[go: up one dir, main page]
Wikipedia

Viktor Orbán

ungarsk politiker

Viktor Orbán (født 1963) er en ungarsk politiker. Han er landets statsminister fra 2010 og var også statsminister fra 1998 til 2002.

Viktor Orbán
FødtOrbán Viktor Mihály
31. mai 1963[1][2][3]Rediger på Wikidata (61 år)
Székesfehérvár (Folkerepublikken Ungarn)
BeskjeftigelseJurist, fotballspiller, advokat, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Ungarns statsministre (2010–)
  • Ungarns statsministre (1998–2002)
  • medlem av Ungarns nasjonalforsamling (1990–1994 legislative term, 1994–1998 legislative term, 1998–2002 legislative term, 2002–2006 legislative term, 2006–2010 legislative term, 2010–2014 legislative term, 2014–2018 legislative term, 2018–2022 legislative term, mandatperioden 2022–2026, 1990–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedTeleki Blanka gymnas og ungdomsskole (1977–1981)
Eötvös Loránd-universitetet (1981–1987) (studieretning: juss, akademisk grad: Juris Doctor)
Pembroke College (1989–1990) (avslutningsårsak: skole- eller studieavbrudd, studieretning: filosofi)
EktefelleAnikó Lévai (1986–)
FarGyőző Bálint Orbán
MorErzsébet Sípos
SøskenGyőző Orbán
Áron Orbán
BarnRáhel Orbán
Gáspár Orbán
Sára Orbán
Róza Orbán
Flóra Orbán
PartiFidesz (1988–)
NasjonalitetUngarn
Utmerkelser
17 oppføringer
Storkors av Sankt Gregor den stores orden (2004) (Budapest, deles ut av: Juliusz Janusz)
Sankt Stefan-prisen (2002)
HazteOir.org-prisen
Storkors av Ungarns fortjenstorden
Storkorset av Den nasjonale fortjenstorden (2001)
Franz Josef Strauss-prisen (2001) (München, deles ut av: Alfred Bayer)
Sankt Savas orden (2022) (Budapest, deles ut av: Porfirije Perić)[4]
Republikken Serbias orden (2022) (Beograd, deles ut av: Aleksandar Vučić)[5]
Order 8-September (2013) (deles ut av: Gjorge Ivanov)[6]
Ungarns fortjenstorden
Sankt Gregor den stores orden
Storfyrst Gediminas av Litauens orden
Dostyk-ordenen av første klasse
Ordenen fro heder og ære
Order of the Republika Srpska
Frankrikes nasjonale fortjenstorden
Kambodsjas orden
Nettstedwww.miniszterelnok.hu Rediger på Wikidata
Signatur
Viktor Orbáns signatur
Viktor Orbán på Commons

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Orbán ble født den 31. mai 1963 i Székesfehérvár og tilbragte barndommen i de nærliggende byene Alcsútdoboz og Felcsút. Han vokste opp i enkle kår på landsbygda i en lite intellektuelt eller kulturelt orientert familie.[7] I 1977 flyttet familien hans til Székesfehérvár. Han fullførte gymnasiet i 1981, og avtjente militærtjenesten mellom 1981 og 1982. Deretter studerte han jus ved Eötvös Loránduniversitetet i Budapest. Han tok juridisk embedseksamen i 1987 og skrev avsluttende oppgave om den polske fagforeningen Solidaritet.[7] I de følgende to årene bodde han i Szolnok, men pendlet til Budapest hvor han arbeidet i landbruks- og fødevareministeriet.

