Ricercar

Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Ricercar (it. ricercare, «lete»/«søke») er en instrumentalkomposisjon overveiende for lutt eller tangentinstrumenter (særlig orgel) fra senrenessansen og (hovedsakelig) tidlig barokk. Ricercari regnes som en direkte forgjenger til fugeformen.

Ricercar betyr å «lete opp» og mange ricercari fungerer som forspill der funksjonen er å ta fram det neste stykkets toneart eller modalitet.

Ricercari kan minne om fantasier eller toccataer og er påvirket av motetteformen. De består av en løst sammensatt rekke gjennomføringsdeler med hvert sitt hovedtema. I tidens løp ble antall temaer redusert slik at ricercarformen tilslutt gled sømløst over i fugeformen.

Litteratur

Markus Grassl: «Ricercar» i Oesterreichisches Musiklexikon. Onlineutgaven, Wien 2002 ff., ISBN 3-7001-3077-5.
Artikkelen «Ricercar» i Harold Gleason, Warren Becker: Music in the Middle Ages and Renaissance. Frangipani Press, Bloomington 1981, ISBN 0-89917-034-X, S. 142.
«Ricercar», «Fugue», «Counterpoint» i The New Grove Dictionary of Music and Musicians, red. Stanley Sadie. 20 bind. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2
Manfred Bukofzer, Music in the Baroque Era. New York, W.W. Norton & Co., 1947. ISBN 0-393-09745-5
Ursula Kirkendale, «The Source for Bach's Musical Offering», Journal of the Amwerican Musicological Society 33 (1980), 99–141.
The New Harvard Dictionary of Music, red. Don Randel. Cambridge, Massachusetts, Harvard University Press, 1986. ISBN 0-674-61525-5
Douglas Hofstadter: Gödel, Escher, Bach: an Eternal Golden Braids avslutningskapittel har tittelen «Six-part Ricercar» (kapittel XX Strange Loops, Or Tangled Hierarchies).

Eksterne lenker

(de) Kort forklaring på ricercar med lytteeksempel Arkivert 7. november 2011 hos Wayback Machine.