. De minste artene (for eksempel Apistogramma) er ikke lengre enn 3 cm, mens de største (Boulengerochromis og Cichla) kommer opp mot meteren.

Noen arter er viktige matfisk, og mange andre er verdsatte som akvariefisk. Noen vanlige akvarieciklider er scalare og discus, ildbuk, Jack Dempsey, sneglehuslekere og oscar. Alle ciklider har yngelpleie.^[2]

Navnet på gruppen kommer fra det greske ordet kichle som er en slags fisk.^[1]

For fiskerinæringen er det stort sett ciklider av slekten Cichla som har betydning.^[2]

Heckels ciklide (*Acarichthys heckelii*)

Kakadueciklide (*Apistogramma cacatuoides*)

Anatomi

Fellestrekk hos ciklider er:

ett enkelt nesebor^[2] (en egenskap som de deler bare med jomfrufisker)
et avbrutt sidelinjeorgan^[1] (unntatt Teleogramma og Gobiocichla)
en spesiell form på en av øresteinene
tynntarmen forlater magen på venstre side, ikke på høyre som hos andre fisk
tenner i både kjeven og strupen

Utbredelse

Ciklidene er såkalte sekundære ferskvannsfisker. Det vil si at de stammer fra fisker som levde i havet, selv om alle nålevende arter kun finnes i ferskvann eller brakkvann. Utbredelsen er tradisjonelt blitt forklart med at gruppen oppstod i Gondwana før superkontinentet delte seg. De aller fleste artene lever i Sør-Amerika og Afrika. Madagaskar har de endemiske slektene Paretroplus (ti arter), Ptychochromis (åtte arter) og Oxylapia (én art). Slekten Etroplus med tre arter lever i Sør-India og Sri Lanka. Australia tilhørte også det sørlige superkontinentet, men hadde ingen ciklider før menneskene innførte dem. Mangel av fossiler og molekylærgenetiske data tyder på derimot på at ciklidene er en yngre gruppe, som oppstod i paleocen lenge etter at superkontinentet sprakk opp.^[3]^[4]

I Sør-Amerika lever det minst 450 ciklidearter; av disse er 311 vitenskapelig beskrevet. Etter at Panamaeidet oppstod har søramerikanske ciklider vandret nordover, og de finnes nå helt opp til Sør-Texas (Rio Grande). Det lever også ciklider på Cuba og Hispaniola. Det sørligste forekomsten er i Río Negro i det nordlige Patagonia. Det er antatt at Sør- og Mellom-Amerika tilsammen har 571 arter.

De fleste ciklideartene lever i Afrika. Over 900 arter er beskrevet fra verdensdelen, men det virkelige antallet kan være over 1300. I de store innsjøene i Riftdalen har det skjedd en hurtig oppsplitting i mange arter. Victoriasjøen, Tanganyikasjøen og Malawisjøen har hver hundrevis av endemiske arter.

I Levanten finnes det fire arter som også lever i Afrika, og som sikkert har vandret inn derfra: galileaciklide, nilmunnruger, Oreochromis aureus og Tilapia zillii. Haplochromis flaviijosephi er endemisk for Jordan-vassdraget, men har nære slektninger i Afrika. Slekten Tristramella, med to arter, finnes kun i Jordan-vassdraget og i Damaskus-området. Den nærmeste slektningen til Tristramella er antakelig den gåtefulle Iranocichla hormuzensis, som lever ved Hormuz-stredet i Iran, langt unna alle andre ciklider. Disse to slektene stammer fra afrikanske ciklider, og står kanskje nærmest Sarotherodon.

Forvillede populasjoner av ciklider finnes mange steder utenom det naturlige utbredelsesområdet. I Florida er arter i den søramerikanske slekten Cichla blitt populære sportfisker. De ble innført av fiskerimyndighetene i delstaten for å bekjempe andre innførte ciklider, som oscar og Tilapia mariae. I Europa er vintrene stort sett for kalde til at ciklider kan overleve, men i Sør-Portugal lever Australoheros facetus (tidligere kjent som Cichlasoma facetum), som stammer fra Sør-Brasil og Nord-Argentina.

Systematikk

Det er ingen tvil om at ciklidene er en monofyletisk gruppe, men det er ennå mange uløste problemer i systematikken. Følgende oppdeling er hentet fra S.O. Kullander (1998) A Phylogeny and Classification of the South American Cichlidae.

underfamilie Etroplinae
- Slektene fra India, Sri Lanka og Madagaskar, som tidlig skilte lag med de andre ciklidene.
underfamilie Pseudocrenilabrinae
- Nesten alle de afrikanske slektene, samt Tristramella og Iranocichla.
underfamilie Retroculinae
- Den søramerikanske slekten Retroculus.
underfamilie Cichlinae
- De søramerikanske slektene Cichla, Crenicichla og Teleocichla.
underfamilie Heterochromidinae
- Den afrikanske arten Heterochromis multidens.
underfamilie Astronotinae
- Slektene Astronotus, Chaetobranchus og Chaetobranchopsis fra Amazonas.
underfamilie Geophaginae
- Mange slekter i Sør-Amerika.
underfamilie Cichlasomatinae
- Mange slekter i Sør- og Mellom-Amerika.