Han fikk stipend fra George Soros for å studere ved Oxford.[7]

Han var en begavet fotballspiller og han legger selv ikke skjul på at han som ung var en bølle og bråkmåker som gjerne brøt reglene. Han er gift med ungdomskjæresten og de har fem barn. Han er eller var eklært ateist.[7]

Politisk karriere

rediger

Orbán var en av grunnleggerne av det nasjonalkonservative partiet Fidesz (Ungarsk borgerforbund) som ble grunnlagt 30. mars 1988. Partiet skulle representere de unge og hadde den første tiden øvre aldersgrense 35 år. Den 16. juni 1989 talte Orbán, som da var studentleder, på Heltenes gate i anledning den nye begravelsen av Imre Nagy og andre nasjonale martyrer fra oppstanden mot de sovjetiske okkupantene i 1956. Han forlangte frie valg og at sovjetiske tropper ble trukket ut av landet. Han kritisterte de eldre talerne den dagen for å være for slappe. Talen var basert på manus som Orban leste opp fra. Talen ble møtt med stor nasjonal begeistring.[8][7] Sommeren 1989 deltok han i opposisjonens forhandlinger i forbindelse med en demokratisk maktovertagelse.

I 1990 ble han medlem av det ungarske parlamentet og fra 1993[9] leder av Fidesz. Partiet var opprinnelig del av venstreopposisjonen i parlamentet. Senere ble partiet omformet fra en radikal studentorganisasjon til et klart høyreorientert politisk parti under hans ledelse. Da sosialistene vant valget i 1994 angrep han regjeringen fra høyre.[7] I 1995 endret partiet navnet til Fidesz-MPP (unionen av unge demokrater / det ungarske borgerpartiet). Partiet vant parlamentsvalget i 1998 og Orbán ble statsminister. I mars 1999 underskrev han avtalen som gjorde Ungarn til medlem av NATO.[10]

Orbán var ved tiltredelsen, den yngste statsminister i Ungarns historie.

I 2018 sørget han for å flytte statuen av Imre Nagy fra et sentral sted foran parlamentet i Budapest, til et mindre sentralt sted. Kritikere hevder at dette er et ledd i en historieomskriving og for å pleie forholdet til Vladimir Putin.[11][12]

Central European University, etablert av George Soros i 1991, flyttet i 2019 størstedelen av virksomheten fra Budapest til Wien på grunn av press fra Orban.[13] Myndighetene i Ungarn krevde blant annet alle institusjoner med utenlandsk akkreditering også måtte drive tilsvarende utdanning i opphavslandet. Kritikerne hevdet at kravet var politisk motivert.[14] I august 2018 la CEU ned programmet i kjønnsforskning etter at Orbans regjering la ned forbud mot denne studieretningen.[15] I 2018 flyttet Soros sin Open Society Foundation til Berlin etter press fra regjeringen.[16]

Sommeren 2019 omorganiserte Orbán «1956-instituttet», et forskningssenter for oppstanden i 1956, slik at det kom under regjeringens kontroll. Alle de ti forskerne ved senteret sa opp.[17]

The Economist, et britisk tidsskrift, mener at Orbán har uthulet demokratiet i Ungarn slik at landet begynner å ligne på en ettpartistat. Ifølge the Economist har dette blant skjedd ved at de tre statsmaktene (utøvende, lovgivende og dømmende) har blitt «samordnet» og støtter hverandre i stedet for være uavhengige og kontrollere hverandre.[18]

På gangveien foran parlamentsbygget i Budapest sørget Orbán i 2020 for å liste opp navn på stedene avgitt ved Trianon-traktaten av 4. juni 1920. I Ungarn er det en utbredt følelse av dette er en historisk urett og er en følelse Orbán har holdt liv i og appellert til. Ungarske myndigheter har kritisert rumenske myndigheter for å det de mener er diskriminering av etniske ungarere i Romania. Fidesz, Orbans parti, heiste i 2013 Transilvania-ungarernes flagg på parlamentsbygget, flagget er forbudt i Romania.[19]

Ved valget våren 2022 fikk Fidesz 54 % oppslutning og fordi valgordningen favoriserer vinneren fikk partiet to tredjedeler av plassene i parlamentet.[7]

