Al-Rashid

Al Rashids rike da det var på sitt største

Al Rashid, huset Rashid, var et wahhabitisk dynasti i Jabal Shammar i Najd, og nedstammet fra Abdullah ibn Ali al-Rashid, som i 1835 bemektiget seg Najd av wahhabitenes overhode emir Faisal i Riyadh, og som ble anerkjent som emir over Jabal Shammar med hovedstaden Ha'il. Rashidene styrte riket frem til 1921.

Etter å ha blitt fordrevet av egypterne i 1838 vendte Addallah ibn Ali al-Rashid tilbake etter deres tilbaketog i 1841, og regjerye frrm til sin død i 1847. Hans sønn Talal regjerte 1847-67 over et betydelig utvidet område, i alt mindre avhengighet av huset Saud i Riyadh. Dennes bror Muhammed gjorde seg med osmanenes hjelp 1872-97 fullstendig uavhengig av emiren i Riyadh, og erobret i 1891 dette rike. Brorsønnen Abd al-Aziz ibn Rashid, som regjerte 1897-1906 kom i strid med Mubarak av Kuwait, som støttet Ibn Saud av huset Saud. Ibn Saud bemektiget seg Riyadh i 1902 och minsket senere mer og mer rashidenes makt, til han i 1921 erobret Ha'il og førte de overlevende av slekten Rashid i fangenskap til Riyadh.

Under første verdenskrig stod emir Saud, en sønn avl Abd al-Aziz ibn Rashid, regent 1908-1920, på osmanenes side.

Litteratur

• Carlquist, Gunnar, red. (1932). Svensk uppslagsbok. Bd 13. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 847.