Vegetasjon
Vegetasjon er samfunnet av alle plantearter, eller plantebestanden, innen et bestemt område.
Alle planter stiller krav til voksestedet. Noen vokser på tørre steder, andre på fuktige steder eller i vann. Derfor kan plantebestandene deles opp i ulike vegetasjonstyper.
Naturtyper
redigerHver naturtype har sin spesielle eller særegne vegetasjon. Det finnes mange naturtyper, de viktigste er:
Norske vegetasjonsgrupper
redigerVegetasjonstypene kan igjen deles i mindre enheter. Det vanlige er å dele de inn i tre nivåer, «grupper», «typer» og «utforminger».
Bokstavkoder er hentet fra boken, Vegetasjonstyper i Norge.[1]
- Skogvegetasjon
- A – Lav/mose- og lyngskogvegetasjon
- B – Lavurtskogvegetasjon
- C – Storbregne- og høystaudeskogvegetasjon
- D – Edelløvskogvegetasjon
- E – Sumpkratt- og sumpskogvegetasjon
- Ikke tresatt vegetasjon pa fastmark
- F – Rasmark- berg- og kantvegetasjon
- G – Kulturbetinget engvegetasjon
- H – Kystlyngheivegetasjon
- I – Kulturmarksvegetasjon
- Myr- og kildevegetasjon
- J – Ombrotrof myrvegetasjon
- K – Fattigmyrvegetasjon
- L – Intermediær myrvegetasjon
- M – Rikmyrvegetasjon
- N – Kilde- og sigvegetasjon
- Vannkant- vann- og flommarksvegetasjon
- O – Vannkantvegetasjon
- P – Vannvegetasjon
- Q – Elveer-pionervegetasjon (flommarksvegetasjon)
- Fjellvegetasjon
- R – Rabbevegetasjon
- S – Lesidevegetasjon
- T – Snøleievegetasjon
- Havstrandvegetasjon
- U – Undervanns- strandeng- og strandsumpvegetasjon
- V – Ustabil drift- og sandstrandvegetasjon
- W – Etablert sanddynevegetasjon
- X – Strandberg og kystnær fuglegjødslet vegetasjon
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Fremstad, Eli. 1997.
Kilder
rediger- Fremstad, Eli. 1997. Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte 12, Norsk institutt for naturforskning. ISBN 82-426-0784-2. 279 sider.