Koronavirusepidemien

rediger

I forbindelse med Koronaviruspandemien i 2019–2020 innførte Ungarn 30. mars 2020 en kriselov som gir statsministeren (Orbán) mulighet til å styre ved hjelp av dekreter uten å gå veien om parlamentet. Kriseloven gjelder på ubestemt tid og gir statsministeren rett til å oppheve eldre lover og endre straffeloven slik at alle som «forvrenger fakta» kan interneres. Statsministeren kan selv avgjøre hvor lenge kriseloven skal gjelde. Kritikere mener Ungarn med dette har tatt skrittet over i diktatur. Washington Post kaller det et stille statskupp.[20][21][22] The Economist beskriver på bakgrunn av dette situasjonen i Ungarn som nært diktatur.[23] The Telegraph beskriver Orbans regime som EUs første diktatur.[24] Foreign Policy skriver at Orbans unntakslov kan bli vanskelig å reversere.[25] Organisasjonen Freedom House mener at Ungarn er i en gråsone mellom demokrati og diktatur.[26] Anne Applebaum skriver kontroll med koronaviruset bare er et påskudd for å sikre seg mer makt.[27]

Andre verdenskrig og holocaust

rediger

I 1999 satte Orban i gang omarbeiding av Ungarn-paviljongen i Auschwitz. De foreslåtte endringene av paviljongen ville fremstille tyskerne som eneansvarlige for holocaust i Ungarn og hadde ifølge Randolph L. Braham som mål å rehabilitere Horthy-epoken. Forfattere som tidligere hadde blitt diskredittert som rasister og sjåvinister, ble særlig etter valgskredet i 2010 ble hyllet for fremstilling av landets nasjonale kultur.[28][29] Endringene skulle fokusere på de positive sidene ved jødisk liv i Ungarn. Planene ble lagt bort etter protester.[30] Før andre verdenskrig hadde Budapest et av de største jødiske samfunn i Europa. Per 2010 hadde byen omkring 100.000 jødiske innbyggere, knapt 10% av jødene i Europa.[31][32]

I 2014 sørget han for å sette opp et monument sentralt i Budapest over «ofre for den tyske invasjonen i 1944». Kritikerne sier at Orban forsøker å fremstille Ungarn som uskyldig og dermed tilsløre myndighetenes medvirkning til Holocaust der 437 000 av landets borgere ble deportert og drept. Holocaust-museet i Budapest blir også kritisert for å nedtone myndighetenes rolle.[33][34] Ágnes Heller, som overlevde Holocaust, men mistet store deler av familien, har vært en av Orbans tydeligste kritikere.[35] Heller mente at han bruker antisemittisme for å oppnå politisk gevinst og at han bygger ned demokratiet i Ungarn for å sikre sin egen makt.[36][37]

Miklós Horthys levninger ble i 1993 flyttet fra Portugal til Horthys fødeby i Ungarn, med støtte fra daværende statsminister József Antall. Viktor Orbáns parti Fidesz og det liberale partiet SzDSz var motstandere av seremonien ved gjenbegravelsen av Horthy. I 2017 sa Orbán at Horthy var en eksepsjonell statsmann.[38]

George Soros og antisemittisme

rediger

Orbán blir beskyldt for å utnytte antisemittisme for å oppnå politisk gevinst.[39] I 2017–2018 drev Orbán en omfattende kampanje mot George Soros, en mangemillionær av jødisk herkomst og født i Ungarn hvor han overlevde holocaust. Kampanjen besto blant annet av en rekke plakater med slagord mot Soros[40][41] og beskrives som antisemittisk.[42][43][44] Ifølge New York Times skal bildene av Soros brukt i kampanjen ha blitt manipulert slik at nesen fremsto lengre.[45] Soros betalte for den unge, da mer liberale Orbans utdanning ved Oxford i 1989[46][47] og støttet Orbans regjering økonomisk for å rydde opp i forurensing i landet.[48] Regjeringen finansierte i 2015 et monument over den antisemittiske politikeren Bálint Hóman.[49] I 2010 leide Orban inn de amerikanske PR-rådgiverne George Birnbaum og Arthur Finkelstein for å lage en kampanje særlig mot Soros. Birnbaum og Finkelstein, som hadde arbeidet for Richard Nixon og Ronald Reagan, er selv av jødisk herkomst. Orbans kjente angrep på Soros baserer seg på klassiske antisemittiske forestillinger om listige og mektige internasjonale jødekapitalister. Slik anti-Soros retorikk gjenbrukes av antisemitter og høyreradikale i mange land. Orban har tatt i bruk betegnelser om etniske grupper brukt av nazistene, noe som skapte mye bråk i Ungarn og førte til at Orbans jødiske medarbeidere trakk seg.[7]

