lind

Norsk

En lind.

Substantiv

lind m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. (tresort) Løvtre av slekten lat. Tilia.
2. Veden fra dette treet.

Etymologi

Fra norrønt, i slekt med linn, mjuk, mild.

Synonymer

(tresort) lindetre

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei lind	linda	linder	lindene	(bokmål/nynorsk)
en lind	linden	linder	lindene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

tresort

dansk: lind da(da) c engelsk: lime en(en), linden en(en), lind en(en) (foreldet) finsk: lehmus fi(fi) fransk: tilleul fr(fr) m gresk: φλαμουριά el(el) (flamouriá) f, φιλύρα el(el) (filýra) f islandsk: lind is(is) f italiensk: tiglio it(it) m

latin: tilia la(la) f nederlandsk: linde nl(nl) m, lindeboom nl(nl) m portugisisk: tilha pt(pt) f russisk: липа ru(ru) (lípa) f spansk: tilo es(es) m svensk: lind sv(sv) c tysk: Linde de(de) f, Lindenbaum de(de) m