[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Sensur

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
«Sensur» har flere betydninger.
Noen regjeringer i nasjoner som Saudi-Arabia, Nord-Korea, Cuba, Iran, Venezuela og Folkerepublikken Kina begrenser folk i deres land fra å se bestemt Internett-innhold av ideologiske, politiske og/eller religiøse grunner, ansett i strid med dine kriterier.
De tyske nasjonalsosialistenes brenning av «utysk» litteratur i 1933 var uttrykk for politisk og kulturell meningssensur.
Foto: Arkivfoto fra U.S. National Archives

Sensur er undertrykkelse av tale eller annen offentlig kommunikasjon som kan anses som upassende, skadelig, følsom eller ubeleilig som bestemt av en regjering, mediene eller andre kontrollorgan. Det kan gjøres av myndigheter og private organisasjoner eller av personer som driver selvsensur. Det forekommer i en rekke forskjellige sammenhenger, inkludert tale, bøker, musikk, film og andre kunstarter, presse, radio, fjernsyn og Internett på bakgrunn av mange forskjellige årsaker, inkludert nasjonal sikkerhet, for å kontrollere uanstendighet, barnepornografi, hatmeldinger, å beskytte barn, for å fremme eller begrense politiske eller religiøse syn, for å forebygge sladder og ærekrenkelser, og for å beskytte intellektuell eiendom. Det kan eller kan ikke være lovlig. Mange land gir sterkt vern mot sensur ved lov, men ingen av disse beskyttelsene er absolutt, og det er ofte nødvendig å balansere motstridende rettigheter for å kunne fastslå hva som kan og ikke kan bli sensurert.

I diktaturer er det oftest streng, politisk sensur. Bildene viser hvordan Josef Stalin, Sovjetunionens diktator 1924-53, fikk utradert minnene om Nikolaj Antipov, Sergej Kirov og Nikolaj Sjvernik etter hvert som de falt i unåde.

Sensur i Danmark-Norge

I Danmark-Norge var det påbudt at trykte skrifter skulle forhåndsgodkjennes av professorene ved Københavns universitet. I 1596 kom en forordning som påbød at en bokhandler som solgte danske bøker trykt i utlandet (slik at de unngikk dansk sensur), skulle tape sin eiendom - samt to fingre. I 1635 diskuterte de samme professorene om ikke historien om Faust burde forbys, i tilfelle en leser ble forledet til å inngå pakt med djevelen.[1]

Kong Frederik 6. brukte sensur i sin kamp mot opplysningstidens tanker. Det sensuren strøk ut med rød blyant, lot utgiverne stå som huller i teksten eller med ---streker. Avisinnlegg kalte kong Frederik «tidens skrive-frekkhet», og sørget for at bare to aviser fikk enerett til å ringe utenlandske nyheter og bli sendt med det kongelige postvesenet. Den ene var Den til Forsendelse med de kongelige Brevposter allernaadigst privilegerede Berlingske politiske og Avertissements-Tidende som første gang ble utgitt i 1749. Den andre var Dagen som la ned i 1843. Begge støttet konge og regjering, ellers kunne de sett langt etter privilegiene. Kongens yndlingslesning var imidlertid ukeavisen Politivennen som konsentrerte seg om drapsaker, skandaler og undersåttenes små og store problemer. Ofte sørget kongen for at klagene ble fulgt opp, og de påtalte manglene utbedret.[2] Drapssaker ble ikke sensurert, og stoff fra Politivennen er å finne som blogg.[3]

Sensurert side fra direktiv fra USAs president Ronald Reagan om landets sikkerhetsstrategi i Midtøsten og Sør-Asia 1983.

Begrunnelse

Da flere svenske aviser ble konfiskert i mars 1942 etter å ha skrevet om tyskernes brutale fangebehandling av nordmenn under andre verdenskrig, demonstrerte Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning med å trykke en tom artikkel under overskriften «I norske fensgeler og konsetrasjonsleire»
Foto: Riksarkivet

Begrunnelse for å utøve sensur er forskjellig for ulike typer informasjon som blir sensurert:

  • Moralsk sensur er fjerning av materialer som er støtende eller på annen måte anses moralsk tvilsom. Pornografi for eksempel er ofte sensurert under denne begrunnelsen, spesielt barneporno som er ulovlig og blir sensurert i de fleste jurisdiksjoner i verden.[4][5]
  • Militær sensur er prosessen med å holde militær etterretning og taktikk konfidensielle og bort fra fienden.
  • Politisk sensur oppstår når regjeringer holder tilbake informasjon fra sine borgere. Dette er ofte gjort for å utøve kontroll over befolkningen og hindre ytringsfrihet som kan foment opprør.
  • Religiøs sensur er sensur der materiale blir fjernet som anses som upassende for en viss tro. Dette innebærer ofte at en dominerende religion tvinger begrensninger på mindre utbredte. Alternativt kan en religion avholde seg fra innhold de mener ikke er passende for ens tro.
  • Bedriftssensur er den prosessen som redaktører i bedriftens medier griper inn for å forstyrre publisering av informasjon som skildrer deres virksomhet eller forretningspartnere i et negativt lys,[6][7] eller griper inn for å hindre alternative syn fra å nå offentligheten.[8]

Referanser

  1. ^ Atle Næss: Det glemte århundre (s. 335), Gyldendal, Oslo 2022, ISBN 978-82-05-57306-2
  2. ^ Jan Møller: Borger i voldenes København (s. 94), Sesam forlag, ISBN 87-7324-413-9
  3. ^ Drapssaker fra Politivennen
  4. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 20. november 2012. Besøkt 19. mai 2012. 
  5. ^ «World Congress against CSEC». Csecworldcongress.org. 27. juli 2002. Arkivert fra originalen 16. mars 2012. Besøkt 21. oktober 2011. 
  6. ^ Timothy Jay (2000). Why We Curse: A Neuro-psycho-social Theory of Speech. John Benjamins Publishing Company. s. 208–209. ISBN 1-55619-758-6. 
  7. ^ David Goldberg, Stefaan G. Verhulst, Tony Prosser (1998). Regulating the Changing Media: A Comparative Study. Oxford University Press. s. 207. ISBN 0-19-826781-9. 
  8. ^ McCullagh, Declan (30. juni 2003). «Microsoft's new push in Washington - CNET News». News.cnet.com. Besøkt 21. oktober 2011. 

Se også

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sensur&oldid=24584494»