Politiske standpunkter

rediger

Under forhandlingene om EUs østutvidelse forlangte Orbán i en tale i EU-parlamentet i 2002 at Tsjekkia og Slovakia måtte erklære Beneš-dekretene, som var grunnlaget for den etniske rensningen av etniske tyskere og etniske ungarere (madjarer) fra disse landene, for ugyldige, før de kunne bli innvilget EU-medlemskap.[50][51][52] EU etterkom ikke kravet.

I en tale i den rumenske byen Baile Tusnad i juli 2022 uttalte Orban at han ikke ønsket å bli et land av blandet rase, land der slikt skjer er ikke lenger nasjoner ifølge Orban. Uttalelsen ble skarpt kritisert og hans langvarige medarbeider Zsuzsa Hegedüs gikk av i protest. Hegedüs kalte talen nazist-prat som var Joseph Goebbels verdig. Romanias utenriksminister Bogdan Aurescu kalte uttalelsene uakseptable og Luxembourgs utenriksminister fordømte uttalelsene på det sterkeste.[53][54][55]

Den østerrikske statsviteren Hans-Georg Heinrich mener at Orbán ikke er tilhenger av noen fast ideologi og at han ikke formidler noe klart bilde av hvordan Ungarn bør være i fremtiden. Ifølge Heinrich er ideologi bare Orbán et middel til å beholde makten. På 2010-tallet var Orbáns holdning preget av: Orden med klare hierarkier i samfunnet; maskuline verdier; stabilitet; nasjonal uavhengighet; etno-nasjonalisme; sterkt lederskap og styrte markeder. Orbán omfavnet liberalisme da han var studentleder i opposisjon til kommunistregimet og ble i 1992 valgt til nestleder i Den liberale internasjonale. Etter valgnederlaget i 1994 trakk Orbán partiet Fidesz i en nasjonalistisk retning. Fra 2010 har Orbán fremmet det han kaller «illiberalt demokrati» som innebærer at de liberale ikke vinner valg: For Orbán gir demokrati mening bare når de «riktige» vinner frem, det vil si konservative politikere. Han har selv avvist påstander om at regimet er autoritært og at det kan være fungerende demokrati selv om liberale ikke vinner.[38]

Han har fremstilt Ungarn som det kristne Europas forsvarer mot en forestilt islamsk trussel. Sosiologen Gyula Tellér har underbygget Fidesz' og Orbáns antakelse at de siste restene av Janos Kádárs regime fortsatt finnes og må rives opp med roten for å skape fremskritt i Ungarn. Dette innebærer blant annet forestilling om at de tidligere kommunistene har invitert utenlandske investorer som landet har blitt avhengig av. Med «investor» siktes det i hovedsak til George Soros.[38]

Under Russlands invasjon av Ukraina 2023 avsto han fra å kritisere Russland. Han motsatte seg våpenhjelp til forsvar av Ukraina og hevdet av slik hjelp ville gjøre 3. verdenskrig mer sannsynlig.[56]

Æresbevisninger

rediger

Han har fått Freedom Award av American Enterprise Institute og New Atlantic Initiative (2001), storkorset av den nasjonale fortjenstorden i Ungarn (2001), Förderpreis Soziale Marktwirtschaft (2002) og Mérite Européen-prisen (2004).

