[go: up one dir, main page]

Wewelsburg

tysk renessanse-slott

Wewelsburg (tysk uttale: [ˈveːvəlsˌbʊɐ̯k]) er et renessanse-slott i Nordrhein-Westfalen, i landsbyen med samme navn.

Slottet sett fra Alme
Plasseringen innen dagens Tyskland

Landsbyen

rediger
 
Luftfoto av landsbyen med slottet

Slottet ligger i landsbyen i samme navn, og denne omgir slottet på tre kanter. Landsbyen er nå en del av byen Büren (21 603 innbyggere pr 30. juni 2009) ved byen Paderborn. Wewelsburg har 2 185 innbyggere (pr. 31. desember 2006) og ligger langs elven Alme.

Slottets historie

rediger

Slottet ble bygget i sin nåværende form mellom 1603 og 1609, som det andre hjemmet til fyrstbiskop Dietrich von Fürstenberg.[1] Slik det framstår i dag, er det en ombygging og inkorporering av tidligere bygninger på stedet. De første bygningene ble reist allerede på 800- og 900-tallet, en annen i 1123 av hertug Friedrich von Arnsberg, men denne ble revet året etter ved hans død, av de omkringliggende bøndene som hadde bekjempet ham.[2] I 1301 ble stedet solgt til fyrstebiskopen av Paderborn. Ifølge et dokument i forbindelse med handelen besto anlegget på høyden av to festningslignende bygninger: «Bürensche-» og «Waldecksche-haus», og disse ble integrert i dagens anlegg. I perioden fram til 1589 leide fyrstebiskopen eiendommen ut til underliggende lensherrer.[1].

Slottet ble ødelagt flere ganger gjennom historien, under tredveårskrigen i 1646[2] da det ble stormet og satt i brann av svenske tropper[2]—fra hæren til den svenske generalen Carl Gustaf Wrangel. Etter 1654 ble det svært ødelagte slottet gjenoppbygget av fyrstebiskop Theodor Adolf von der Recke og hans etterfølger Ferdinand von Fürstenberg. Han utførte noen arkitektoniske endringer da de tre tårnene fikk dagens barokke utforming.[1].

Under syvårskrigen (1756–1763) ble sannsynligvis kjellerrommene brukt som militært fengsel. Fram til 1802 var det fengselsceller i kjelleren på vesttårnet.

Etter 1802 kom slottet under eierskap av den prøyssiske stat under sekulariseringsprosessen[2], og sto siden til forfall. I 1815 ble nordtåren ødelagt av en større brann hvor bare ytterveggen gjensto.[3] I 1924 ble eierskapet overført til de lokale myndighetene og disse planla å bruke anlegget som et kultursenter.[3] I 1925 ble det renovert til et lokalt museum, festlokaler og ungdomsherberge[3]

På denne tiden ble det også klart at nordtårnet var det svakeste punktet i konstruksjonen, og dette ble støttet opp med barduner. vinteren 1931/32.[3] Etter 1925 ble imidlertid restaureringsarbeidene sterkt redusert.[1]

Schutzstaffel

rediger

Allerede i 1933 ble slottet besiktiget av Heinrich Himmler, Schutzstaffel (SS) sin leder, for å undersøke muligheten til å erverve slottet. Samtidig ble de første planer for ombygginger lagt.[2]

Fra 1934 ble slottet leid ut til SS fra de lokale myndighetene for 100 år til den symbolske prisen av én reichsmark i året.[2]

Stedet ble et SS-kultsted[4], og fungerte som SS-Führerschule («SS-lederskole») med navn SS-Schule Haus Wewelsburg.[2] Himmler hadde planer om å gjøre Wewelsburg til SS' fremste helligdom og kultsted.

I 1938 beordret Himmler at alle SS-ringene («Totenkopfringe») etter døde SS-soldater og -offiserer skulle returneres. Planen var at disse skulle oppbevares i en kiste i slottet, og slik symbolisere at de døde medlemmene fortsatt var med i SS.[5] Hvor de anslagsvis 11 500 etter andre verdenskrig er blitt av vites ikke.

Etter 1941 ble det utviklet planer om at stedet etter krigen skulle være et minnested som «Verdens midtpunkt».[3][bør utdypes]

Da Tysklands nederlag ble tydelig, beordret Himmler sturmbannführer Heinz Macher, sammen med 15 av sine menn, å sprenge Wewelsburg 31. mars 1945, bare to dager før den amerikanske 3. infanteridivisjon inntok området. Da Macher og hans menn gikk tom for eksplosiver, tok de i stedet i bruk stridsvognminer, men bare på det lite viktige sørøstre tårnet, vaktbygningen og SS-bygningen og disse ble fullstendig ødelagt.

Dagens bruk: museum og ungdomsherberge

rediger

Slottet ble restaurert i årene 1948/49, og gjenåpnet 29. juni 1950 som museum og ungdomsherberge. Det opprinnelige kjøkkenet ble ombygget til byens brannstasjon.

Slottet ble på 2000-tallet oppusset for døyt 70 millioner kroner[6], for å bli museum over overgrep begått av SS. Slottet har over tusen gjenstander utstilt. Opprettelsen av museet har skapt kontroverser da det regnes som hellig for nynazister.[6]

Slottet inneholder også et av Tysklands største ungdomsherberger, med 204 senger fordelt på 41 rom, vesentlig i østfløyen[7]

Referanser

rediger

Eksterne lenker

rediger