[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Blomsterbunn: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slettet innhold Innhold lagt til
Ingen redigeringsforklaring
JhsBot (diskusjon | bidrag)
m bot: Bytter ut tematiske stubbmaler med {{stubb}}
 
(16 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Blomsterbunn''' ([[botanik|botanisk]] [[latin]], ''receptaculum'') er navnet på skuddaksen hvor blomsterdelene sitter hos [[dekkfrøede planter|Angiospermene]]. Blomsterbunnen er ofte forkortet og fortykket eller avfladet, slik at [[begerblad|beger]], [[kronblad|krone]], [[støvdrager]]e og [[pistill|pistill (fruktanlegg)]] (i denne rekkefølge) sitter som skruer eller kranser utenfra og inn mot blomstens sentrum. Blomsterbunnens vev inngår i [[fruktknute]]ns vegg hos alle planter med [[fruktanlegg#Sædighed|oversædigt]] [[Blomsterblad|blomster]]. Hos enkelte arter - spesielt [[rosefamilien]] - er blomsterbunnen krukkeformet med [[frugtanlegg]]et sittende i bunnen og [[begerblad]], [[kronblad]] og [[støvdrager]]e på begerets kant ([[fruktanlegg#Sædighed|omkringsædigt blomster]]). Hos [[jordbær]] svulmer blomsterbunnen kraftig opp og blir til kjøttet med enkelt[[frukt]]ene ([[nøtt]]er) sittende spredt på overflaten.
[[image:Ovary position.svg|300px|right|thumb|Blomstens stilling i forhold til fruktknuten: I undersittende (hypogyn) II omkringsittende (perigyn) III oversittende (epigyn). ''a'' støvbærer (androecium) ''g'' fruktblad (gynoecium) ''p'' kronblad (petal) ''s'' begerblad (sepal) ''r'' blomsterbunn (receptaculum). Festepunktet er der ''a'', ''p'', og ''s'' møtes.]]
'''Blomsterbunn''' (receptaculum) er navnet på skuddaksen hvor blomsterdelene sitter hos [[blomsterplanter|blomsterplantene]]. Blomsterbunnen er ofte forkortet og fortykket eller avflatet, slik at [[begerblad|beger]], [[kronblad|krone]], [[pollenbærer]]e og [[fruktemne]] (i denne rekkefølge) sitter som skruer eller kranser utenfra og inn mot blomstens sentrum. Blomsterbunnens vev inngår i [[fruktknute]]ns vegg hos alle planter med overstittende blomster. Hos enkelte arter spesielt [[rosefamilien]] er blomsterbunnen krukkeformet med [[fruktknute]]n sittende i bunnen og [[begerblad]], [[kronblad]] og [[pollenbærer]]e på begerets kant. Hos [[jordbær]] svulmer blomsterbunnen kraftig opp og blir til fruktkjøttet med enkelt[[frukt]]ene ([[nøtt]]ene) sittende spredt på overflaten.


== Se også ==
== Se også ==
* [[Botaniske faguttrykk]]
* [[Begerblad]]
* [[Begerblad]]
* [[Kronblad]]
* [[Kronblad]]
* [[Blomsterblad]]
* [[Fruktemne]]
* [[Fruktanlegg]]


[[Kategori:Biologi]]
[[Kategori:Botanikk]]


{{Stubb}}
[[ar:تخت]]
{{Autoritetsdata}}
[[ca:Receptacle]]

[[da:Blomsterbund]]
[[Kategori:Plantemorfologi]]
[[en:Receptacle (botany)]]
[[es:Receptáculo]]
[[fr:Réceptacle floral]]
[[it:Ricettacolo]]
[[mk:Цветна дршка]]
[[pl:Dno kwiatowe]]
[[pt:Receptáculo floral]]
[[ro:Receptacul]]
[[ru:Цветоложе]]
[[sr:Цветна дршка]]
[[uk:Квітколоже]]

Siste sideversjon per 22. nov. 2023 kl. 15:29

Blomstens stilling i forhold til fruktknuten: I undersittende (hypogyn) II omkringsittende (perigyn) III oversittende (epigyn). a støvbærer (androecium) g fruktblad (gynoecium) p kronblad (petal) s begerblad (sepal) r blomsterbunn (receptaculum). Festepunktet er der a, p, og s møtes.

Blomsterbunn (receptaculum) er navnet på skuddaksen hvor blomsterdelene sitter hos blomsterplantene. Blomsterbunnen er ofte forkortet og fortykket eller avflatet, slik at beger, krone, pollenbærere og fruktemne (i denne rekkefølge) sitter som skruer eller kranser utenfra og inn mot blomstens sentrum. Blomsterbunnens vev inngår i fruktknutens vegg hos alle planter med overstittende blomster. Hos enkelte arter – spesielt rosefamilien – er blomsterbunnen krukkeformet med fruktknuten sittende i bunnen og begerblad, kronblad og pollenbærere på begerets kant. Hos jordbær svulmer blomsterbunnen kraftig opp og blir til fruktkjøttet med enkeltfruktene (nøttene) sittende spredt på overflaten.