Referanser

rediger
  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Viktor Orban, Munzinger IBA 00000021542, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id orban-viktor, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ balkans.aljazeera.net[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ abouthungary.hu[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.slobodnaevropa.mk[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b c d e f g h Reinertsen, Av Maria Berg; Journalist. «Viktor Orbáns ferd fra regional urokråke til global maktspiller». Morgenbladet (på norsk). Besøkt 3. november 2022. 
  8. ^ Traub, James (31. oktober 2015). «The Regression of Viktor Orban». Foreign Policy (på engelsk). Besøkt 15. august 2019. «Orban made his name in Hungary when, as a young lawyer and activist, he spoke at an immense rally in 1989 celebrating the reburial of Imre Nagy, the hero of the country’s 1956 failed uprising against the Soviets who was later executed for treason. Orban thrilled Hungarians by demanding that the Soviet Union withdraw from his country. Several months later, in one of the first signs of the exhaustion of the empire, the Soviets did just that. Hungary had one of the smoothest and least painful transitions to democracy in Eastern Europe. If the country had a single iconic moment of liberation, it was Orban who delivered it.» 
  9. ^ Victor Orbans internettside Arkivert 12. april 2012 hos Wayback Machine. Besøkt 31.03.12
  10. ^ «EXPANDING ALLIANCE: THE OVERVIEW; Poland, Hungary and the Czechs Join NATO». New York Times. 13. mars 1999. 
  11. ^ «Hungary removes uprising hero's statue». BBC News (på engelsk). 28. desember 2018. Besøkt 15. august 2019. «The Nagy statue is being moved to Jaszai Mari Square, a northern location away from the parliament building. Some critics accuse Prime Minister Viktor Orban's nationalist government of revising the country's history.» 
  12. ^ «Hungary removes statue of anti-Soviet icon Imre Nagy | DW | 29.12.2018». DW.COM (på engelsk). 29. desember 2018. Besøkt 15. august 2019. «Prime Minister Viktor Orban has come under fire for the removal of a statue of a politician executed by the Soviet Union in the 1950s. Opposition parties accuse Orban's right-wing government of historical revisionism.» 
  13. ^ «The Central European University is moving to Vienna». The Economist. 5. desember 2018. ISSN 0013-0613. Besøkt 15. august 2019. «FOLLOWING AN 18-month legal war of attrition between the Central European University (CEU), founded by the philanthropist George Soros, and his arch-enemy, Hungary’s prime minister Viktor Orban, CEU has thrown in the towel. On December 3rd the university said it will relocate its American-accredited programmes, the bulk of its operation, from Budapest to Vienna from September 2019.» 
  14. ^ Abbott, Alison (26. oktober 2017). «Efforts to save leading Hungarian university hit hurdle». Nature News. 7677 (på engelsk). 550: 442. doi:10.1038/nature.2017.22855. Besøkt 15. august 2019. «In April, the Hungarian government unexpectedly amended its higher-education law to require that all foreign-accredited universities there had to operate as higher-education institutes in their countries of origin by 1 January 2018. The change drew protests and was widely believed to be politically motivated. Critics saw it as an attack on billionaire philanthropist George Soros, who founded the university in 1991 and has openly criticized Hungary’s strict refugee policies.» 
  15. ^ Abbott, Alison (26. oktober 2018). «Embattled university switches countries in the face of controversial law». Nature (på engelsk). doi:10.1038/d41586-018-07215-1. Besøkt 15. august 2019. «In August, one US-accredited CEU course was forced to close following a government ban on gender-studies programmes at Hungarian universities.» 
