grense
Norsk
redigerSubstantiv
redigergrense m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Tenkt linje mellom to politiske eller geografiske områder.
- Dette er grensa mellom Tyskland og Polen.
- (overført) En tenkt linje om hva som er akseptabelt for noe; øvre toleranse for noe.
- (matematikk) En verdi i en ordnet mengde som er større enn eller mindre enn samtlige elementer i en gitt delmengde.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei grense | grensa | grenser | grensene | (bokmål/nynorsk) |
grense | grensen | grenser | grensene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigertenkt linje mellom politiske/geografiske områder
tenkt linje om hva som er akseptabelt
matematisk: Verdi i ordnet mengde
- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
Avledede termer
redigerVerb
redigergrense (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (om to områder) Å befinne seg like ved siden av noe; ha sammenhengende grense (1) med.
- Tyskland grenser til Polen.
- Tyskland og Polen grenser til hverandre.
- (overført) Være på kanten, være nær det å overskrive en sosial grense (2).
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å grense, grensa | grensar | grensa | har grensa | grens, grense, grensa | grensande | grensast | (nynorsk)
|
å grense | grenser | grensa | har grensa | grens | grensende | grenses | (bokmål)
|
å grense | grenser | grenset | har grenset | grens | grensende | grenses | (bokmål/riksmål) |
Se også
redigerBeslektede termer
redigerOversettelser
redigerReferanser
rediger- «grense» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «grense» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).