  16. ^ Donadio, Rachel (15. mai 2018). «How Hungary Ran George Soros Out of Town». The Atlantic (på engelsk). Besøkt 15. august 2019. «Orbán, whose right-wing, increasingly authoritarian Fidesz party secured another term in Hungary’s national elections last month, has for years been waging an escalating war against Soros. The billionaire financier and philanthropist survived Nazi-occupied Hungary as a boy, and his foundation has been funding civil-society initiatives in Hungary and across Eastern Europe since before the end of the Cold War, as well as programs in Hungary and across Europe aimed at supporting immigrants. It’s the immigration programs that have riled up Orbán. Ever since the migration crisis of 2015, Fidesz has been depicting the nation and Europe as besieged by foreigners. Before the elections, Fidesz spent millions on ad campaigns Open Society called anti-Semitic, including a doctored image of Soros with his arms around opposition leaders who are taking wire cutters to the border fence.» 
  17. ^ Walker, Shaun (16. juni 2019). «Hungarians remember Imre Nagy, hero of '56, as Orban tightens grip». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 15. august 2019. «The anniversary of the reburial also coincided with a move by Orbán’s government against the 1956 Institute, a group of historians working on the communist period in Hungary, which is being folded into a government-created institute, Veritas.» 
  18. ^ «How Viktor Orban hollowed out Hungary’s democracy». The Economist. 29. august 2019. ISSN 0013-0613. Besøkt 31. august 2019. «Viktor Orban, the prime minister of Hungary, has other ideas. In the place of such strife, he and his colleagues in Fidesz, the governing party, have over the past nine years sought to align the executive, legislative and judicial powers of the state. Those branches now buttress each other and Fidesz—sometimes unobtrusively, sometimes blatantly. Mr Orban refers to the result of these efforts as the “system of national co-operation”. He used to speak more openly of an “illiberal democracy”.» 
  19. ^ Financial Times, 6. juni. 2020, s.2.
  20. ^ Bociurkiw, Michael (3. april 2020). «Hungarian leader's outrageous power grab». CNN. Besøkt 11. mai 2020. «Nowhere is the grab for unchecked power more egregious than in Hungary. (Michael Bociurkiw is a global affairs analyst and a former spokesman for the Organization for Security and Cooperation in Europe)» 
  21. ^ «From Orban to Kaczynski, Wannabe Autocrats Love the Pandemic». Washington Post. 31. mars 2020. Arkivert fra originalen 6. juni 2020. Besøkt 11. mai 2020. «It lets Orban rule by decree, and without any time limit whatsoever. Jaw-dropping in its brazenness, the new law also allows Orban to suspend any previous law he doesn’t like and changes the criminal code so that Orban’s government can imprison anybody who in its opinion “distorts” facts. In effect, it’s a silent coup d’etat that leaves Orban’s power completely unchecked.» 
  22. ^ Reinertsen, Maria Berg (2. april 2020). «Fikk EU akkurat sitt første diktatur?». morgenbladet.no. Besøkt 11. mai 2020. 
  23. ^ «How Hungary’s leader, Viktor Orban, gets away with it». The Economist. 2. april 2020. ISSN 0013-0613. Besøkt 11. mai 2020. «He takes near-dictatorial powers, while the EU does nothing...In 2013 he told an interviewer: “In a crisis, you don’t need governance by institutions.” Again, he has followed through. A law enacted on March 30th means Mr Orban can rule by decree—bypassing parliament—until the coronavirus crisis is over. In films the villain is thwarted after revealing his hand.» 
  24. ^ Kelly, Ben (31. mars 2020). «If the EU cannot rein in Hungary's dictator Viktor Orban, it will rot from the inside». The Telegraph (på engelsk). ISSN 0307-1235. Besøkt 11. mai 2020. «It’s official, the European Union has its first dictatorship. This is an existential threat and it could not have come at a worse time. Nonetheless, the EU must deal with this decisively. While the whole of Europe is distracted by the pandemic, Viktor Orban has forced through emergency powers that allow him to ‘rule by decree’.» 
  25. ^ Quinn, Colm. «Hungary’s Orban Given Power to Rule By Decree With No End Date». Foreign Policy (på engelsk). Besøkt 11. mai 2020. 
  26. ^ «Dropping the Democratic Facade». Freedom House (på engelsk). Besøkt 12. mai 2020. «The 2020 adoption of an emergency law that allows the government to rule by decree indefinitely has further exposed the undemocratic character of Orbán’s regime. Hungary’s decline has been the most precipitous ever tracked in Nations in Transit; it was one of the three democratic frontrunners as of 2005, but in 2020 it became the first country to descend by two regime categories and leave the group of democracies entirely.» 
  27. ^ Applebaum, Anne (3. april 2020). «Creeping Authoritarianism Has Finally Prevailed». The Atlantic (på engelsk). Besøkt 12. mai 2020. 
  28. ^ Braham, R. L. (1999). An assault on historical memory: Hungarian nationalists and the Holocaust. East European Quarterly, 33(4), 411–426.
  29. ^ Braham, R. L., & Hanebrink, P. (2020). The Holocaust in Hungary: A Critical Analysis. Holocaust and Genocide Studies, 34(1), 1–17.
  30. ^ Shafir, Michael (2002): Between Denial and “Comparative Trivialization”: Holocaust Negationism in Post-Communist East Central Europe. Jerusalem: Vidal Sassoon International Center for the Study of Antisemitism, ACTA, No. 19, 2002, 84 pp.
  31. ^ Mars, Leonard (1. mai 2001). «Is There a Religious Revival among Hungarian Jews Today?». Journal of Contemporary Religion. 2. 16: 227–238. ISSN 1353-7903. doi:10.1080/13537900120040681. Besøkt 3. november 2022. 
  32. ^ «Europe's Jewish population has dropped 60% in last 50 years». the Guardian (på engelsk). 25. oktober 2020. Besøkt 3. november 2022. 
  33. ^ «House of Fates: Hungary’s controversial Holocaust museum». www.cnn.com (på engelsk). Besøkt 15. august 2019. «But the project has all but ground to a halt amid concerns from leading Holocaust scholars that the House of Fates will downplay Hungary's role in the deportation and persecution of Jews. Then there’s the German Occupation Memorial erected in 2014, which features the Archangel Gabriel being attacked by an eagle — something critics have said falsely depicts Hungary as the passive victim of Nazi occupation.» 
  34. ^ «Hungary’s Viktor Orban and the rewriting of history». Financial Times (på engelsk). 25. juli 2019. Besøkt 15. august 2019. 
  35. ^ «Renowned Hungarian philosopher Agnes Heller dies at 90 | DW | 20.07.2019». Deutsche Welle (på engelsk). 20. juli 2019. Besøkt 15. august 2019. «Agnes Heller, a dissident under Hungary's communist regime, was a fierce critic of current Prime Minister Viktor Orban and his nationalist politics. The Holocaust survivor lost most of her family in concentration camps.» 
  36. ^ Kingsley, Patrick (14. mai 2019). «A Friend to Israel, and to Bigots: Viktor Orban’s ‘Double Game’ on Anti-Semitism». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 3. oktober 2019. «For Agnes Heller, a Hungarian philosopher and Holocaust survivor, the quest for political hegemony explains not just Mr. Orban’s approach to anti-Semitism, but also his steady dismantling of Hungarian democracy.» 
  37. ^ Genzlinger, Neil (30. juli 2019). «Agnes Heller, 90, Hungarian Philosopher and Outspoken Dissident, Is Dead». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 3. oktober 2019. 
  38. ^ a b c Heinrich Hans-Georg (2019): From Horthy to Orban: Neo-Authoritarianism in Hungary. I Jerzy J. Wiatr, red., New Authoritarianism: Challenges to Democracy in the 21st century, Opladen-Berlin-Toronto: Barbara Budrich Publishers: 100–128.
  39. ^ Forman, Ira (14. desember 2018). «Viktor Orbán Is Exploiting Anti-Semitism». The Atlantic (på engelsk). Besøkt 15. august 2019. «From using anti-Semitic tropes to demonize George Soros to praising Miklós Horthy—the regent who presided over the murder of Jews during World War II—to seeking to honor the notorious World War II–era anti-Semite Bálint Hóman, Orbán, the self-styled defender of Christian Europe, has shown himself willing to tap into this hatred to score political points.» 
  40. ^ McAuley, James (9. april 2018). «Viktor Orban, after soaring to reelection win in Hungary, to target George Soros and NGOs». Washington Post (på engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 12. mai 2018. 
  41. ^ https://www.washingtonpost.com/world/europe/once-fringe-soros-conspiracy-theory-takes-center-stage-in-hungarian-election/2018/03/17/f0a1d5ae-2601-11e8-a227-fd2b009466bc_story.html
  42. ^ Colborne, Michael (9. april 2018). «Orban Blamed All of Hungary's Problems on a Jew – and Won, Big Time». Haaretz (på engelsk). Besøkt 12. mai 2018. 
  43. ^ «Anti-Semitism in Europe is back, and some blame recent refugees for fuelling it | CBC News». CBC (på engelsk). Besøkt 12. mai 2018. 
  44. ^ Szego, Julie (14. april 2018). «Anti-Semitism rears its ugly head once more». The Sydney Morning Herald (på engelsk). Besøkt 12. mai 2018. 
  45. ^ «Opinion | How Democracy Became the Enemy». The New York Times (på engelsk). 6. april 2018. ISSN 0362-4331. Besøkt 12. mai 2018. 
  46. ^ «Soros's Foundation May Exit Hungary as Orban Purges Civil Groups». Bloomberg.com (på engelsk). 19. april 2018. Besøkt 12. mai 2018. 
  47. ^ Speck, Ulrich (18. april 2018). «Orbans Provokationen | NZZ». Neue Zürcher Zeitung (på tysk). ISSN 0376-6829. Besøkt 12. mai 2018. 
  48. ^ Walker, Shaun (22. juni 2017). «'A useful punching bag': why Hungary's Viktor Orbán has turned on George Soros». the Guardian (på engelsk). Besøkt 12. mai 2018. 
  49. ^ «Why is Hungary building a statue of a World War II-era anti-Semitic politician?». Washington Post. 14. desember 2015. «Despite the funding from the Justice Ministry, Orban's government isn't directly behind the planned statue. Instead, a private group called the Balint Homan Foundation proposed the statue and gathered funding for it. Notably, Agence France Presse reports, that group includes a number of individuals linked to the far right Jobbik party – a political movement with ties to anti-Semitic groups that has helped push Orban's ruling Fidesz party further to the right.» 
  50. ^ Voice, European (27. februar 2002). «Visegrad summit cancelled as Orbán salts war wounds». POLITICO. Besøkt 22. mai 2020. «A row erupted after Hungary's premier Viktor Orbán told MEPs the post-war 'Benes decrees' violate the political criteria for joining the Union. The laws led to the expulsion of 30,000 ethnic Hungarians from current-day Slovakia and 2.5 million Sudeten Germans from what is now Czech territory in 1945–6.» 
  51. ^ Fisher, Ian (27. februar 2002). «Czech Decrees, Dating to 40's, Divide Europe». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 22. mai 2020. «Hungarian Prime Min Viktor Orban calls for repeal of decrees issued by Edvard Benes, Czechoslovakia's postwar president, allowing for» 
  52. ^ Simon, J. (2003). Hungary and NATO: Problems in civil-military relations. Rowman & Littlefield Publishers.
  53. ^ Welle (www.dw.com), Deutsche. «EU fallout grows over Orban's 'openly racist' words | DW | 31.07.2022». DW.COM (på engelsk). Besøkt 6. august 2022. 
  54. ^ Welle (www.dw.com), Deutsche. «Orban's 'pure Nazi' speech triggers political earthquake | DW | 27.07.2022». DW.COM (på engelsk). Besøkt 6. august 2022. 
  55. ^ «Hungary PM Viktor Orban adviser Hegedus resigns over 'pure Nazi' speech». BBC News (på engelsk). 27. juli 2022. Besøkt 6. august 2022. 
  56. ^ Viktor Orban advarer om at vestlig militærhjelp til Ukraina gjør tredje verdenskrig mer sannsynlig, ABC Nyheter, 31. mars 2023

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Viktor_Orbán&oldid=24777332»